Bare ved å vanne ut virkeligheten kan den bli mer troverdig, mener Michael Dobbs, mannen bak House of Cards. Denne uken møtte han den norske medievirkeligheten under Nordiske Mediedager.
«You take reality and water it down»
BERGEN/NORDISKE MEDIEDAGER
Michael Dobbs ble jevnlig kjeftet huden full av Margaret Thatcher. Nylig var han på Nordiske Mediedager i Bergen og fortalte om knuste ambisjoner, nådeløse politiske prosesser og sterke karakterer. Slikt blir det TV-serie av.
– My life’s been a series of cock-ups, sier Michael Dobbs til 700 deltakere på årets Nordiske Mediedager. Det er disse cock-upsene som er skyld i at du kan streame Kevin Spacey inn i stuen din som Frank Underwood eller se Ian Richardson som Francis Urquhart i BBCs serie fra 1990. Karakterer med totale mangler på skrupler, grenseløse ambisjoner og totalt fravær av moral, er begge sprunget ut av bøkene Dobbs skrev mens han ennå var stabssjef for Thatcher.
Michael Dobbs er opphavet til det som har blitt fenomenet House of Cards. Dobbs skrev den første boken med det nå velkjente korthuset som boktittel i 1989, og boken forteller om Francis Urquharts kamp om statsministerstolen i Storbritannia. Skittent spill, utpressing og ryggdolking er Urquharts valg av våpen for å klatre i det britiske parlamentet, og med Dobbs egen bakgrunn i politikken fremstår spillet og detaljene svært naturtro. Men realismen, ifølge Dobbs, kommer fra å vanne ut virkeligheten.
– You take reality and water it down. Only in doing this, reality becomes credible.
Virkeligheten er for ekstrem, skal vi tro Dobbs; hadde han skrevet om hvordan politikere virkelig oppfører seg hadde ingen trodd på det. For å gjøre virkeligheten troverdig må den vannes ut og gjøres mildere.
Virkeligheten er sentral på flere måter i House of Cards. Et av de mest gjennomgående temaene i bøkene, BBC-serien og nå Netflix sin siste versjon er hvordan politikernes naivitet og opprinnelig noble ambisjoner knuses og ødelegges av det etablerte systemet de trer inn i. Virkelighetens harde realiteter knekker de en gang rosverdige intensjonene for å gå inn i politikken, og Dobbs har sett det med egne øyne, gang på gang. Med sin lange fartstid som politiker forteller Dobbs at man jevnlig må ta valg basert på utelukkende dårlige alternativer.
– Which wrong path do you take?
Dette er sentralt i House of Cards; maktens maskineri er alltid i bevegelse og valgene tilgjengelig alltid begrenset.
Historien om Frank Underwood i den amerikanske kongressen avviker ofte fra Francis Urquharts kamp om statsministerposten i England, men det skitne spillet om maktposisjoner og ambisjoner som knuses er hele tiden felles. Det er dette Dobbs hevder er grunnen til at House of Cards er relevant også om 25 år, fordi vi alltid vil ha tvilsomme ledere og samtidig la oss fascinere av deres spill.
Dobbs avslører avslutningsvis at vi neppe må vente lenger enn februar 2014 før sesong 2 er tilgjengelig. Og får Dobbs det som han vil blir dette i likhet med første sesong heller ikke en oppvisning i håp og medmenneskelighet. House of Cards blir ofte omtalt som den mørke og dystre versjonen av West Wing, og Michael Dobbs er den første til å si seg enig.
– West Wing is full of nice guys and girls. Urgh.
«You take reality and water it down»
Bare ved å vanne ut virkeligheten kan den bli mer troverdig, mener Michael Dobbs, mannen bak House of Cards. Denne uken møtte han den norske medievirkeligheten under Nordiske Mediedager.
BERGEN/NORDISKE MEDIEDAGER
Michael Dobbs ble jevnlig kjeftet huden full av Margaret Thatcher. Nylig var han på Nordiske Mediedager i Bergen og fortalte om knuste ambisjoner, nådeløse politiske prosesser og sterke karakterer. Slikt blir det TV-serie av.
– My life’s been a series of cock-ups, sier Michael Dobbs til 700 deltakere på årets Nordiske Mediedager. Det er disse cock-upsene som er skyld i at du kan streame Kevin Spacey inn i stuen din som Frank Underwood eller se Ian Richardson som Francis Urquhart i BBCs serie fra 1990. Karakterer med totale mangler på skrupler, grenseløse ambisjoner og totalt fravær av moral, er begge sprunget ut av bøkene Dobbs skrev mens han ennå var stabssjef for Thatcher.
Michael Dobbs er opphavet til det som har blitt fenomenet House of Cards. Dobbs skrev den første boken med det nå velkjente korthuset som boktittel i 1989, og boken forteller om Francis Urquharts kamp om statsministerstolen i Storbritannia. Skittent spill, utpressing og ryggdolking er Urquharts valg av våpen for å klatre i det britiske parlamentet, og med Dobbs egen bakgrunn i politikken fremstår spillet og detaljene svært naturtro. Men realismen, ifølge Dobbs, kommer fra å vanne ut virkeligheten.
– You take reality and water it down. Only in doing this, reality becomes credible.
Virkeligheten er for ekstrem, skal vi tro Dobbs; hadde han skrevet om hvordan politikere virkelig oppfører seg hadde ingen trodd på det. For å gjøre virkeligheten troverdig må den vannes ut og gjøres mildere.
Virkeligheten er sentral på flere måter i House of Cards. Et av de mest gjennomgående temaene i bøkene, BBC-serien og nå Netflix sin siste versjon er hvordan politikernes naivitet og opprinnelig noble ambisjoner knuses og ødelegges av det etablerte systemet de trer inn i. Virkelighetens harde realiteter knekker de en gang rosverdige intensjonene for å gå inn i politikken, og Dobbs har sett det med egne øyne, gang på gang. Med sin lange fartstid som politiker forteller Dobbs at man jevnlig må ta valg basert på utelukkende dårlige alternativer.
– Which wrong path do you take?
Dette er sentralt i House of Cards; maktens maskineri er alltid i bevegelse og valgene tilgjengelig alltid begrenset.
Historien om Frank Underwood i den amerikanske kongressen avviker ofte fra Francis Urquharts kamp om statsministerposten i England, men det skitne spillet om maktposisjoner og ambisjoner som knuses er hele tiden felles. Det er dette Dobbs hevder er grunnen til at House of Cards er relevant også om 25 år, fordi vi alltid vil ha tvilsomme ledere og samtidig la oss fascinere av deres spill.
Dobbs avslører avslutningsvis at vi neppe må vente lenger enn februar 2014 før sesong 2 er tilgjengelig. Og får Dobbs det som han vil blir dette i likhet med første sesong heller ikke en oppvisning i håp og medmenneskelighet. House of Cards blir ofte omtalt som den mørke og dystre versjonen av West Wing, og Michael Dobbs er den første til å si seg enig.
– West Wing is full of nice guys and girls. Urgh.
Les også
- Fem gjeve nominasjoner til «Ibelin».
- Oftebro og Øverbye fronter «Bolivia-saken».
- – Hverken KUD eller Næringsdepartementet er rigget for å håndtere insentivordningen. (+)
- Nordens største animasjonsfestival med nytt program.
- «Elskling« ruver øverst på kinotoppen.
- Prix Europa til norsk dramaserie og dokumentar.
- All verdens diamanter.
- Høydepunkter på BIFFs jubileumsutgave.
- Årets svenske kinofenomen med sterk åpning i Norge.
- Tre norske filmer til hovedkonkurransen på Cinekid.
Legg igjen en kommentar