I Sønner av Norge ble det tatt noen originale grep for å bevare det punka lydbildet, forteller lydmikser Petter Fladeby.

– Da vi satt og mikset filmen, prøvde jeg først å få de fire Sex Pistols-låtene i filmen til å ha et skikkelig svært lydbilde. Jeg prøvde å få dem til å høres finere ut enn det de gjør rett fra cd’en. Lyden på albumet er småråtten. Alle syntes det ferdige resultatet ble OK.

Men da de skulle kjøre ut dolby surround-masteren skjedde det noe spesielt, forteller Fladeby.

– Jens var med på dolby-mastringen. Det er ikke ofte regissøren er med på dette, for det er som regel ikke snakk om å gjøre store endringer. Men Jens ville være med på det. Først mastret vi ut et dolby 6-spors surroundspor, og gjorde de små endringene som måtte gjøres. Deretter måtte jeg lytte gjennom det analoge dolby stereosporet for å sjekke at alt var som det skulle være. Da vi gjorde dette syntes Jens at det analoge stereosporet låt bedre. I dette lydsporet kommer mesteparten av lyden fra senter, og er nesten mono. Men vi ble enige om at dette låt bedre, så vi tok låtene fra det analoge stereosporet og la dem over på dolby digital surroundsporet.

– Jeg synes ofte mono er fint. Lyden kommer fra lerretet og det er jo der ting skjer. Det grepet vi har tatt gjør at låtene står mer ut. De føles mer kraftige. Lyden sier noe om tiden og hvordan vi opplevde musikken da. Jeg husker hvordan det var da punken kom. Jeg var helt hekta på punk. Det handlet om opprør, og var nytt og spennende.

De fire Sex Pistols-låtene i filmen er God Save the Queen, Anarchy in the U.K., Pretty Vacant og Liar. Fladeby forteller at låtene skiller seg ut fra resten av lydbildet.

– Dialogen er mikset helt vanlig. Filmmusikken er gjort på gamle, analoge synther og har et svært lydbilde. Så når punklåtene kommer skiller de seg ut fra resten, men ikke slik at publikum blir bevisst på det, man bare opplever det kraftigere.

Bandet til hovedpersonene i filmen er også gitt et punka sound.

– Når vi hører bandet øve i filmen er lyden tatt rett fra øvingslokalet, så det låter skikkelig punk. De har også en konsert mot slutten av filmen, hvor vi har et veldig ekspressivt lydbilde der lyden beskriver hovedpersonens subjektive opplevelse.

Fladeby sier det er lett at man henger seg opp i at lydbildet skal være stort og fint.

– Vi vil jo alltid at det skal låte så stort og fint som mulig. Det har lett for å bli litt overprodusert. Det er ikke alltid det passer for filmen. Det gjorde det ikke i dette tilfellet.