For ikke å miste støtte begrenser selskapene filmdistribusjonen til maksimalt 90 kinoer. I Førde ble en visning av Oslo, 31. august stoppet.
Den nye støtteordningen for digital distribusjon av kvalitetsfilmer ble innført for ett år siden for å sikre at norske og utenlandske «smale» filmer blir satt opp på kino. Støtten gjelder for filmer satt opp på mellom 7 og 90 norske kinohus, skriver Aftenposten.
– Etter dette er ikke filmen å regne som smal lenger. Settes filmen opp på flere enn 90 kinoer, har filmen vist at den er i stand til å klare seg på egen hånd på kinoene, sier Lene Løken, direktør i kinoenes bransjeorganisasjon Film & Kino.
Lønnsomhet
Nå viser det seg imidlertid at støtteordningen kan få stikk motsatt utslag: Når filmen nærmer seg visning på 90 ulike kinosentre, begynner distributøren å regne på lønnsomheten ved å la publikum et nytt sted få tilgang til filmen. Passerer filmen 90 kinosteder, forsvinner «smalfilmstøtten» som er på maksimalt 75.000 kroner.
– Vi oppfatter det som om distributører tilpasser seg ordningen for å havne under 90 kinooppsetninger. Det er ikke hensikten. Vi har nå fått et konkret eksempel på at en film er blitt stoppet. Førde kino hadde forberedt et opplegg rundt sin oppsetning av Oslo, 31. august, men fikk nei fra distributøren til å vise filmen. Denne problemstillingen gjelder flere filmer og flere kinoer, sier Lene Løken.
Mener systemet må endres
Direktør i Norsk Filmdistribusjon Frida Ohrvik mener systemet bør endres.
– Forsvinner oppsetningsstøtten, finnes det ikke økonomi i det, utdyper Ohrvik.
De taper penger på kinooppsetninger utenfor de store byene, der besøket blir lavt. I dag betaler en norsk, «smal» film det samme i avgift for kinovisningen som en amerikansk storfilm. Det er heller ingen forskjell på nye premièrefilmer og oppsetning av filmer.
– Jeg mener det er helt feil at Oslo 31. august skal betale samme avgift som Harry Potter for å få kinooppsetning. Vårt forslag er å ta et høyere beløp for premièreoppsetningene. Vi betaler det samme for Oslo, 31. august halvannen måned etter at filmen har première, som man betaler for première på Harry Potter-film. Det er de amerikanske studioene som har tjent på ordningen, mener Ohrvik.
Lene Løken i Film & Kino sier den digitale kinoavgiften er en del av spleiselaget distributører, kinoer og Film & Kino inngikk for å finansiere overgangen til digital kinovisning.
– Er det rimelig at store Hollywood-filmer betaler samme avgift som små norske?
– Ja. For at ikke de smale filmene skal bli skadelidende, har vi innført nettopp denne støtteordningen. Og man kan stille spørsmål ved om filmer som på forhånd er støttet med adskillige millioner av skattebetalernes penger, som Oslo 31. august, (støttet med 7,3 millioner kroner av Norsk filminstitutt, journ.anm.), ikke blir gjort tilgjengelig for kinosjefer i hele landet, sier Løken.
Les hele saken hos Aftenposten.
Den nye støtteordningen for digital distribusjon av kvalitetsfilmer ble innført for ett år siden for å sikre at norske og utenlandske «smale» filmer blir satt opp på kino. Støtten gjelder for filmer satt opp på mellom 7 og 90 norske kinohus, skriver Aftenposten.
– Etter dette er ikke filmen å regne som smal lenger. Settes filmen opp på flere enn 90 kinoer, har filmen vist at den er i stand til å klare seg på egen hånd på kinoene, sier Lene Løken, direktør i kinoenes bransjeorganisasjon Film & Kino.
Lønnsomhet
Nå viser det seg imidlertid at støtteordningen kan få stikk motsatt utslag: Når filmen nærmer seg visning på 90 ulike kinosentre, begynner distributøren å regne på lønnsomheten ved å la publikum et nytt sted få tilgang til filmen. Passerer filmen 90 kinosteder, forsvinner «smalfilmstøtten» som er på maksimalt 75.000 kroner.
– Vi oppfatter det som om distributører tilpasser seg ordningen for å havne under 90 kinooppsetninger. Det er ikke hensikten. Vi har nå fått et konkret eksempel på at en film er blitt stoppet. Førde kino hadde forberedt et opplegg rundt sin oppsetning av Oslo, 31. august, men fikk nei fra distributøren til å vise filmen. Denne problemstillingen gjelder flere filmer og flere kinoer, sier Lene Løken.
Mener systemet må endres
Direktør i Norsk Filmdistribusjon Frida Ohrvik mener systemet bør endres.
– Forsvinner oppsetningsstøtten, finnes det ikke økonomi i det, utdyper Ohrvik.
De taper penger på kinooppsetninger utenfor de store byene, der besøket blir lavt. I dag betaler en norsk, «smal» film det samme i avgift for kinovisningen som en amerikansk storfilm. Det er heller ingen forskjell på nye premièrefilmer og oppsetning av filmer.
– Jeg mener det er helt feil at Oslo 31. august skal betale samme avgift som Harry Potter for å få kinooppsetning. Vårt forslag er å ta et høyere beløp for premièreoppsetningene. Vi betaler det samme for Oslo, 31. august halvannen måned etter at filmen har première, som man betaler for première på Harry Potter-film. Det er de amerikanske studioene som har tjent på ordningen, mener Ohrvik.
Lene Løken i Film & Kino sier den digitale kinoavgiften er en del av spleiselaget distributører, kinoer og Film & Kino inngikk for å finansiere overgangen til digital kinovisning.
– Er det rimelig at store Hollywood-filmer betaler samme avgift som små norske?
– Ja. For at ikke de smale filmene skal bli skadelidende, har vi innført nettopp denne støtteordningen. Og man kan stille spørsmål ved om filmer som på forhånd er støttet med adskillige millioner av skattebetalernes penger, som Oslo 31. august, (støttet med 7,3 millioner kroner av Norsk filminstitutt, journ.anm.), ikke blir gjort tilgjengelig for kinosjefer i hele landet, sier Løken.
Les hele saken hos Aftenposten.
Legg igjen en kommentar