La neste års Amanda kåre beste film og dele ut prisstatuetten både til filmens regissør og produsent, skriver tidligere juryleder Jan Erik Holst. Det har vært underlig å se utdelingen av beste norske kinofilm til produsenten, mens regissøren må sitte i salen, mener Holst.
Årets nominasjoner til den norske filmprisen Amanda har blitt kritisert, i første rekke fordi to av sesongens fremste filmer, Hodejegerne og Oslo, 31. august ikke er nominert som beste kinofilm. Men begge er nominert i kategorien beste regi. Tilsynelatende en merkelig motsetning. Bakgrunnen er at Amanda-komiteen fra og med 2006 innførte en deling av den gamle kategorien Årets norske kinofilm til å bli to kategorier, beste kinofilm og beste regi.
Men er ikke regissøren filmens øverste sjef og som sådan ansvarlig for kvaliteten?
Selvfølgelig. Men man ønsket å følge Oscar-løpet som har denne delingen. Og det krever en forklaring. Det amerikanske studiosystemet, unnfanget fra Hollywoods oppstandelse ca 1912 og utviklet med full styrke på -20 og -30 tallet setter produsenten i høysetet. I dette systemet tar han stilling til ideene, bestiller manus, ansetter regissør, fotograf og scenograf, har ansvaret for etterarbeid (klipp, lyd og musikk) og signerer filmen før premieren med …a film produced by…..
Det europeiske systemet, utviklet dels i Tyskland på -20 tallet, dels i Frankrike i det neste tiåret og fundert med full styrke etter annen verdenskrig i Italia, Polen, Tsjekkoslovakia, Frankrike og Skandinavia setter regissøren i høysetet. Han (eller hun) står for ideene, utvikler manuset, tar regien og har ansvaret for valget av fotograf, lyddesigner, scenograf og etterarbeid. Og ved premieren heter det …en film av….
Produsenten er, med noen få gode unntak, nesten ikke synlig. Europeiske filmpriser kan derfor ha problemer med å bli tatt alvorlig med denne delingen, og gjennom Amandas nyere historie har det vært underlig å se utdelingen av beste norske kinofilm til produsenten, mens regissøren sitter i salen. Bakgrunnen er selvfølgelig et ønske fra produsentene om å bli mer synlig, og heter han John. M. Jacobsen er dette både forståelig og betimelig. Men beste film er nå engang beste regi.
Man kunne vanskelig tenke seg en arkitekturpris som var delt mellom beste tegning og beste bygg? La derfor neste års Amanda kåre beste film og dele ut prisstatuetten både til filmens regissør og produsent.
De er de som sammen med filmens manusforfatter og fotograf, utgjør det fundamentale kvalitetskvadratet. Jeg minnes med glede den første Amanda-utdelingen i 1985, da Orions belte vant en rekke priser, deriblant beste film. Regissøren Ola Solum ble kalt opp på scenen men umiddelbart etterfulgt av filmens to produsenter, Dag Alveberg og Petter Borgli. Og så stod de der da, og dro i hver sin ende av den tunge statuetten. Det var jo ikke tvil om at alle tre hadde medvirket til filmens kunstneriske og økonomiske suksess, sammen med øvrige fagfolk. Glitrende tider, la oss få dem tilbake, så unngår man slike uheldigheter som årets nominasjon har medført.
Jan Erik Holst, redaktør, NFI
Amandajuryleder 1985-2005
La neste års Amanda kåre beste film og dele ut prisstatuetten både til filmens regissør og produsent, skriver tidligere juryleder Jan Erik Holst. Det har vært underlig å se utdelingen av beste norske kinofilm til produsenten, mens regissøren må sitte i salen, mener Holst.
Årets nominasjoner til den norske filmprisen Amanda har blitt kritisert, i første rekke fordi to av sesongens fremste filmer, Hodejegerne og Oslo, 31. august ikke er nominert som beste kinofilm. Men begge er nominert i kategorien beste regi. Tilsynelatende en merkelig motsetning. Bakgrunnen er at Amanda-komiteen fra og med 2006 innførte en deling av den gamle kategorien Årets norske kinofilm til å bli to kategorier, beste kinofilm og beste regi.
Men er ikke regissøren filmens øverste sjef og som sådan ansvarlig for kvaliteten?
Selvfølgelig. Men man ønsket å følge Oscar-løpet som har denne delingen. Og det krever en forklaring. Det amerikanske studiosystemet, unnfanget fra Hollywoods oppstandelse ca 1912 og utviklet med full styrke på -20 og -30 tallet setter produsenten i høysetet. I dette systemet tar han stilling til ideene, bestiller manus, ansetter regissør, fotograf og scenograf, har ansvaret for etterarbeid (klipp, lyd og musikk) og signerer filmen før premieren med …a film produced by…..
Det europeiske systemet, utviklet dels i Tyskland på -20 tallet, dels i Frankrike i det neste tiåret og fundert med full styrke etter annen verdenskrig i Italia, Polen, Tsjekkoslovakia, Frankrike og Skandinavia setter regissøren i høysetet. Han (eller hun) står for ideene, utvikler manuset, tar regien og har ansvaret for valget av fotograf, lyddesigner, scenograf og etterarbeid. Og ved premieren heter det …en film av….
Produsenten er, med noen få gode unntak, nesten ikke synlig. Europeiske filmpriser kan derfor ha problemer med å bli tatt alvorlig med denne delingen, og gjennom Amandas nyere historie har det vært underlig å se utdelingen av beste norske kinofilm til produsenten, mens regissøren sitter i salen. Bakgrunnen er selvfølgelig et ønske fra produsentene om å bli mer synlig, og heter han John. M. Jacobsen er dette både forståelig og betimelig. Men beste film er nå engang beste regi.
Man kunne vanskelig tenke seg en arkitekturpris som var delt mellom beste tegning og beste bygg? La derfor neste års Amanda kåre beste film og dele ut prisstatuetten både til filmens regissør og produsent.
De er de som sammen med filmens manusforfatter og fotograf, utgjør det fundamentale kvalitetskvadratet. Jeg minnes med glede den første Amanda-utdelingen i 1985, da Orions belte vant en rekke priser, deriblant beste film. Regissøren Ola Solum ble kalt opp på scenen men umiddelbart etterfulgt av filmens to produsenter, Dag Alveberg og Petter Borgli. Og så stod de der da, og dro i hver sin ende av den tunge statuetten. Det var jo ikke tvil om at alle tre hadde medvirket til filmens kunstneriske og økonomiske suksess, sammen med øvrige fagfolk. Glitrende tider, la oss få dem tilbake, så unngår man slike uheldigheter som årets nominasjon har medført.
Jan Erik Holst, redaktør, NFI
Amandajuryleder 1985-2005
Legg igjen en kommentar