Mer inspirasjon? Mer publikum? Mer finansiering? Alt dette – og mye mer – er årsaken til at jeg fra første stund tenker nordisk istedenfor innenlandsk, forteller programskaper John Stark.
Omtrent 300.000 finner har svensk som morsmål. Jeg tilhører denne minoriteten. Vi kalles finlandssvensker. Vi har det ganske bra, selv om vi kun utgjør 6% av Finlands befolkning. Vi har noen dagsaviser, radiokanaler og nettsider, men framfor alt har vi en egen tv-kanal: Yle Fem, verdens mest nordiske tv-kanal.
Yle – Finlands motstykke til NRK – har fire tv-kanaler med egne distinkte profiler. Yle TV1 har aktualiteter og internasjonalt drama. Yle TV2 har nyheter, sport og underholdning, og Yle Teema står for kultur, musikk og vitenskap. Yle Fem skal ha alt dette for et svenskspråklig primærpublikum – på én eneste kanal. Den eneste måten å overleve på for en tv-kanal med en så stor oppgave som Yle Fem er å tilby høy kvalitet, med hjelp av nordisk utveksling. Her kommer Nordvision inn i bildet.
Nordiske suksesser som Borgen (DR), Teenage Boss (NRK) og Saltøn (SVT) har fått støtte fra Nordvision, og har blitt vist på Yle Fem. Gjennom denne tv-kanalen har finnene et vindu mot Norden. De nordiske programmene er ofte av høy kvalitet, og har gode seertall.
Jeg produserer selv programmer i sjangeren Factual Entertainment, og i de seneste årene har mine kolleger og jeg helt fra starten fokusert på et nordisk publikum istedenfor ”bare” et finsk. Hvorfor? Svaret er enkelt – de temaene vi lager programmer om er ikke geografisk begrensede. Hvorfor skulle vi da ikke etterstrebe en videre distribusjon, og med dette få et større publikum for de programmene som vi legger ned mye tid på å lage?
Økonomi ser ingen geografiske grenser
Når den globale finanskrisen startet i 2008 hadde min kollega Tomas Lindh allerede tenkt en stund på å lage en dokumentarserie om økonomi. Hvordan virker børsen? Kan et selvstendig land gå konkurs? Hvorfor varierer prisen på råvarer så mye? Hvordan kan man oppdage bobler før de sprekker? Tomas’ timing var perfekt. Avisspalter og nyhetssendinger ble dominert av økonominyheter, interessen for emnet var stort, og Tomas’ tv-serie kunne forklare bakgrunnen til alt dette på en lett forståelig måte. Isteden for å lage tv-serien som en ”vanlig” finsk serie, tok Tomas kontakt med Nordvision. Programideen ble pitchet for de nordiske bestillerne. NRK og DR ble med, og produksjonen hadde plutselig et budsjett som var drøyt 250.000 norske kroner større. Det var en vinn-vinn-situasjon for alle. For oss som sto for produksjonen ga samproduksjonsstøtten inspirasjon og ansvar – et større budsjett innebar at teamet kunne gjøre mer research og ha flere innspillingsdager på forskjellige steder i verden. For NRK og DR betydde det at de fikk en aktuell og relevant dokumentarserie i åtte deler for en relativt liten sum (under 60.000 norske kroner for 8×30 minutter tv). For publikum betydde det at deres public service-selskap formidlet informasjon som var lett å forstå om et såpass lite sexy og mangefasettert emne som økonomi.
Serien ble sendt i Norge av NRK2 under navnet Historier om økonomisk krise. Den ble versjonert slik at programmene hadde grafikk og fortellerstemme på norsk.
Utvikling = fokusering
Etter Historier om økonomisk krise begynte Tomas og jeg å fundere på neste programidé. Vi begynte å skissere en tv-serie som skulle finne ut hva folk rundt i verden lurte på om Norden – det myteomspunne området i nord, hvorfra det kommer vikinger, troll og svenske piker. Konseptet bygget på at vi skulle finne spørsmål på sosiale medier og diskusjonsfora, og deretter svare på dem. Om noen i Japan, for eksempel, lurte på hvorfor det er så mange nordiske heavy metal-band, skulle vi finne noen som kunne besvare spørsmålet, og siden organisere og filme en Skype-samtale mellom personen i Japan og den nordiske eksperten som kunne gi svaret. Omtrent dette konseptet pitchet Tomas og jeg for Nordvision. De nordiske bestillerne hadde en viss entusiasme, men de var enige om at ideen ennå var for utydelig. Vi ble bevilget utviklingsstøtte, med et krav om å pitche en ferdig idé på neste Nordvision-møte et halvt år senere.
En del av feedbacken til vårt dunkle konsept var at det burde ha mer substans, det burde være mer samfunnsengasjert, men uten å redusere den underholdende tilnærmingen som vi foreslo. Vi startet å tenke på saker som de nordiske landene har felles, sammenlignet med resten av verden. Det vi endte opp med var ”den nordiske velferdsmodellen” (altså at vi blant annet betaler høye skatter til staten, som da tar seg av utdannelse og helsevesen). Programideen”The Norden” begynte nå ta form.
I slutten av mars 2012 landet den amerikanske pensjonerte fengselsdirektøren James T. Conway i Helsingfors. Han hadde arbeidet i over 30 år på Attica State Prison i delstaten New York. Han skulle være hovedperson i pilotepisoden av ”The Norden”. Piloten skulle handle om ulikheter i fengselsvesenet mellom USA og Norden. Vi besøkte Tavastehus-fengselet i Finland (et medium security-fengsel med familieceller som spesialitet), Svartsjø åpne anstalt (der de innsatte blant annet får hjelp til med å ta hånd om gårdsdyr) og Kumla (et høysikkerhets-fengsel) i Sverige, og som kronen på verket, det nybygde Halden fengsel i Norge, omtalt som ”verdens mest humane fengsel”. Sammen med Conway gikk vi igjennom fasilitetene og fikk høre hans reaksjoner, synspunkter og følelser om det han så, sammenlignet med hans erfaringer i USA. Forskjellene mellom det amerikanske og nordiske synet på fengselsvesenet var store – framfor alt på det menneskelige plan.
I Halden fengsel kan de innsatte spille bordtennis med vaktene, eller spille inn musikk i et state-of-the-art musikkstudio. Dette var ”over the top” ifølge James. ”Helt utenkelig” i USA, der du i fengselet skal føle deg straffet. ”Om du ikke føler deg komfortabel med å gå på toalettet foran andre mennesker, hvorfor skulle jeg bekymre meg over det? Fengselet er ikke laget for at du skal trives der. Det er din egen feil at du har havnet i fengsel. Skyld ikke på omstendigheter, på samfunnet, eller noe annet for at du har havnet der. Dine rettigheter til et privatliv får du tilbake om du kommer ut av fengselet en dag, men innenfor murene får du ikke noe slikt.”
I Norden satser vi først på å rehabilitere fangene. Her er det straff nok å være innsatt i et fengsel, men fangene skal leve et meningsfylt liv uten å ydmykes. Dette preger det nordiske fengselsvesenet. På dette viset ble det skapt en kollisjon i synet på fengsler mellom USA og Norden. Vi tok ikke stilling til hvilken metode som er bedre eller verre, men lot det være opp til seerne å avgjøre.
På grunnlaget av denne piloten lyktes vi å selge programserien til Finland, Sverige, Norge og Danmark på Nordvisions neste pitch. Her hadde Nordvisions utviklingsstøtte vært direkte avgjørende for programseriens framgangsrike utvikling og vellykkede salg. Gjennom utviklingsstøtten hadde vi fått tid og penger – tid å utvikle programideen, og penger for å lage en pilot.
Mer av alt
Mer inspirasjon, mer publikum, mer finansiering – alt dette kan et nordisk samarbeid gi til den som har interesse for det. Akkurat nå jobber vi med en dokumentarserie om Europa, som skal sendes i Finland, Sverige, Norge og Danmark – igjen via Nordvision. Å legge listen høyere, å øke kreativiteten i konseptutviklingen, og fra starten av å se temaene som er nordiske isteden for bare finske, har blitt det nye utgangspunktet for teamet vårt. Vi nordboere er tilstrekkelig like for å finne et felles språk, men likevel såpass ulike at den tilnærmingen vi står for er interessant utenfor våre egne lands grenser. Mer Norden? Ja, takk!
Fakta om Nordvision:
Omtrent 300.000 finner har svensk som morsmål. Jeg tilhører denne minoriteten. Vi kalles finlandssvensker. Vi har det ganske bra, selv om vi kun utgjør 6% av Finlands befolkning. Vi har noen dagsaviser, radiokanaler og nettsider, men framfor alt har vi en egen tv-kanal: Yle Fem, verdens mest nordiske tv-kanal.
Yle – Finlands motstykke til NRK – har fire tv-kanaler med egne distinkte profiler. Yle TV1 har aktualiteter og internasjonalt drama. Yle TV2 har nyheter, sport og underholdning, og Yle Teema står for kultur, musikk og vitenskap. Yle Fem skal ha alt dette for et svenskspråklig primærpublikum – på én eneste kanal. Den eneste måten å overleve på for en tv-kanal med en så stor oppgave som Yle Fem er å tilby høy kvalitet, med hjelp av nordisk utveksling. Her kommer Nordvision inn i bildet.
Nordiske suksesser som Borgen (DR), Teenage Boss (NRK) og Saltøn (SVT) har fått støtte fra Nordvision, og har blitt vist på Yle Fem. Gjennom denne tv-kanalen har finnene et vindu mot Norden. De nordiske programmene er ofte av høy kvalitet, og har gode seertall.
Jeg produserer selv programmer i sjangeren Factual Entertainment, og i de seneste årene har mine kolleger og jeg helt fra starten fokusert på et nordisk publikum istedenfor ”bare” et finsk. Hvorfor? Svaret er enkelt – de temaene vi lager programmer om er ikke geografisk begrensede. Hvorfor skulle vi da ikke etterstrebe en videre distribusjon, og med dette få et større publikum for de programmene som vi legger ned mye tid på å lage?
Økonomi ser ingen geografiske grenser
Når den globale finanskrisen startet i 2008 hadde min kollega Tomas Lindh allerede tenkt en stund på å lage en dokumentarserie om økonomi. Hvordan virker børsen? Kan et selvstendig land gå konkurs? Hvorfor varierer prisen på råvarer så mye? Hvordan kan man oppdage bobler før de sprekker? Tomas’ timing var perfekt. Avisspalter og nyhetssendinger ble dominert av økonominyheter, interessen for emnet var stort, og Tomas’ tv-serie kunne forklare bakgrunnen til alt dette på en lett forståelig måte. Isteden for å lage tv-serien som en ”vanlig” finsk serie, tok Tomas kontakt med Nordvision. Programideen ble pitchet for de nordiske bestillerne. NRK og DR ble med, og produksjonen hadde plutselig et budsjett som var drøyt 250.000 norske kroner større. Det var en vinn-vinn-situasjon for alle. For oss som sto for produksjonen ga samproduksjonsstøtten inspirasjon og ansvar – et større budsjett innebar at teamet kunne gjøre mer research og ha flere innspillingsdager på forskjellige steder i verden. For NRK og DR betydde det at de fikk en aktuell og relevant dokumentarserie i åtte deler for en relativt liten sum (under 60.000 norske kroner for 8×30 minutter tv). For publikum betydde det at deres public service-selskap formidlet informasjon som var lett å forstå om et såpass lite sexy og mangefasettert emne som økonomi.
Serien ble sendt i Norge av NRK2 under navnet Historier om økonomisk krise. Den ble versjonert slik at programmene hadde grafikk og fortellerstemme på norsk.
Utvikling = fokusering
Etter Historier om økonomisk krise begynte Tomas og jeg å fundere på neste programidé. Vi begynte å skissere en tv-serie som skulle finne ut hva folk rundt i verden lurte på om Norden – det myteomspunne området i nord, hvorfra det kommer vikinger, troll og svenske piker. Konseptet bygget på at vi skulle finne spørsmål på sosiale medier og diskusjonsfora, og deretter svare på dem. Om noen i Japan, for eksempel, lurte på hvorfor det er så mange nordiske heavy metal-band, skulle vi finne noen som kunne besvare spørsmålet, og siden organisere og filme en Skype-samtale mellom personen i Japan og den nordiske eksperten som kunne gi svaret. Omtrent dette konseptet pitchet Tomas og jeg for Nordvision. De nordiske bestillerne hadde en viss entusiasme, men de var enige om at ideen ennå var for utydelig. Vi ble bevilget utviklingsstøtte, med et krav om å pitche en ferdig idé på neste Nordvision-møte et halvt år senere.
En del av feedbacken til vårt dunkle konsept var at det burde ha mer substans, det burde være mer samfunnsengasjert, men uten å redusere den underholdende tilnærmingen som vi foreslo. Vi startet å tenke på saker som de nordiske landene har felles, sammenlignet med resten av verden. Det vi endte opp med var ”den nordiske velferdsmodellen” (altså at vi blant annet betaler høye skatter til staten, som da tar seg av utdannelse og helsevesen). Programideen”The Norden” begynte nå ta form.
I slutten av mars 2012 landet den amerikanske pensjonerte fengselsdirektøren James T. Conway i Helsingfors. Han hadde arbeidet i over 30 år på Attica State Prison i delstaten New York. Han skulle være hovedperson i pilotepisoden av ”The Norden”. Piloten skulle handle om ulikheter i fengselsvesenet mellom USA og Norden. Vi besøkte Tavastehus-fengselet i Finland (et medium security-fengsel med familieceller som spesialitet), Svartsjø åpne anstalt (der de innsatte blant annet får hjelp til med å ta hånd om gårdsdyr) og Kumla (et høysikkerhets-fengsel) i Sverige, og som kronen på verket, det nybygde Halden fengsel i Norge, omtalt som ”verdens mest humane fengsel”. Sammen med Conway gikk vi igjennom fasilitetene og fikk høre hans reaksjoner, synspunkter og følelser om det han så, sammenlignet med hans erfaringer i USA. Forskjellene mellom det amerikanske og nordiske synet på fengselsvesenet var store – framfor alt på det menneskelige plan.
I Halden fengsel kan de innsatte spille bordtennis med vaktene, eller spille inn musikk i et state-of-the-art musikkstudio. Dette var ”over the top” ifølge James. ”Helt utenkelig” i USA, der du i fengselet skal føle deg straffet. ”Om du ikke føler deg komfortabel med å gå på toalettet foran andre mennesker, hvorfor skulle jeg bekymre meg over det? Fengselet er ikke laget for at du skal trives der. Det er din egen feil at du har havnet i fengsel. Skyld ikke på omstendigheter, på samfunnet, eller noe annet for at du har havnet der. Dine rettigheter til et privatliv får du tilbake om du kommer ut av fengselet en dag, men innenfor murene får du ikke noe slikt.”
I Norden satser vi først på å rehabilitere fangene. Her er det straff nok å være innsatt i et fengsel, men fangene skal leve et meningsfylt liv uten å ydmykes. Dette preger det nordiske fengselsvesenet. På dette viset ble det skapt en kollisjon i synet på fengsler mellom USA og Norden. Vi tok ikke stilling til hvilken metode som er bedre eller verre, men lot det være opp til seerne å avgjøre.
På grunnlaget av denne piloten lyktes vi å selge programserien til Finland, Sverige, Norge og Danmark på Nordvisions neste pitch. Her hadde Nordvisions utviklingsstøtte vært direkte avgjørende for programseriens framgangsrike utvikling og vellykkede salg. Gjennom utviklingsstøtten hadde vi fått tid og penger – tid å utvikle programideen, og penger for å lage en pilot.
Mer av alt
Mer inspirasjon, mer publikum, mer finansiering – alt dette kan et nordisk samarbeid gi til den som har interesse for det. Akkurat nå jobber vi med en dokumentarserie om Europa, som skal sendes i Finland, Sverige, Norge og Danmark – igjen via Nordvision. Å legge listen høyere, å øke kreativiteten i konseptutviklingen, og fra starten av å se temaene som er nordiske isteden for bare finske, har blitt det nye utgangspunktet for teamet vårt. Vi nordboere er tilstrekkelig like for å finne et felles språk, men likevel såpass ulike at den tilnærmingen vi står for er interessant utenfor våre egne lands grenser. Mer Norden? Ja, takk!
Fakta om Nordvision:
Legg igjen en kommentar