Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er den vikingfilm Tancred Ibsen ønsket å lage i midten av 1920-årene mest legendarisk. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? spør Gunnar Iversen.
Norges myteomspunne vikingfilm (3)
Et urealisert prosjekt
Tancred Ibsens A Viking Hero forble et urealisert prosjekt. I dag er det lille gulnede heftet, i noe mindre enn A5-størrelse, en levning fra 1924. Det er imidlertid også en beretning om 1920-tallet, og en kilde til forståelsen av Ibsens karriere samt hans forhold til den amerikanske filmens stilideal. Det er også en kilde til forståelsen av Hollywood. En sammenligning med de grenseerfaringer samtidens westernfilm gir uttrykk for, kunne være ytterligere et analytisk spor å følge i diskusjonen av dette vikingdramaet.
Selv om den tidligere diskusjonen forhåpentligvis har vist at dette lille heftet kan være av interesse for film- og mediehistorien, kan man avslutningsvis sette et spørsmålstegn ved verdien av denne type kildemateriale. Filmhistorien var inntil 1980-tallets ”nye filmhistorieforskning” primært verkorientert, og selv i dag er filmene selv den mest sentrale kilden i historieforskningen. Ikke bare i en estetisk filmhistorie, men også i sosiale, teknologiske og økonomiske filmhistorier. Har da den type kildemateriale som A Viking Hero utgjør, det vil si det som ikke ble et verk, noen betydning og verdi utover det anekdotiske, ”filatelistiske” og parentetiske?
I en artikkel i Rushprint for noen år siden gjorde jeg en analyse av et annet av Ibsens urealiserte prosjekter, en adapsjon av Sven Elvestads roman ”Færgestedet” som Ibsen skrev i 1952 (Iversen 1998). Dette manuskriptet nevnes ikke i Ibsens selvbiografi, og kan gi et interessant bilde av hva Ibsen arbeidet med i siste fase av sin filmkarriere. A Viking Hero kan gjøre noe lignende med Ibsens aller tidligste karriere. Det kan være utgangspunktet for en liten mikro-historie, hvor én kilde fra fortiden blir brukt som en supplerende kilde til forståelsen av en karriere og en tid. Ikke for å skrive en alternativ, ”kontrafaktisk” filmhistorie, historien om de filmer som aldri ble realisert, men for å gjøre noen tverrsnitt i historien snarere enn de lengdesnitt som dominerer. Mitt lille bidrag her forsøker imidlertid å gjøre begge deler, og ser både manuset i sin tid og forsøker å vise dets betydning for historiens lengdesnitt.
Filmhistorikeren Patrice Petro har skrevet om Walter Benjamin og Siegfried Kracauers historiesyn og historieinteresse at den var: ”…guided not by an interest in history in the service of the present, but rather by a passion for lost causes, for failed opportunities and unrealized promises in the past that might be revealed and redeemed in the future” (Petro 2002: 3). Ibsens A Viking Hero har neppe de litterære eller filmatiske kvaliteter som gjør at det bør løftes fram som en virkelig tapt mulighet. Grunnen til at det ikke ble noen filmatisering hadde trolig med kvaliteten på Ibsens synopsis. Det hadde neppe blitt noen stor film. Likevel er det en kilde som tross alt kan utdype vår kunnskap om Ibsens karriere, vår filmhistorie i mellomkrigstiden og den amerikanske filmen. Fremfor alt kan det lille gule heftet spore oss an til videre arbeide med å finne nye kilder, som gir perspektiv på verkhistorien.
Gunnar Iversen er professor i filmvitenskap ved NTNU i Trondheim. Han skriver fast for Rushprint.no. Du kan lese hans tidligere artikler her.
Noter
1) I den videre beskrivelsen og analysen av A Viking Hero beholder jeg det navn som ble brukt om Leiv Eiriksson av Ibsen; Leif Eriksson. Andre navn i Ibsens synopsis er naturlig nok amerikaniserte, slik at f.eks. Eirik Raude kalles ”Erik, the Red”. Her har jeg valgt å bruke det norske navnet i min beskrivelse av Ibsens synopsis. Øvrige navn er som angitt i Ibsens synopsis.
2) Flere kilder oppgir 1921, som Lutro 1980: 7 og Solum 1993, men denne kronologien stemmer ikke. I følge Lillebil Ibsen åpnet Peer Gynt 5. februar 1923, og hun og Tancred dro over til USA straks etter julefeiringen i 1922. Se Ibsen 1985: 168-170. Kronologien knyttet til Ibsens USA-periode er imidlertid i det hele tatt vanskelig å fastsette, og det er flere uklarheter knyttet til Viking-prosjektet.
3) Viktige spørsmål som denne artikkelen ikke legger opp til eller ønsker å diskutere er på hvilken måte tidligere norske filmer, og spesielt nasjonal- og bonderomantikken etter 1920, avvek eller passet med Hollywoodparadigmet, som allerede var ferdig utviklet i løpet av 1910-tallet, og ikke omkring 1930. Heller ikke Ibsens filmer mellom Den store barnedåpen (1931) og Fant blir diskutert. Slike studier ville ha betydelig verdi i seg selv, og øket verdien av de innsikter som man finner i denne artikkelen.
4) Usignert: Hver latter i filmen verd 1000 Dollars, Nidaros 22. januar 1926. De øvrige sitatene i dette avsnittet er fra samme kilde.
Litteratur
Black, Gregory D.: The Catholic Crusade against the Movies, 1940-1975, Cambridge
University Press, Cambridge 1998.
Braaten, Lars Thomas og Solum, Ove: Noen tendenser i norsk film – Tancred Ibsen
og Hollywoodparadigmet, Z 3/1988, s. 10-15.
Braaten, Lars Thomas og Solum, Ove: Tancred Ibsen som modernist, Z 1/1990, s. 6-8.
Gomery, Douglas: The Hollywood Studio System, Macmillan/BFI, London 1986.
Ibsen, Lillebil: Det begynte med dansen, Gyldendal, Oslo 1985 (1961).
Ibsen, Tancred: A Viking Hero – Leif Eriksson, the first discoverer of America, 1924.
Ibsen, Tancred: Tro det eller ei, Gyldendal, Oslo 1976.
Iversen, Gunnar: Tancred Ibsen og den norske gullalderen, Norsk Filminstitutt, Oslo
1993.
Iversen, Gunnar: Ikke levende og ikke død – om Tancred Ibsens ”Færgestedet”, Rush
Print 2/1998, s. 12-13 og 23-24.
Iversen, Gunnar: Clear, from a Distance: The Image of the Medieval Period in Recent
Norwegian Films, Scandinavica vol. 39, no. 1 (May 2000), s. 7-23
Jönsson, Mats: Film och Historia – Historisk Hollywoodfilm 1960-2000, Lunds
Universitet, Lund 2004.
Lutro, Dag: Tancred Ibsens filmer, Film & Kino 5A/1980.
Petro, Patrice: Aftershocks of the New – Feminism and Film History, Rutgers
University Press, New Brunswick 2002.
Rosenstone, Robert A.: Visions of the Past – The Challenge of Film to Our Idea of
History, Harvard University Press, Cambridge 1995.
Rosenstone, Robert A.: History on Film / Film on History, Pearson-Longman, London
2006.
Slide, Anthony (ed.): The American Film Industry – A Historical Dictionary,
Limelight, New York 1990.
Solum, Ove: Hundre år med Tancred, Dagbladet 11. juli 1993
Kino- og strømmetips: Mirage-festivalen, Drømmer, Nick Cave, UXA, Joker – Folie à deux, Den siste reisen, Ikke lov å le på hytta, Forræder, Charterfeber og Wise Guy.
– Vi skulle makse i alle ledd. (+)
Å være alene sammen.
2 kommentarer til Norges myteomspunne vikingfilm (3)
Legg igjen en kommentar
Norges myteomspunne vikingfilm (3)
Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er den vikingfilm Tancred Ibsen ønsket å lage i midten av 1920-årene mest legendarisk. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? spør Gunnar Iversen.
Et urealisert prosjekt
Tancred Ibsens A Viking Hero forble et urealisert prosjekt. I dag er det lille gulnede heftet, i noe mindre enn A5-størrelse, en levning fra 1924. Det er imidlertid også en beretning om 1920-tallet, og en kilde til forståelsen av Ibsens karriere samt hans forhold til den amerikanske filmens stilideal. Det er også en kilde til forståelsen av Hollywood. En sammenligning med de grenseerfaringer samtidens westernfilm gir uttrykk for, kunne være ytterligere et analytisk spor å følge i diskusjonen av dette vikingdramaet.
Selv om den tidligere diskusjonen forhåpentligvis har vist at dette lille heftet kan være av interesse for film- og mediehistorien, kan man avslutningsvis sette et spørsmålstegn ved verdien av denne type kildemateriale. Filmhistorien var inntil 1980-tallets ”nye filmhistorieforskning” primært verkorientert, og selv i dag er filmene selv den mest sentrale kilden i historieforskningen. Ikke bare i en estetisk filmhistorie, men også i sosiale, teknologiske og økonomiske filmhistorier. Har da den type kildemateriale som A Viking Hero utgjør, det vil si det som ikke ble et verk, noen betydning og verdi utover det anekdotiske, ”filatelistiske” og parentetiske?
I en artikkel i Rushprint for noen år siden gjorde jeg en analyse av et annet av Ibsens urealiserte prosjekter, en adapsjon av Sven Elvestads roman ”Færgestedet” som Ibsen skrev i 1952 (Iversen 1998). Dette manuskriptet nevnes ikke i Ibsens selvbiografi, og kan gi et interessant bilde av hva Ibsen arbeidet med i siste fase av sin filmkarriere. A Viking Hero kan gjøre noe lignende med Ibsens aller tidligste karriere. Det kan være utgangspunktet for en liten mikro-historie, hvor én kilde fra fortiden blir brukt som en supplerende kilde til forståelsen av en karriere og en tid. Ikke for å skrive en alternativ, ”kontrafaktisk” filmhistorie, historien om de filmer som aldri ble realisert, men for å gjøre noen tverrsnitt i historien snarere enn de lengdesnitt som dominerer. Mitt lille bidrag her forsøker imidlertid å gjøre begge deler, og ser både manuset i sin tid og forsøker å vise dets betydning for historiens lengdesnitt.
Filmhistorikeren Patrice Petro har skrevet om Walter Benjamin og Siegfried Kracauers historiesyn og historieinteresse at den var: ”…guided not by an interest in history in the service of the present, but rather by a passion for lost causes, for failed opportunities and unrealized promises in the past that might be revealed and redeemed in the future” (Petro 2002: 3). Ibsens A Viking Hero har neppe de litterære eller filmatiske kvaliteter som gjør at det bør løftes fram som en virkelig tapt mulighet. Grunnen til at det ikke ble noen filmatisering hadde trolig med kvaliteten på Ibsens synopsis. Det hadde neppe blitt noen stor film. Likevel er det en kilde som tross alt kan utdype vår kunnskap om Ibsens karriere, vår filmhistorie i mellomkrigstiden og den amerikanske filmen. Fremfor alt kan det lille gule heftet spore oss an til videre arbeide med å finne nye kilder, som gir perspektiv på verkhistorien.
Gunnar Iversen er professor i filmvitenskap ved NTNU i Trondheim. Han skriver fast for Rushprint.no. Du kan lese hans tidligere artikler her.
Noter
1) I den videre beskrivelsen og analysen av A Viking Hero beholder jeg det navn som ble brukt om Leiv Eiriksson av Ibsen; Leif Eriksson. Andre navn i Ibsens synopsis er naturlig nok amerikaniserte, slik at f.eks. Eirik Raude kalles ”Erik, the Red”. Her har jeg valgt å bruke det norske navnet i min beskrivelse av Ibsens synopsis. Øvrige navn er som angitt i Ibsens synopsis.
2) Flere kilder oppgir 1921, som Lutro 1980: 7 og Solum 1993, men denne kronologien stemmer ikke. I følge Lillebil Ibsen åpnet Peer Gynt 5. februar 1923, og hun og Tancred dro over til USA straks etter julefeiringen i 1922. Se Ibsen 1985: 168-170. Kronologien knyttet til Ibsens USA-periode er imidlertid i det hele tatt vanskelig å fastsette, og det er flere uklarheter knyttet til Viking-prosjektet.
3) Viktige spørsmål som denne artikkelen ikke legger opp til eller ønsker å diskutere er på hvilken måte tidligere norske filmer, og spesielt nasjonal- og bonderomantikken etter 1920, avvek eller passet med Hollywoodparadigmet, som allerede var ferdig utviklet i løpet av 1910-tallet, og ikke omkring 1930. Heller ikke Ibsens filmer mellom Den store barnedåpen (1931) og Fant blir diskutert. Slike studier ville ha betydelig verdi i seg selv, og øket verdien av de innsikter som man finner i denne artikkelen.
4) Usignert: Hver latter i filmen verd 1000 Dollars, Nidaros 22. januar 1926. De øvrige sitatene i dette avsnittet er fra samme kilde.
Litteratur
Black, Gregory D.: The Catholic Crusade against the Movies, 1940-1975, Cambridge
University Press, Cambridge 1998.
Braaten, Lars Thomas og Solum, Ove: Noen tendenser i norsk film – Tancred Ibsen
og Hollywoodparadigmet, Z 3/1988, s. 10-15.
Braaten, Lars Thomas og Solum, Ove: Tancred Ibsen som modernist, Z 1/1990, s. 6-8.
Gomery, Douglas: The Hollywood Studio System, Macmillan/BFI, London 1986.
Ibsen, Lillebil: Det begynte med dansen, Gyldendal, Oslo 1985 (1961).
Ibsen, Tancred: A Viking Hero – Leif Eriksson, the first discoverer of America, 1924.
Ibsen, Tancred: Tro det eller ei, Gyldendal, Oslo 1976.
Iversen, Gunnar: Tancred Ibsen og den norske gullalderen, Norsk Filminstitutt, Oslo
1993.
Iversen, Gunnar: Ikke levende og ikke død – om Tancred Ibsens ”Færgestedet”, Rush
Print 2/1998, s. 12-13 og 23-24.
Iversen, Gunnar: Clear, from a Distance: The Image of the Medieval Period in Recent
Norwegian Films, Scandinavica vol. 39, no. 1 (May 2000), s. 7-23
Jönsson, Mats: Film och Historia – Historisk Hollywoodfilm 1960-2000, Lunds
Universitet, Lund 2004.
Lutro, Dag: Tancred Ibsens filmer, Film & Kino 5A/1980.
Petro, Patrice: Aftershocks of the New – Feminism and Film History, Rutgers
University Press, New Brunswick 2002.
Rosenstone, Robert A.: Visions of the Past – The Challenge of Film to Our Idea of
History, Harvard University Press, Cambridge 1995.
Rosenstone, Robert A.: History on Film / Film on History, Pearson-Longman, London
2006.
Slide, Anthony (ed.): The American Film Industry – A Historical Dictionary,
Limelight, New York 1990.
Solum, Ove: Hundre år med Tancred, Dagbladet 11. juli 1993
Les også
- Mirage åpningsseminar: Hva vil vi med Oslo som filmby?
- «Skal hilse fra naturen» sanker priser internasjonalt.
- Kino- og strømmetips: Mirage-festivalen, Drømmer, Nick Cave, UXA, Joker – Folie à deux, Den siste reisen, Ikke lov å le på hytta, Forræder, Charterfeber og Wise Guy.
- Fritt Ord med nye tildelinger.
- Konvent for filmformidling 2024.
- – Vi skulle makse i alle ledd. (+)
- Å være alene sammen.
- «Det er en gave å jobbe med ham.» (+)
- Podkast: 25 år med «The West Wing».
- BIFF 2024: Det norske konkurranseprogrammet er klart.
2 Responses to Norges myteomspunne vikingfilm (3)
-
Fascinerende historie. Synd ikke Tancred Ibsen tok fortellingen med til Norge og fikk den laget her. Det kunne blitt en fin stumfilm. Men dette hadde vi vel ikke råd til den gangen. Lydfilmen var dessuten bare et par år unna.
Er det ikke flere Vikingfilmer som det aldri ble noe av? Jeg mener å huske at Pål Løkkeberg hadde et manuskript av Bjørnboe som han aldri fikk laget. Hva slags vikingfilm var det, «new wave»-Vikingen(, kanskje med Vibeke Løkkeberg i miniskjørt som vanlig.)
Når skal vi få en skikkelig norsk viking film basert på norsk historie? Kanskje aldri? -
Preben Mørkbark har skrevet historien om Eirik Raude og er to bøker som lett kan omsettes til spillefilm/serie og som minner litt om Ibsens ideer. Ta en titt på disse to Gunnar. Jeg leste de da jeg var på jakt etter en bihistorie . Han har laget 3 tv programmer om Erik Raude som jeg ikke har sett. Og kanskje burde NFI omdisponere midlene slik at de fikk inn en mer konsekvent linje når norsk og vikingenes og Kong Sverre skal fortelles. En langfilmkonsulent som starter med å igangsette en manusutvikling om Harald Håfargre? tore severin
Fascinerende historie. Synd ikke Tancred Ibsen tok fortellingen med til Norge og fikk den laget her. Det kunne blitt en fin stumfilm. Men dette hadde vi vel ikke råd til den gangen. Lydfilmen var dessuten bare et par år unna.
Er det ikke flere Vikingfilmer som det aldri ble noe av? Jeg mener å huske at Pål Løkkeberg hadde et manuskript av Bjørnboe som han aldri fikk laget. Hva slags vikingfilm var det, «new wave»-Vikingen(, kanskje med Vibeke Løkkeberg i miniskjørt som vanlig.)
Når skal vi få en skikkelig norsk viking film basert på norsk historie? Kanskje aldri?
Preben Mørkbark har skrevet historien om Eirik Raude og er to bøker som lett kan omsettes til spillefilm/serie og som minner litt om Ibsens ideer. Ta en titt på disse to Gunnar. Jeg leste de da jeg var på jakt etter en bihistorie . Han har laget 3 tv programmer om Erik Raude som jeg ikke har sett. Og kanskje burde NFI omdisponere midlene slik at de fikk inn en mer konsekvent linje når norsk og vikingenes og Kong Sverre skal fortelles. En langfilmkonsulent som starter med å igangsette en manusutvikling om Harald Håfargre? tore severin