Filmkritikerprisen 2012 for fjorårets beste norske langfilm går til ”Oslo, 31. august”, regissert av Joachim Trier.
Prisen, et dyptrykk av musikeren og kunstneren Magne Furuholmen med tittelen There Is Nothing Here to Hold You, ble i dag overrakt vinneren av Norsk filmkritikerlags leder Øyvor Dalan Vik. Prisen ble først delt ut for 62 år siden og er kåret etter en avstemning blant lagets nær 100 medlemmer. Joachim Trier vinner prisen for andre gang, da Reprise vant i 2007.
I begrunnelsen heter det:
De stemmeberettigede var denne gangen så å si samstemte. Det er én film som virkelig skiller seg ut og plasserer seg i en klasse for seg selv.
Om jeg sier at den handler om en ung mann, vil mange slik debatten har gått de siste årene tenke at det er sannelig ikke originalt. Men det er det, i dette tilfellet.
Årets vinner handler om en ung mann som ikke har frigjort, men fremmedgjort, seg fra sin egen, utenfra sett privilegerte tilværelse. Filmen forteller en lavmælt, men voldsom historie om å være fanget av egne forventninger, gjennom én persons mørke blikk. Det er rørende og opprørende, men aldri sentimentalt.
Samtidig er filmen en kjærlighetserklæring til en by slik vi kjenner den, men ikke ofte presenterer den, og handlingen rammes inn av et grundig gjennomtenkt og sofistikert arbeide på billed-, lys- og lydsiden, slik at alle nyanser får den plassen de trenger for å skape et formfullendt hele som gjør dypt inntrykk.
For flere opplysninger om vinnerfilmen, samt en oversikt over prisene den har vunnet kan leses her.
Se liste over tidligere utdelte Filmkritikerpriser.
Prisen, et dyptrykk av musikeren og kunstneren Magne Furuholmen med tittelen There Is Nothing Here to Hold You, ble i dag overrakt vinneren av Norsk filmkritikerlags leder Øyvor Dalan Vik. Prisen ble først delt ut for 62 år siden og er kåret etter en avstemning blant lagets nær 100 medlemmer. Joachim Trier vinner prisen for andre gang, da Reprise vant i 2007.
I begrunnelsen heter det:
De stemmeberettigede var denne gangen så å si samstemte. Det er én film som virkelig skiller seg ut og plasserer seg i en klasse for seg selv.
Om jeg sier at den handler om en ung mann, vil mange slik debatten har gått de siste årene tenke at det er sannelig ikke originalt. Men det er det, i dette tilfellet.
Årets vinner handler om en ung mann som ikke har frigjort, men fremmedgjort, seg fra sin egen, utenfra sett privilegerte tilværelse. Filmen forteller en lavmælt, men voldsom historie om å være fanget av egne forventninger, gjennom én persons mørke blikk. Det er rørende og opprørende, men aldri sentimentalt.
Samtidig er filmen en kjærlighetserklæring til en by slik vi kjenner den, men ikke ofte presenterer den, og handlingen rammes inn av et grundig gjennomtenkt og sofistikert arbeide på billed-, lys- og lydsiden, slik at alle nyanser får den plassen de trenger for å skape et formfullendt hele som gjør dypt inntrykk.
For flere opplysninger om vinnerfilmen, samt en oversikt over prisene den har vunnet kan leses her.
Se liste over tidligere utdelte Filmkritikerpriser.
Legg igjen en kommentar