Skrevet av Kristin Sævig og Sigrun Stenseth (som begge er tilknyttet Den norske dokumentarfilmfestivalen). Alle fotos: Fredrik Arnesen, Haakon Stensrud, Marius Dalseg og Synne Lykkebø Hafsaas.

Dokfilm Dag 4

Lørdag hadde flere gode filmer på programmet. Blant annet hadde filmen Magnus-en vårdag premiere. Her følger vi Magnus Lilleberg på en intimreise inn i hverdagen hans som heroinist i hovedstaden. Han filmer seg selv med sitt håndholdte kamera og beskriver en tøff virkelighet. Filmen fikk sterke reaksjoner fra publikum.

Marius var tilstede på festivalen etter å ha fått crowdfundet inn nok penger til flybillett blant folk som ville hjelpe. På et døgn klarte han å samle inn 13000 kr som fikk dekket på reise og opphold under festialen.

-Det er veldig hyggelig å være her, sa Marius under visningen.

På ettermiddagen var det klart for visning av regissør Kari Anne Moes dokumentar Til Ungdommen. Flere ivrige festivalgjengere tok turen for å få med seg filmen på Samfunnshuset.

-Jeg ville lage en film om ungdomspartier ettersom jeg synes de har et fantastisk engasjement. I tillegg var jeg også veldig engasjert i politikken da jeg var ung, forteller regissøren.

– Da 22.juli skjedde midt i  produksjonen var jeg helt sikker på at jeg ville fortsette med filmingen, men beholde roen og huske på hva filmen handlet om. Det var ungdommen jeg ville ha frem og fortelle deres historie.

Endelig lørdag!

Festivalens siste dag hadde mye på programmet, blant annet den store lørdagsfesten som er at av høydepunktene i løpet av uken.

-Det er bare veldig gøy, vi klarer ikke helt å forklare det, sier festivalgjengerne Marte Lie og Maren Aas Nakken. De to jentene har vært på Dokfilm de siste årene.

-Lørdagsfesten har en helt spesiell stemning hvor alle på festivalen samles til en siste fest og avslutter festivalen på en skikkelig måte. Det er så hyggelig å treffe gamle studenter og andre kjente.

Festivalens vinnere

Lørdagen bydde også på prisutdeling hvor vinnerene av de tradisjonrike prisene ble kjent.

Vinneren av årets dokumentarfilm gikk i år til filmen De Andre.

Regissør, Margreth Olin forteller i sin film om ungdommer som kjemper for og beholde livshåpet. Unge asylsøkerer i Norge som vil bli, men som blir sendt tilbake der de kommer fra etter fylte 18 år. Det er en sterk og nær film som kan være svært provoserende til tider. Den setter spørsmåltegn ved hva som skjer når vi bryter etiske grunnprinsipp.

I juryen for beste dokumentarfilm satt juryleder Egil Ødegård, Stina Gardell og Ulrik Eriksen. Dette sier de om vinnerfilmen:

«Årets vinner er en fantastisk fin og sterk skildring som med små, skjøre visuelle grep forsterker og hever fortellingen slik at det virkelig merkes. I en tid der det er så vanskelig å se individene bak medienes skildring av unge innvandrere, klarer filmskaperen å nå frem til oss med sterke, intime møter med helt bestemte og egenartete individer, og får oss slik til å se dem med øyne som gjør at vi ønsker å være med dem. Det er en usedvanlig viktig historie, men også en usedvanlig gjennomført film, filmatisk sett.»

Filmen Magnus – en vårdag, regissert av Magnus Lilleberg, fikk hederlig omtale av juryen.

«Hederlig omtale går til et bemerkelsesverdig intimt og ubehagelig innsyn i en dag i livet til en heroinist. Det er et selvportrett som ved hjelp av et nakent og intimt fortellergrep når frem til mennesket, et menneske vi blir glad i, fanget i en ond sirkel.»

Også filmen Dagbok fra revolusjonen, regissert av Nizam Najjar, fikk skryt.

«I tøff konkurranse med årets vinner, vil vi trekke frem en sterk og modig fortelling om en mann som oppsøker sitt fødeland med sitt kamera midt i en blodig konflikt. Det er en film som makter å komme inn på innsiden av en farlig motstandskamp både under selve trefningene, og etter, når revolusjonens gode hensikter kommer i konflikt med seierherrenes egne interesser. Filmen gjør oss kjent med et rikt persongalleri, men filmskaperen makter hele tiden å balansere det personlige engasjementet med en kritisk distanse, ikke minst på vegne av kvinnene i Libya, som viser seg å ha få andre støttespillere.»

Beste studentproduksjon

I juryen for beste studentproduksjon satt juryleder Svein Bæren, Hilde Korsæth og Tone Andersen.

Årets studentproduksjon gikk til filmen Tilbake, regissert av Kristin Dahlen Rogstad.

Filmen følger tre demente pasienter på et pleiehjem og deres nærmeste. I løpet av 29 minutter blir vi også med på en reise tilbake i livene deres. Selv om emnet er trist, skildrer filmen både varme og overraskende mye humor. Filmen får oss til å reflektere over hvor skjørt livet er. Filmen har en klassisk observerende form og er stilsikkert og rolig fortalt.

Filmskaperne, tross sin unge alder, viser stor modenhet og nærmer seg et vanskelig tema på en respektfull og nennsom måte.

Juryen ville særlig berømme fotograferingen i filmen og likedan formgrepet, hvor bruk av bilder og musikk spilles baklengs, for å minne oss om tida som har gått. Juryen er samstemte i at filmen Tilbake er årets Studentproduksjon.

«Vi har gjennom 22 filmer tatt en spennende reise over både hele Norge og i utlandet. Filmene tar for seg vidt spekter av tema. Vi har møtt forelskelsen og kjærligheten,  livsglede og skuffelser, sykdom og død. Vi har møtt mennesker i forskjellige yrker og  mennesker som har tatt modige valg i livet.»

«Flere av filmskaperne er fascinert av eldre tider og verdien av å se seg tilbake. Og mange har tatt for seg emner som er vanskelige å fortelle om på forskjellig vis, og utvist modenhet og respekt i sin tilnærming til sine karakterer og tema.

I en del av filmene savner vi en sterkere dramaturgi, men veldig mange av filmene holder en imponerende høy teknisk kvalitet, og vi har satt pris på å se flere filmer hvor det er tatt tydelige formgrep«.

Publikumsprisen

Årets publikumspris gikk til filmen «Little World», regissert av Marcel Barrena.

Filmen handler om unge Albert Casals. Han sitter i rullestol som følge av at han hadde leukemi som femåring. Dette har ikke hindret han i å leve ut drømmen sin om å reise og oppleve. 30.000 kilometer. 200 dagar. 20 euro. 4 hjul.

Den Norske Dokumentarfilmfestivalen takker for i år og ønsker alle hjertelig velkommen tilbake i 2014!

Dag 3

Klokken 13.00 var det pitchetevling på Rokken. Da fikk syv filmskapere muligheten til å presentere sin filmidé foran en jury. Juryen bestod av Petter Wallace fra NRK, Vebjørn Hagen fra TV2, Lars Skorpen fra Vestnorsk filmsenter, KriStine Ann Skaret fra norsk Filminstitutt.

Hver av pitcherne fikk 8 minutter hver presentasjon og deretter 5 minutter til spørsmål fra panelet. NRK og TV2 valgte ut hvert sitt prosjekt som fikk støtte  på 15 000 kroner hver. Tevlingen var åpen for publikum.

Et av prosjekter som ble lagt frem var ”Fattig i Norge”, en ide av dokumentarfilmstudent Synnøve Horvei.

-Jeg vil lage en film om et tema som det er mye tabu rundt. Jeg tror vi trenger å bli kjent med menneskene som er rammet av det i Norge for å forstå problemet.

Synnøve er masterstudent i dokumentarfilm ved Høgskulen i Volda, og har tidligere gått ved Høgskolen i Lillehammer.

-Jeg har aldri deltatt på noe lignende før, men vi har øvd oss en del på pitching på skolen. Jeg synes det er en veldig fin mulighet for å få vist ideen min frem og en veldig god erfaring. I tillegg synes jeg det er veldig fint at det er en blanding av både etablerte og nykommere som får lov til å prøve seg.

Etter åtte spennende presentasjoner, valgte TV2 Christian Falchs idé ”Black Heart”. I dokumentaren møter vi tre forskjellige personer som deler en felles drøm – å spille på Inferno Festivalen i Oslo. Den ene er en praktiserende satanist fra Colombia, den andre er parlamentspolitiker i nynazistpartiet Golden Dawns i Hellas mens den tredje utøver sin blackmetal i hemmelighet i Iran hvor det er ulovlig.

NRK valgte å satse på Lily Kalvøs prosjekt «Hva skjedde med Jennifer?» (som hun gjør i samarbeid med Peter
Kuzinski). Prosjektet vil fortelle om Lilly Kalvø som ble født i USA, hun har norsk familie og flyttet til Norge som tolvåring. Mange år senere ønsket hun å oppfylle drømmen om å finne tilbake til sin beste barndomsvenninne som hun var svært nær. Lilly fant henne og oppdaget at barndomsvenninnen er en av de verste seriemorderne i USA. I filmen skal de prøve å finne ut av hva det var som drev venninnen til å gjøre det hun gjorde.

NRK ble også begeistret for et annet prosjekt. Kristine Dahlen Rognstad presenterte en idé om en dokumentar hun vil kalle for Speiannsikt. I filmen vil hun intervjue folk om hva de ser når de ser seg selv i speilet og hvilket forhold de har til sitt eget speilbilde. Hvorfor er det verre for mange å se seg selv i speilet enn å se seg selv på et bilde. Wallace inviterte Rognstad til å komme å pitche ideen sin for sjefen i ungdomskanalen NRK3 da han mente at prosjektet kunne passe godt for unge.

Allikevel oppfordret NFIs representant, Ann Kristine Skare, til at alle måtte fortsette å jobbe med prosjektene og panelet var enig om at alle pitchene var gode ideer som absolutt kunne ha en fremtid på lerretet.

Besatt av demoner
Fredagen bydde på flere gode filmer, og en av de mest populære var ”Exorsisten i det 21.århundre”. Salen var nesten helt full på Samfunnshuset.

-Det er jo et veldig spennende tema som jeg ikke vet så mye om, så jeg er litt spent på hva jeg faktisk får se, sa voldastudent Annette Fischer i det hun var på vei inn i kinosalen.

-Jeg håper ikke det blir så skummelt.

Filmen er laget av Fredrik Horn Akselsen og handler om det skremmende fenomenet eksorsisme, som fortsatt lever i beste velgående. Gjennom en verdensomspennende reise med den vatikangodkjente eksorsisten José Antonio Fortea møter vi også Constanza som hevder å ha vært besatt av demoner i over 15 år. Hun håper at eksorsisten Fortea kan hjelpe henne.

-Den var skremmende å se de djevelbesatte kvinnene, sa Annette. – Men jeg synes det manglet noen kritiske spørsmål som det ikke ble snakket om. Tjener for eksempel disse eksorisistene penger på å dra rundt for å drive med dette? Men alt i alt var den veldig interessant.

Da filmen var ferdig strålte solen over festivalområdet og ivrige festivalgjengere nøt god mat og drikke utenfor Samfunnshuset servert av Kasserollen kafé.

Populær festivalgjest

Fredag formiddag ble filmen Forelska vist for de som var på samfunnshuset. Filmen er laget av Åsta M. Urdal og var hennes eksamensfilm da hun gikk ut fra NISS i 2012. I filmen har hun gjennom intervjuer prøvd å få frem hva det vil si å være forelsket. Åsta hadde fanget et spekter av forskjellige par og den ti minutter lange filmen skapte mye smil, latter og tårer. Det var tydelig at det var mange som kjente seg igjen i beskrivelsen av sommerfugler i magen og hjertebank.

En av festivalens mest populære gjester, kinodokumentarist Margreth Olin, viste både film og var med i både Doksnakk og Dokdebatt fredag ettermiddag. Etter visningen av Olins film ”De andre” som følger asylungdommens kamp om å beholde livshåpet etter fyllte 18 år, inviterte Dokfilm sammen med Røde Kors Ungdom til debatt om norsk asylpolitikk.

-Det er en politikk som rammer de mest sårbare av de alle, nemlig barn som alene søker om beskyttelse her i landet, sa Margreth Olin og var sterk i sin kritikk mot asylpolitikken.

Med i debatten var også sentralstyremedlem i Røde Kors Ungdom, Espen André Breivik og flere ulike politiske representanter.

-Røde Kors driver aktiviteter for unge asylsøkerer over hele landet, og vi ser tydelig den vanskelige situasjonen mange opplever, forklarte Espen André Breivik.

Flere festivalgjengere var tydeligvis nysgjerrig på arrangmentet og Uppheim huset i Volda var fyllt opp med både unge og gamle som engasjerte seg i debatten.
Til tross for at den store lørdagsfesten nærmer seg med stormskritt, så det ikke ut til at de festglade festivalgjengerene ville å ta en hvilekveld på sofaen. Teltet ble som vanlig fyllt opp av glade mennesker og god musikk, og publikum koste seg utover natten.

Video fra Dag 3:

Dag 2

Etter gårsdagens gråvær kom endelig solen til Dokfilm. Flere ivrige festivalgjengere hadde stilt seg i kø lenge før første filmvisning på både Samfunnshuset og Rokken.

-Årets festival byr på masse fantastiske filmer, både norske og utenlandske. Det blir fine arrangmenter, debatter, god og hjemmelaget mat og ikke minst en hyggelig atmosfære på festivalområdet. Jeg gleder meg aller mest til å se andre kose seg og ha det bra, forteller festivalleder Thorvald Nilsen.

Festivallederen er hittil veldig fornøyd med årets festival og gleder seg til de neste dagene.

– Det er god stemning og ikke minst rimelig slik at alle er velkommen til å se masse god film. Det er veldig givende å være med på å skape noe som folk har stor glede av, i tillegg jobber jeg med flinke folk som er en god gjeng å jobbe med.

Foto: Caroline Wendelborg

Årets festival er den syttende festivalen i rekken og Thorvald er ikke i tvil om hvorfor han mener festivalen er så spesiell.

-Det er en spesiell atmosfære som gjør at folk har lyst til å være igjen på området og snakke om filmene istedenfor å gå hjem å snakke om dem.  Det er noe som gjør Dokfilm til noe helt eget.

Til tross for at han selv ikke får med seg så mye film og arrangementer under festivalen, har han allikevel noen favoritter på programmet.

-Premierefilmene er noe alle bør få med seg. Dette er jo filmer som blir vist for publikum for første gang noe som er ekstra spennende. I tillegg ville jeg fått med meg mest mulig av de andre arrangementene utenom filmene som for eksempel Dokpub og Doksnakk.  Også vil jeg selvfølgelig oppfordre folk til å se mest mulig film, det er jo tross alt det Dokfilm handler om.

Filmprogram

Filmen The Temptress var en av filmene som ble vist i går og som også ble mye diskutert av publikum. Filmen handler om den kjekkeste mannen i verden, Ajang og den vakreste kvinnen i verden, Achol. Filmen skapte mye undring og regissør David Kinsella var her for å snakke om filmen.

Foto: Fredrik Arnesen

Filmene Predikanten og Porno i kjerka trakk mange besøkende. Predikanten forteller om Finn Kleppe som har brukt livet på å følge sitt kall om å forkynne den kristne tro til det norske folk. Det er datteren hans, Elisabeth Kleppe som nå har laget film som sin far og det miljøet rundt bedehusene som hun selv har valgt bort.

Porno i kjerka handler om Asbjørn som er kristen og som store deler av livet har vært avhengig av porno og hold dette skjult for de nærmeste. Nå drar Asbjørn ut for å finne ut hvorfor porno gir så mye skam.

Foto: Haakon Stensrud

Det var alt i alt et svært sammensatt filmprogram som ble vist i går. Et av Dokfilms mål er at det skal være noe for alle. Klokka 12 var det full sal under premiere og visningen av Fjortis og spirituell hvor vi følger Thomas og Ingeborg i et år før de skal konfirmeres. Dette var en film som trakk mange tilskuere sammen med filmen 22.07. I filmen Du velger selv hvordan det er å ha en pappa i fengsel. Filmen er laget som en animasjon og oppleves som sterk da barna som forteller er veldig ærlige om hvordan det føles å ha en pappa som ikke er der, som kanskje ikke er som alle andres pappaer.

DOKsamtale på Betel

Etter visning av Predikanten var publikum invitert til samtale hos Den Frie Evangeliske Forsamling Betel i Volda.

Samtalen på Betel tok for seg hvordan kristne konservative miljøer blir behandlet i media, og panelet bestod av filmskaper Elisabeth Kleppe, rektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen Kåre Melhus, digital redaktør i Sunnmørsposten Tormod Utne og professor ved Høgskulen i Volda Jan Inge Sørbø.

Diskusjonen berørte flere aspekter av tematikken. Utne tok selvkritikk på vegne av media for at rammevilkårene gjør det vanskelig for at journalister kan gå dypt inn i temaer og at det kan bli overfladisk, og ytret et ønske om at flere journalister med fordel kunne ha en akademisk bakgrunn.

Samtidig er det klart at også mange er skeptiske til journalister og at det derfor kan føre til en skepsis fra begge sider. Gunnar Andås fra Betel i Volda, pådriver for debatten og ordstyrer for anledningen, påpekte avslutningsvis at han som regel hadde vært godt fornøyd med måten media hadde fremstilt menigheten.

Årets første DOKpub

Et av dagens arrangement var Dokpub i festivalteltet.  Vi tok en forhåndsprat med dokpubansvarlig Berit Buran Juul som kunne fortelle oss litt om arrangementet.

Foto: Haakon Stensrud

-Dette ble arrangert for første gang i fjor og er et slags uformellt seminar hvor det presenteres interessante tendenser innenfor norsk dokumentar.

Temaet for dagens dokpub var norsk radiodokumentar hvor regissør Lasse Nederhoed og NRK Radiodokumentarens redaksjonssjef Kari Hesthamar deltok.

-Seminaret skal sette fokus på den lille oppmerksomheten rundt radio i forhold til film, og Lasse Nederhoed skal fortelle om sine erfaringer med å skape dokumentarer. Han har tidligere vunnet Prix Italia for sin dokumentar ”Fornuft og følelser”, den gjeveste prisen for radiodokumentarer, forklarer Berit.

Kari Hesthamar var tilstede for å fortelle om NRK og hvordan de lager dokumentar. Siden 1996 har NRK Radiodokumentaren vunnet Prix Italia 5 ganger, den gjeve Prix Europa 8 ganger, samt flere ganger vunnet prisen for Norges beste radioprogram og radiodokumentar.

-Dette gjør norsk radiodokumentar blant verdens beste og i dag er vi så heldig å få både  Kari Hesthamar og Lasse Nederhoed til å snakke om hva som er årsaken til suksessen.  Jeg tror det kan bli veldig spennende, avslutter Berit.

Kasserollen kafé

Årets kaféansvarlige har valgt å kjøre en litt annen linje enn det ble gjort i fjor. I år er nemlig all maten hjemmelaget og de tre guttene Joakim Engelsen Klunde, Mathias Bang og Stian Monsen står selv på kjøkkenet og baker og koker. Salget av hjemmebakte rundstykker gikk over alle forventninger på kafeens åpningsdagene og det var tydelig at gjestene satte pris på hjemmebakst og mat som Mathias forteller – er laget med masse kjærlighet. Det er derfor det smaker spesielt godt!

-En bra helg!

Filmprogrammet holdt på helt frem til midnatt både på Samfunnshuset og Rokken, og det hele ble avsluttet med filmene Mysteriet Holst og Elena.

Foto: Caroline Wendelborg

Da kvelden kom ble festivalteltet fylt med musikk og glade festivalgjengere. Den franske gruppen Loup Blaster Druelle skapte stemning med sitt helt nyskapende og spennende show satt sammen av video, lyseffekter og musikk. De tre sammen skaper visuelle bilder ut av deres egne definisjoner på hva som er og hva som kan være.  De håndlagde animasjonene i sprakende fanget blikket til lerretet og fanget publikum i en egen verden av musikk og bilder.

-Dette er musikk vi bare må danse til, sier Iben Andrea Syvertsen og Preben Moseid.

De to fornøyde festivalgjestene koste seg og det var tydelig at de to studentene trivdes.

-Absolutt! Det er virkelig en fantastisk stemning her, mye folk, gode filmer og underholdning. Dette blir en bra helg!

Video fra dag 2 (laget av Simon Nitsche):

Dag 1

Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda har åpnet dørene til årets festival, og bygda er klar for film og fest de neste dagene fremover. 66 dokumentarfilmer skal vises i løpet av de neste tre dagene. Festivalen byr også på spennende seminarer, kviss og andre arrangementer.

Onsdag var ungdommens dag hvor vinneren av KortSagt-konkurransen skulle kåres. Hvert år inviterer Dokfilm videregående- og folkehøgskoleelever i regionen til å lage sine egne dokumentarfilmer, og årets tema er ungdommens stemme i det norske demokratiet. Filmene var svært kreative og de klarte å vise fem dokumentarer rundt samme tema som skilte seg klart fra hverandre og fortalte sine historier med unge stemmer.  Fem filmer om alt fra motepress til politikk ble plukket ut til den store finalen på Samfunnshuset, hvor filmen Ungdom og rus – laget av elever ved Volda Videregående skole – gikk av med seieren. Etter filmvisningen var det invitert ungdomspolitikere fra fylket til debatt om hvorvidt 16-åringer skal få stemmerett.

Foto: Marius Dalseg

Senere onsdag kveld var det klart for den offisielle åpningen av festivalen og premiere på årets åpningsfilm The Lost Children av John Sullivan. Filmen omhandler barn av romfolk som lever i slummen av Beograd og forteller om deres hverdag. Sullivan har kommet veldig tett på familien filmen har hovedfokus på, og med en hverdag bestående av fattigdom, rus og diskriminering av majoritetsbefolkningen, blir dette en veldig sterk film. Filmen observerer stort sett og skildrer miljøet barna vokser opp i uten at det er mye dialog. The Lost Children er produsert med egne midler uten noe støtte.

Foto: Marius Dalseg

Sullivan forteller at det har vært en tøff prosess på et og et halvt år, og det å bygge tillit var en utfordring.

– Det å bygge tillit tok lang tid, men etter hvert forstod de at jeg kun ønsket å dokumentere deres liv, sier Sullivan. Han forteller også at det etter hvert kom frem at det var dette de ønsket selv. Dette er et liv de er født inn i og selv om utdanning og skole vil være løsningen for mange er det svært få som har råd til dette. De få barna som er så heldige å få gå på skole blir automatisk satt i klasse for barn med lærevansker, dette er et av de fremste eksemplene på diskrimineringen de opplever i hverdagen som skildres i filmen. Publikumet trosset det dårlige været og fylte opp Samfunnshuset hvor det hele åpnet med musikk fra Simen Midtlid.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas

Festivalsjef Thorvald Nilsen ønsket velkommen, og ordfører Arild Iversen sa noen ord og fortalte om hvor stolt han var av de forskjellige festivalene som er med og preger Volda. Han fremhevet den enorme dugnadsånden i lokalsamfunnet for å få festivalen i stand, med over 200 frivillige, over 30 voldinger som åpner sine hjem og god støtte fra lokale aktører som Høgskulen i Volda.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas

Dokumentarfilmkonsulent Kristine Ann Skaret fremhevet i sin åpningstale hvor viktig filmfestivaler er for både visning av film og for samtale om film, og trakk frem Volda som en festival som er kjent for å klare dette på en fremragende måte. Hun var også meget glad for at festivalen fremmer norsk dokumentarfilm, og mottok stor applaus for sin rosende omtale av festivalen

Til tross for hva værmeldingen sier tyder mye på at det blir noen fine dager i Volda fremover.

Video fra dag 1: