Tungtvannsaksjonen blir NRK-serie

Filmkameratene AS, NRK og danske Sebasto Film produserer en TV-serie om sabotasjeaksjonen på Rjukan under andre verdenskrig.

NRK melder at den nye TV-serien kommer til å bestå av seks 55 minutters episoder. Manus er ved Petter Rosenlund. Screen Daily oppgir budsjettet til å være 80 millioner kroner.

I tillegg til å fortelle om selve aksjonen, som skulle hindre Hitler i å få råstoff til å produsere atombomber, vil serien også sette aksjonen inn i et historisk perspektiv. Serien vil starte i Tyskland på 30-tallet da tyske vitenskapsmenn begynte å utforske mulighetene for å skaffe nazi-staten et masseødeleggelsesvåpen. Serien ender med det tredje rikets fall hvor de samme vitenskapsmennene benekter at de jobbet mot dette målet.

Handlingen kommer til å forflytte seg mellom Tyskland, England, Norge og Danmark. Opptakene vil starte til vinteren, og serien er planlagt vist i 2013. Det er ennå ikke klart hvem som skal spille i serien, eller hvem som vil regissere.

Deler av historien har tidligere vært filmatisert i Kampen om Tungtvannet (1948), hvor sabotørene spilte seg selv, og i den amerikanske filmen Heroes of Telemark (1965), med Kirk Douglas og Richard Harris i hovedrollene. BBC har også laget en serie om aksjonen The Real Heroes of Telemark (2003).

 

2 kommentarer til Tungtvannsaksjonen blir NRK-serie

  1. Tungtvannsaksjonen, stor tragedie og ingen triumf.
    Nå skal det lages enda en filmversjon, denne gang som TV-serie av Tungtvannsaksjonen. Denne gang av NRK, Filmkameratene AS og det danske selskapet Sebasto Film APS. Den blir visstnok regnet som den mest vellykte aksjonen til SOE (Special Operations Executive). SOE var en britisk hemmelig organisasjon, for å lede undergravingsvirksomhet og sabotasje i okkuperte land. Kompani Linge, opprinnelig ”Norwegian independent Company no 1” var en del av den organisasjonen.
    Jomar Brun var professor Tronstads medarbeider på Rjukan og i London. Han hadde også nær kontakt med tyskerne som forsket på tungtvann. Brun ga ut boken «Brennpunkt Vemork 1940-45» på Universitetsforlaget i 1985. Der gjengir han utdrag fra sine rapporter til Tronstad i England. Allerede i juli 1942 fikk Tronstad beskjed fra Brun om at tyskerne ikke hadde planer om å lage kjernefysiske våpen, men kjernekraftverk. Likevel, 5 måneder senere, 19.11.1942 ble det sendt to fly og to glidefly fra England for å bombe anlegget på Vemork. Det eneste som ble oppnådd var at 41 briter omkom. I februar 1943 stoppet sabotasjeaksjonen tungtvannsproduksjonen for 3 måneder. 16.11.1943 slapp 161 amerikanske fly nesten 1000 bomber over Rjukan uten å treffe målet. 21 sivile omkom. Etter sabotasje gikk fergen «Hydro» ned på dypt vann i Tinnsjøen 20.2.1944. 18 omkom, derav 14 nordmenn, den yngste 4 år. To søstre, skolejenter fra Skien var 13 og 15 år og store nok til å besøke slektninger på Rjukan alene. Etter ulykken var foreldrene barnløse. Det eneste som fløt opp, var 4 fat på 160 l. De var ikke fulle, og inneholdt det konsentrerte tungtvannet. I tillegg ble det sendt noe tungtvann fra Såheim til Tyskland Alle disse fatene kom trygt frem til Berlin. Der ble det året etter beslaglagt av Sovjet…
    Etter krigen reiste Brun til Tyskland. Der bebreidet han professorene som hadde arbeidet med tungtvannet at de hadde bedt om å få det. Det førte bl.a. til at fergen Hydro ble senket. De svarte: ”Hva skulle vi gjøre i en slik situasjon? Vi hadde lite bruk for luten, da det ville være meget vanskelig å utvinne tungt vann av den, men da de militære kom og spurte om vi ønsket å få den sendt til Tyskland, kunne vi jo ikke si at vi ikke kunne bruke den. Da ville de få inntrykk av at vi ikke hadde noe viktig å gjøre og ville ha sendt oss til Østfronten.”
    Den mest vellykkede aksjonen til SOE førte altså utelukkende til tap av 41 britiske, 35 norske og 4 tyske, i alt 80 liv i perioden 19.11. 1942 til 20.2. 1944.
    Det er å håpe at dette blir en realistisk film, og ikke tomt skryt.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Tungtvannsaksjonen blir NRK-serie

Filmkameratene AS, NRK og danske Sebasto Film produserer en TV-serie om sabotasjeaksjonen på Rjukan under andre verdenskrig.

NRK melder at den nye TV-serien kommer til å bestå av seks 55 minutters episoder. Manus er ved Petter Rosenlund. Screen Daily oppgir budsjettet til å være 80 millioner kroner.

I tillegg til å fortelle om selve aksjonen, som skulle hindre Hitler i å få råstoff til å produsere atombomber, vil serien også sette aksjonen inn i et historisk perspektiv. Serien vil starte i Tyskland på 30-tallet da tyske vitenskapsmenn begynte å utforske mulighetene for å skaffe nazi-staten et masseødeleggelsesvåpen. Serien ender med det tredje rikets fall hvor de samme vitenskapsmennene benekter at de jobbet mot dette målet.

Handlingen kommer til å forflytte seg mellom Tyskland, England, Norge og Danmark. Opptakene vil starte til vinteren, og serien er planlagt vist i 2013. Det er ennå ikke klart hvem som skal spille i serien, eller hvem som vil regissere.

Deler av historien har tidligere vært filmatisert i Kampen om Tungtvannet (1948), hvor sabotørene spilte seg selv, og i den amerikanske filmen Heroes of Telemark (1965), med Kirk Douglas og Richard Harris i hovedrollene. BBC har også laget en serie om aksjonen The Real Heroes of Telemark (2003).

 

2 Responses to Tungtvannsaksjonen blir NRK-serie

  1. Tungtvannsaksjonen, stor tragedie og ingen triumf.
    Nå skal det lages enda en filmversjon, denne gang som TV-serie av Tungtvannsaksjonen. Denne gang av NRK, Filmkameratene AS og det danske selskapet Sebasto Film APS. Den blir visstnok regnet som den mest vellykte aksjonen til SOE (Special Operations Executive). SOE var en britisk hemmelig organisasjon, for å lede undergravingsvirksomhet og sabotasje i okkuperte land. Kompani Linge, opprinnelig ”Norwegian independent Company no 1” var en del av den organisasjonen.
    Jomar Brun var professor Tronstads medarbeider på Rjukan og i London. Han hadde også nær kontakt med tyskerne som forsket på tungtvann. Brun ga ut boken «Brennpunkt Vemork 1940-45» på Universitetsforlaget i 1985. Der gjengir han utdrag fra sine rapporter til Tronstad i England. Allerede i juli 1942 fikk Tronstad beskjed fra Brun om at tyskerne ikke hadde planer om å lage kjernefysiske våpen, men kjernekraftverk. Likevel, 5 måneder senere, 19.11.1942 ble det sendt to fly og to glidefly fra England for å bombe anlegget på Vemork. Det eneste som ble oppnådd var at 41 briter omkom. I februar 1943 stoppet sabotasjeaksjonen tungtvannsproduksjonen for 3 måneder. 16.11.1943 slapp 161 amerikanske fly nesten 1000 bomber over Rjukan uten å treffe målet. 21 sivile omkom. Etter sabotasje gikk fergen «Hydro» ned på dypt vann i Tinnsjøen 20.2.1944. 18 omkom, derav 14 nordmenn, den yngste 4 år. To søstre, skolejenter fra Skien var 13 og 15 år og store nok til å besøke slektninger på Rjukan alene. Etter ulykken var foreldrene barnløse. Det eneste som fløt opp, var 4 fat på 160 l. De var ikke fulle, og inneholdt det konsentrerte tungtvannet. I tillegg ble det sendt noe tungtvann fra Såheim til Tyskland Alle disse fatene kom trygt frem til Berlin. Der ble det året etter beslaglagt av Sovjet…
    Etter krigen reiste Brun til Tyskland. Der bebreidet han professorene som hadde arbeidet med tungtvannet at de hadde bedt om å få det. Det førte bl.a. til at fergen Hydro ble senket. De svarte: ”Hva skulle vi gjøre i en slik situasjon? Vi hadde lite bruk for luten, da det ville være meget vanskelig å utvinne tungt vann av den, men da de militære kom og spurte om vi ønsket å få den sendt til Tyskland, kunne vi jo ikke si at vi ikke kunne bruke den. Da ville de få inntrykk av at vi ikke hadde noe viktig å gjøre og ville ha sendt oss til Østfronten.”
    Den mest vellykkede aksjonen til SOE førte altså utelukkende til tap av 41 britiske, 35 norske og 4 tyske, i alt 80 liv i perioden 19.11. 1942 til 20.2. 1944.
    Det er å håpe at dette blir en realistisk film, og ikke tomt skryt.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY