Historien om en varslet filmfestival

Historien om en varslet filmfestival

Etter et turbulent år for nykommeren Filmfest Oslo, gjør festivalleder Arild Støfring her opp status for festivalen og svarer på påstandene som den siste tiden har versert i dagspressen.

Oslo by har på ulike vis de siste 25 årene blitt varslet om at det skal komme en stor internasjonal filmfestival til byen. Historisk sett har det da også vært gode forsøk på dette uten at Oslo som filmby har dominert den internasjonale arenaen nevneverdig.  

Så, ved årsskiftet i 2010/2011 inviterte  to unge filmskribenter, ved navn Anders Fagerholt og Morten Steingrimsen, flere sentrale aktører til bords, for å diskutere muligheten for en ny filmfestival i Oslo. De hadde ingen erfaring fra slikt festivalarbeid tidligere, men insisterte likevel på at tiden var moden for en ny stor filmfestival. 

Presentasjonen videre fremstod som en blåkopi av Oslo Internasjonale Filmfestival (OIFF), som her skulle erstattes av deres egen festivalidé. Den nye festivalen skulle også holdes i samme periode og med samme type programprofil som nevnte festival (OIFF). Undertegnede med flere var meget skeptisk til dette og anbefalte heller å gå i dialog enn å motarbeide andre festivaler. 

Videre, ble flere representanter fra bransjen brukt aktivt som konsulenter og rådgivere over lengre tid, uten noen form for lønn eller betaling. Undertegnede har heller ikke mottatt noe form for lønn eller honorar til dags dato og jobber fortsatt gratis for festivalen, halvannet år etter oppstarten av dette arbeidet.

Et midlertidig interimstyre ble opprettet bestående av sentrale film-, musikk- og festivalaktører i Oslo. Undertegnede ble enstemmig valgt som leder for dette i mars 2012. 

Filmfest under åpningen av den norske filmen «Into the white».

Undertegnede kom så med forslag om nytt konsept og navn for festivalen, da navnet som forelå fra presentasjonen, allerede tilhørte Oslo Internasjonale Filmfestival. Navn og konsept for Filmfest Oslo ble akseptert av interrimstyret og Oslo Kino. Nå forelå det endelig et fundament å bygge festivalen videre på. 

Forut for dette, var det ingenting å presentere som kunne realiseres. På grunn av manglende økonomi fra de to igangsetterne var det heller ingen organisasjon som stod bak deres idé, som kunne drifte og utvikle idéen videre. Med andre ord, her var det mye som måtte på plass. 

Det ble diskutert en midlertidig organisasjonsform som passet best og valget falt på Norsk Utenlandsk Foretak (NUF) av økonomiske hensyn. Undertegnede valgte selv å inneha minste aksjepost i selskapet nettopp for å ikke bli fremstilt som «noen som tok over styringen» av selskapet, som det feilaktig har blitt påstått i Dagsavisens oppslag. Igangsetterne selv, Fagerholt og Steingrimsen, satt nemlig som flertallseiere i selskapet, som nå skulle styre festivalen. De hadde således alle fullmakter til å gjøre det de selv ville ha gjennomslag for. De hadde all makt til å erstatte eller fjerne meg som minste aksjonær, men valgte som flertallseiere i selskapet istedet å gå selv.

(Til opplysnng: Ved oppstart av et NUF slipper man krav til norsk aksjekapital og revisorkostnader som ofte kan være tyngende for nystartede småselskaper. Dette er fullt ut lovlig og ikke gjort som et forsøk på lyssky virksomhet, som Dagsavisen også insinuerer ovenfor meg personlig og Filmfest Oslo. Selskapsloven ble endret i 2012, til det bedre for mange som er i oppstartsfase med begrensede ressurser).

Igangsetterne insisterte videre på høsten som det eneste, mulige alternativ for gjennomføring av en ny festival. Oslo Kino, som en avgjørende samarbeidspart med flere festivalsamarbeid i sin portefølje, så dette annerledes. De tilbød seg å erstatte Gimle Filmfest med Filmfest Oslo i samme periode for februar/mars. Og slik ble det. Dette er i kort trekk bakgrunnen for oppstarten av Filmfest Oslo og hvordan jeg selv ble invitert inn i dette.

Det ble ikke en veldig stor internasjonal festival i sitt første år, men det ble likevel en festival som ble lagt merke til nasjonalt og internasjonalt.  

Filmfest Oslo tilførte hovedstaden også noe nytt med sitt kortere format, antall filmer og plassering. Den skapte et festivalsentrum og viste fram kinoer og areaner man ikke hadde brukt  tidligere. Festivalen ble bredt omtalt i mediene og godt besøkt av internasjonale stjerner og nordiske gjester på høyde med andre anerkjente festivaler. 

Å befinne seg i samme periode som Snowboard-VM, Matfestival, by:Larm og vinterferie bød selvsagt på større utfordringer markedsmessig, enn forventet.

Samtidig var det viktig å ligge i nærheten av norske filmers vinterlansering og Oscarfilmenes inntreden på kinoene for den perioden.Vinteren fikk også en brå slutt tidlig i februar med finvær og tidlig vår. Da ble det enda mer utfordrende å få folk til kinoene, uansett hva som skulle vises! Her ligger nok også en av grunnene til at det ikke gikk i økonomisk balanse, til slutt. Alt dette kostet selvsagt en stor innsats fra stab og samarbeidspartnere og det kostet penger. 

Skulle Filmfest Oslo etablere seg som en ny og viktig festival var det nødvendig å satse. Man måtte gå ut på et nivå hvor andre festivaler hadde vært etter 5-6 år allerede. 

Dette var tvingende nødvendig for å få den oppmerksomheten en ny festival trengte, spesielt i en storby med mye konkurrerende aktivitet.

Ben Kingsley, Arild Støfring og Morten Steingrimsen.

Filmprogrammet og festivalrammen så fortsatt bra ut og flere store gjester var bekreftet. Det var begeistring rundt festivalen og på plakaten var den nå mer enn god nok.  

Vi valgte da å fortsette. Vi hadde muligheten og tok den på alvor ved å gjennomføre som planlagt.

Nystartede festivaler opplever alle store utfordringer i ledelse, økonomi og struktur i sine første år. Etter så mange festivalberetninger landet  rundt burde dette være innlysende for de fleste. Selv om det ikke er et ønske for noen festival å havne i en slik situasjon for et oppstartsår, kan det være vanskelig å unngå all den tid økonomien er stram og publikumsbesøket vanskelig å forutse. Festivalarbeid, er i så måte, alltid forbundet med risiko. Alle festivaler krever derfor stor idealistisk innsats og  får neppe økonomisk overskudd i sitt første gjennomføringsår. Det er mer regelen, enn unntaket.

Det er derfor med stor undring at Filmfest Oslo blir gjenstand for en unyansert «festivalransakelse» i Dagsavisens fremstillinger, i det siste halve året med oppslag. 

Helt ubalansert, tar avisen fratrådte medarbeideres anklagelser og påstander for god fisk, som om det var de som stod igjen og gjorde all oppryddingen? 

For hvem er det som står igjen og tar dette ansvaret i månedsvis, og fortsatt ulønnet!

Anklagene og påstander om økonomisk svindel, maktmisbruk og trusler har ingen rot i virkeligheten. Hva har blitt svindlet og hva har blitt misbrukt?

At hardtarbeidende festivalledere for denne og andre festivaler skulle ha til hensikt å planlegge nedleggelser før man har startet, er også utenfor enhver fatteevne.

Det virker som om redaktørskapet i Dagsavisen er helt fraværende i saken, all den tid avisen uavbrutt kan fortsette uten belegg eller bevis for noen av påstandene den kommer med. Iherdige forsøk på «karakterdrap» av enkeltpersoner og festival i gjentakende oppslag, fremstår så umodent og uprofesjonelt, at det faller på sin egen urimelighet. 

Da er det betimelig å legge til kulturredaktør Mode Steinkjers treffende utsagn, fra avisens tidligere omtale av Filmfest Oslo:

«Å skape identitet rundt en festival av det omfanget Filmfest Oslo i samarbeid med Oslo Kino har lagt opp til, er ikke gjort på et år. En festival i en by som Oslo behøver lang innkjøringstid, med bearbeidelse av både publikum og av potensielle kommersielle partnere og sponsorer.» Dagsavisen, 5.mars 2012.

 La meg da samtidig varsle om at det kommer en ny filmfest i 2013. 

Arild Støfring, festivalleder Filmfest Oslo 2012
 
Ps. Undertegnede har dessverre ikke fått mulighet av Dagsavisen til å kommentere de siste ukers oppslag, men så seg nå nødt til å kommentere festivalen og dens fremstilling, med dette innlegget under ett.
 

1 kommentar til Historien om en varslet filmfestival

  1. Vi oppfordrer alle som ønsker å kommentere denne saken om å stå fram med fullt navn. Vi forbeholder oss retten til å fjerne anonyme kommentarer. mvh redaksjonen

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Historien om en varslet filmfestival

Historien om en varslet filmfestival

Etter et turbulent år for nykommeren Filmfest Oslo, gjør festivalleder Arild Støfring her opp status for festivalen og svarer på påstandene som den siste tiden har versert i dagspressen.

Oslo by har på ulike vis de siste 25 årene blitt varslet om at det skal komme en stor internasjonal filmfestival til byen. Historisk sett har det da også vært gode forsøk på dette uten at Oslo som filmby har dominert den internasjonale arenaen nevneverdig.  

Så, ved årsskiftet i 2010/2011 inviterte  to unge filmskribenter, ved navn Anders Fagerholt og Morten Steingrimsen, flere sentrale aktører til bords, for å diskutere muligheten for en ny filmfestival i Oslo. De hadde ingen erfaring fra slikt festivalarbeid tidligere, men insisterte likevel på at tiden var moden for en ny stor filmfestival. 

Presentasjonen videre fremstod som en blåkopi av Oslo Internasjonale Filmfestival (OIFF), som her skulle erstattes av deres egen festivalidé. Den nye festivalen skulle også holdes i samme periode og med samme type programprofil som nevnte festival (OIFF). Undertegnede med flere var meget skeptisk til dette og anbefalte heller å gå i dialog enn å motarbeide andre festivaler. 

Videre, ble flere representanter fra bransjen brukt aktivt som konsulenter og rådgivere over lengre tid, uten noen form for lønn eller betaling. Undertegnede har heller ikke mottatt noe form for lønn eller honorar til dags dato og jobber fortsatt gratis for festivalen, halvannet år etter oppstarten av dette arbeidet.

Et midlertidig interimstyre ble opprettet bestående av sentrale film-, musikk- og festivalaktører i Oslo. Undertegnede ble enstemmig valgt som leder for dette i mars 2012. 

Filmfest under åpningen av den norske filmen «Into the white».

Undertegnede kom så med forslag om nytt konsept og navn for festivalen, da navnet som forelå fra presentasjonen, allerede tilhørte Oslo Internasjonale Filmfestival. Navn og konsept for Filmfest Oslo ble akseptert av interrimstyret og Oslo Kino. Nå forelå det endelig et fundament å bygge festivalen videre på. 

Forut for dette, var det ingenting å presentere som kunne realiseres. På grunn av manglende økonomi fra de to igangsetterne var det heller ingen organisasjon som stod bak deres idé, som kunne drifte og utvikle idéen videre. Med andre ord, her var det mye som måtte på plass. 

Det ble diskutert en midlertidig organisasjonsform som passet best og valget falt på Norsk Utenlandsk Foretak (NUF) av økonomiske hensyn. Undertegnede valgte selv å inneha minste aksjepost i selskapet nettopp for å ikke bli fremstilt som «noen som tok over styringen» av selskapet, som det feilaktig har blitt påstått i Dagsavisens oppslag. Igangsetterne selv, Fagerholt og Steingrimsen, satt nemlig som flertallseiere i selskapet, som nå skulle styre festivalen. De hadde således alle fullmakter til å gjøre det de selv ville ha gjennomslag for. De hadde all makt til å erstatte eller fjerne meg som minste aksjonær, men valgte som flertallseiere i selskapet istedet å gå selv.

(Til opplysnng: Ved oppstart av et NUF slipper man krav til norsk aksjekapital og revisorkostnader som ofte kan være tyngende for nystartede småselskaper. Dette er fullt ut lovlig og ikke gjort som et forsøk på lyssky virksomhet, som Dagsavisen også insinuerer ovenfor meg personlig og Filmfest Oslo. Selskapsloven ble endret i 2012, til det bedre for mange som er i oppstartsfase med begrensede ressurser).

Igangsetterne insisterte videre på høsten som det eneste, mulige alternativ for gjennomføring av en ny festival. Oslo Kino, som en avgjørende samarbeidspart med flere festivalsamarbeid i sin portefølje, så dette annerledes. De tilbød seg å erstatte Gimle Filmfest med Filmfest Oslo i samme periode for februar/mars. Og slik ble det. Dette er i kort trekk bakgrunnen for oppstarten av Filmfest Oslo og hvordan jeg selv ble invitert inn i dette.

Det ble ikke en veldig stor internasjonal festival i sitt første år, men det ble likevel en festival som ble lagt merke til nasjonalt og internasjonalt.  

Filmfest Oslo tilførte hovedstaden også noe nytt med sitt kortere format, antall filmer og plassering. Den skapte et festivalsentrum og viste fram kinoer og areaner man ikke hadde brukt  tidligere. Festivalen ble bredt omtalt i mediene og godt besøkt av internasjonale stjerner og nordiske gjester på høyde med andre anerkjente festivaler. 

Å befinne seg i samme periode som Snowboard-VM, Matfestival, by:Larm og vinterferie bød selvsagt på større utfordringer markedsmessig, enn forventet.

Samtidig var det viktig å ligge i nærheten av norske filmers vinterlansering og Oscarfilmenes inntreden på kinoene for den perioden.Vinteren fikk også en brå slutt tidlig i februar med finvær og tidlig vår. Da ble det enda mer utfordrende å få folk til kinoene, uansett hva som skulle vises! Her ligger nok også en av grunnene til at det ikke gikk i økonomisk balanse, til slutt. Alt dette kostet selvsagt en stor innsats fra stab og samarbeidspartnere og det kostet penger. 

Skulle Filmfest Oslo etablere seg som en ny og viktig festival var det nødvendig å satse. Man måtte gå ut på et nivå hvor andre festivaler hadde vært etter 5-6 år allerede. 

Dette var tvingende nødvendig for å få den oppmerksomheten en ny festival trengte, spesielt i en storby med mye konkurrerende aktivitet.

Ben Kingsley, Arild Støfring og Morten Steingrimsen.

Filmprogrammet og festivalrammen så fortsatt bra ut og flere store gjester var bekreftet. Det var begeistring rundt festivalen og på plakaten var den nå mer enn god nok.  

Vi valgte da å fortsette. Vi hadde muligheten og tok den på alvor ved å gjennomføre som planlagt.

Nystartede festivaler opplever alle store utfordringer i ledelse, økonomi og struktur i sine første år. Etter så mange festivalberetninger landet  rundt burde dette være innlysende for de fleste. Selv om det ikke er et ønske for noen festival å havne i en slik situasjon for et oppstartsår, kan det være vanskelig å unngå all den tid økonomien er stram og publikumsbesøket vanskelig å forutse. Festivalarbeid, er i så måte, alltid forbundet med risiko. Alle festivaler krever derfor stor idealistisk innsats og  får neppe økonomisk overskudd i sitt første gjennomføringsår. Det er mer regelen, enn unntaket.

Det er derfor med stor undring at Filmfest Oslo blir gjenstand for en unyansert «festivalransakelse» i Dagsavisens fremstillinger, i det siste halve året med oppslag. 

Helt ubalansert, tar avisen fratrådte medarbeideres anklagelser og påstander for god fisk, som om det var de som stod igjen og gjorde all oppryddingen? 

For hvem er det som står igjen og tar dette ansvaret i månedsvis, og fortsatt ulønnet!

Anklagene og påstander om økonomisk svindel, maktmisbruk og trusler har ingen rot i virkeligheten. Hva har blitt svindlet og hva har blitt misbrukt?

At hardtarbeidende festivalledere for denne og andre festivaler skulle ha til hensikt å planlegge nedleggelser før man har startet, er også utenfor enhver fatteevne.

Det virker som om redaktørskapet i Dagsavisen er helt fraværende i saken, all den tid avisen uavbrutt kan fortsette uten belegg eller bevis for noen av påstandene den kommer med. Iherdige forsøk på «karakterdrap» av enkeltpersoner og festival i gjentakende oppslag, fremstår så umodent og uprofesjonelt, at det faller på sin egen urimelighet. 

Da er det betimelig å legge til kulturredaktør Mode Steinkjers treffende utsagn, fra avisens tidligere omtale av Filmfest Oslo:

«Å skape identitet rundt en festival av det omfanget Filmfest Oslo i samarbeid med Oslo Kino har lagt opp til, er ikke gjort på et år. En festival i en by som Oslo behøver lang innkjøringstid, med bearbeidelse av både publikum og av potensielle kommersielle partnere og sponsorer.» Dagsavisen, 5.mars 2012.

 La meg da samtidig varsle om at det kommer en ny filmfest i 2013. 

Arild Støfring, festivalleder Filmfest Oslo 2012
 
Ps. Undertegnede har dessverre ikke fått mulighet av Dagsavisen til å kommentere de siste ukers oppslag, men så seg nå nødt til å kommentere festivalen og dens fremstilling, med dette innlegget under ett.
 

One Response to Historien om en varslet filmfestival

  1. Vi oppfordrer alle som ønsker å kommentere denne saken om å stå fram med fullt navn. Vi forbeholder oss retten til å fjerne anonyme kommentarer. mvh redaksjonen

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY