Dag 4

Den Norske Dokumentarfilmfestivalen er inne i sine siste timar. Etter ein vedunderleg seremoni lørdag i hovudsalen på Samfunnshuset i Volda vart vinnarane av dei tradisjonsrike prisane kjent.

Vinnaren av årets dokumentarfilm er Brevet til Jens. Ein av regissørane, Mari Storstein, sit i rullestol. Takka vere personlege assistentar kan ho sjølv bestemme kva ho vil gjere og korleis ho vil leve. Med Brevet til Jens vil ho vise at ikkje alle er like heldige som ho og har denne fridomen i dagens Noreg.

Vinnaren av årets publikumspris, stemt fram av kinogjengarar på alle forstillingane, er Nordfor sola. Inge Wegge og Jørn Ranum overvintra i ei isolert og ubeboudd bukt i Nord-Noreg frå september 2010 til mai 2011. Dei bygde ei hytte av drivved og anna materiale dei fann i bukta. Med seg hadde dei surfebrettansine. Bukta byd nemleg på nokre av dei beste surfebølgene i verda!

Filmen Kokoto vart kåra til årets studentproduksjon, av Kristian Jaran Engelsen frå Westerdals School of Communication. Filmen fylgjer Owino som er 27 år gammal og bur i Kibera, det største slumområdet i Kenya. Gjennom sitt engasjement for boksing har han eit håp om å kunne kome seg ut og finne eit betre liv. Men ein sjukdom trugar med å øydeleggje karriera hans.

Verdspremiera på BIFFs talentpris, eit ferskt samarbeid mellom Den Norske Dokumentarfilmfestivalen og Bergen Internasjonale Film Festival gjekk til The Betrayal av Karen Winter. I tenåra blei regissøren sjølv ein del av Blitz- miljøet i Oslo. Norske ungdomsgrupperingar var i krig. Voldelege samanstøyt mellom blitzarar og høgreekstreme var hyppige. I løpet av denne tida gjorde Karen eit val som har heimsøkt ho sidan. Ho gjekk til fienden. I denne filmen konfronterer ho fortida.

– Me takkar for ein fantastisk festival. Over 60 filmar, 8 premierar og ein Europa-premiere har mellom anna vore på programmet hjå Dokfilm 2012. Vi ynskjer dykk velkommen til Den Norske Dokumentarfilmfestivalen 2013, sier PR- og kommunikasjonsansvarlig Ståle Grut.

Dag 3

Dokfilms tredje dag bydde nok en gang på mye moro. Klokken 20 var det tid for filmkviss og god stemning i festivalteltet.

Filmkvissen var laget av Gunnar Strøm som er filmlærer på Høgskulen i Volda. Et godt oppmøte og fem billetter til lørdagsfesten førte til at konkurranseinnstinktet var på topp.

– Jeg satser alt på å vinne i kveld sånn at jeg slipper å stå opp grytidlig i morgen tidlig for å skaffe meg billetter, sier Thor Benjamin Brekken.

Billettsalget åpner nemlig klokken seks lørdag morgen og billettene pleier å bli borte rimelig fort. Det var derfor mange som så muligheten til å vinne en gratis fest.

– For å være ærlig så vet jeg ikke om jeg orker å dra på lørdagsfesten en gang om vi ikke vinner. Jeg vet ikke om det er verdt det, ler Brekken.

Brekken har tatt med seg noen klassekamerater på kvissen og det starter bra. De tre første spørsmålene starter bra og gjengen er selvsikre i sine svar.

– Jeg var her på kvissen i fjor også. Gunnar er kjent for å lage sinnsykt vanskelige kvisser, men det her har startet overraskende bra, sier lagkamerat Maren Speilberg.

Men spørsmålene blir vanskeligere og vanskeligere og frustrasjonen slår inn.

– Hvem søren er det som veit hvem som regisserte en dokumentarfilm i 1924, spør Brekken.

Kvissen nærmer seg slutten og laget mister troen på at de blir årets vinnere. Isteden så avtaler de med nabobordet at om de vinner så kan de få kjøpe festbilletter av de. Der var det nemlig flere som hadde

fått tak i allerede på grunn av at de er frivillige under festivalen.

Poengene blir telt sammen og det ender opp med at nabobordet, ledet an av høgskulelærer Hans Martin Dypvik, går av med seieren med god margin.

– Det blir i hvert fall fest på oss i morgen. Det er det viktigste, sier Brekken.

Dag 2

Torsdag kveld samlet studenter, filmskapere og vanlige folk seg i festivalteltet på Dokfilm 2012 for å diskutere den korte dokumentarfilmen.

Arrangementet het DokPub og var ledet av Karianne Berge som er koordinator og regissør i Indie Film som blant annet står bak VGTV-serien 300 sekunder. Filmene varer like lenge, omtrent fem minutter. 

– Det var veldig god respons blant publikum. Vi fikk pratet om veldig mye og jeg er skikkelig fornøyd, sier Berge. 

Truls Sylvarnes studerer journalistikk på andre året på Høgskulen i Volda og hadde gjemt seg helt bakerst i teltet. 

– Jeg synes det var veldig interessant. Selv om jeg sikkert ikke helt er målgruppen, ler Sylvarnes. 

Sylvarnes har ikke bestemt seg for hvilke filmer han skal se under festivalen. 

Tar det som det kommer

– Jeg tar det litt som det kommer. Men kommer til å se flere. Jeg ser mye heller en skikkelig god dokumentarfilm enn en skikkelig god film. 

Etterpå tok alle turen inn for å se de fem filmene som er med i 300 sekunder. De fem filmene tar opp helt forskjellige temaer. Alt fra selvskading, hacking og dataspill. 

– Jeg likte filmene. De tok opp gode temaer, men et par av de ville jeg gjerne ha sett litt mer av enn fem minutter. Blant annet den sterke filmen om selvskading, sier Christina Øien. 

Regissør Berge kan fortelle om konkrete planer om lengre filmer. 

– Vi er allerede i gang med lengre versjoner av flere av filmene. Grunnen til at de er så korte er rett og slett kun på grunn av at de skulles legges ut på nett, sier Berge.

Dag 1

– Det er ingen rene dokumentarfilmfestivaler i Norge i dag og det er viktig at vi har et sted der folk kan vise seg fram. I utenlandske festivaler så drukner gjerne norske filmer i mengden, sier leder Synnøve Horvei. 

Festivalen blir arrangert fra 25.-29. april hvert år og er den 16. i rekken. Den drar årlig folk fra hele Norge. Elever fra Høgskulen i Volda arrangerer Dokfilm og er drivkraften bak. Horvei studerer Fjernsynsreportasje og dokumentarfilm på Høgskulen og det er dette hun har lyst til å drive med. 

– Jeg tok media på videregående og der fikk vi i oppgave å lage en film. Jeg valgte å lage film om ei venninne av meg som hadde fått kreft. Når jeg så responsen og at folk ble rørt av det jeg hadde laget visste jeg at det var det jeg hadde lyst til å drive med, sier 23-åringen. 

Se klipp fra åpningen av Dokfilm.

Det blir vist hele 65 filmer under de fem dagene, derav ti er utanlandske. 

– Det er den norske dokumentarfilmen som skal være i fokus, men det er viktig at vi krydrer det med utenlandske filmer. Både for å få god variasjon og fordi noen av de utenlandske filmene aldri kunne ha blitt laget i Norge, sier Vossingen. 

– «66 months» er en slik film. Den tøyer etiske grenser og jeg tror ikke det hadde gått å gjennomføre den i Norge. Det er virkelig en film som får deg til å tenke og som får frem følelser i folk. 

Koser seg

Ane Rygh Marbak, Kaja Johnsen Viki og Trine Lise Sviggum Helgerud koser seg etter en vellykket åpning av årets festival.

– Jeg har egentlig ikke noe forhold til dokumentarfilmer. Utenom de få jeg ser på Brennpunkt, sier Ane Rygh Marbak. 

Jentene har akkurat kommet ut av åpningsfilmen «Fandens Virkelighet», og førsteinntrykket er det ingenting å si på. Filmen handler om bandet «Vestlandsfanden» som har turnert norske veier i 30 år. 

– Den var veldig underholdene og et godt portrett av et litt «harry band». Det er det jeg liker med Dokfilm, jeg ser filmer jeg aldri hadde fått sett eller hørt om i en normal setting, sier Kaja Johnsen Viki. 

– I hvert fall ikke på «Brennpunkt», skyter Ane inn med. 

Latteren sitter løst og det er tydelig at studentjentene trives. 

– Så absolutt. Det er en kjempe god stemning, mye folk og masse god underholdning, sier Trine Lise Sviggum Helgerud. 

Åtte premierer

I løpet av festivalen er det åtte norgespremierer og en europapremiere. Det er studenter som holder på med sin første film, og de som har vært i bransjen i mange år. Alle samles i Volda for Norges største og eneste rene dokumentarfilmfestival. Alle er her for å vise seg frem. Alt ligger til rette for en god helg i Volda. 

– Jeg håper alle får gode opplevelser, klarer å bygge nettverk og får masse, masse inspirasjon, avslutter lederen.

Studentene fra Volda oppdaterer daglig fra Dokfilm, 25. – 29. april 2012.