– Struktur er nøkkelen til god historiefortelling. De gode fortellerne i tidligere tider, enten det var rundt leirbål, i barer eller hvor som helst, holdt på folks oppmerksomhet fordi de kunne struktur. Det samme gjelder for en god vits. Det handler ikke bare om timing. Gode komikere kjenner sin struktur. God struktur er det som mangler i de fleste filmer både fra Europa og USA, sier Jim V. Hart bestemt.

Fredag holdt den amerikanske manusforfatteren sin masterclass Deconstructing Dracula under filmfestivalen i Haugesund. Her fortalte han om sitt arbeid med å skrive manuset til Bram Stoker’s Dracula, regissert av Francis Ford Coppola. Gjennom å dekonstruere filmen forklarte han sitt ”Hart Chart”, et dramaturgisk verktøy for å avdekke svakheter i manuskripters struktur.

Kan ikke struktur komme i veien for originalitet?

– Nei. Det er jeg svært uenig i. Om noe, så støtter struktur originalitet, spontanitet og unikhet. For struktur er ikke det samme som formel, svarer manusguruen.

– Enhver historie har sine egne toppunkter og bunnpunkter, og sine egne vendepunkter. Hvis du ikke vet hvor du skal plassere disse, vil du mislykkes. Du kan sitte på en fantastisk historie, men om den ikke er fortalt ordentlig, vil ikke filmen din få det publikummet den kunne hatt, utdyper han.

Hart forteller at strukturkartet hans oppstod ved en tilfeldighet for ti år siden, da han som et eksperiment på den europeiske manusworkshopen Equinioxe forsøkte å skape et grafisk bilde av en filmskapers prosjekt på én side. Snart ønsket alle deltakerne slike oversiktlige diagrammer.

– Kartet oppstod altså i Europa. I USA var folk mer skeptiske i begynnelsen. Etter hvert begynte jeg å presentere det under Sundance-festivalen, og gradvis ble det mer akseptert. Nå har jeg inntrykk av at det blir tatt godt imot overalt, sier den drevne foredragsholderen.

Hva synes du om andre amerikanske manusguruer, som for eksempel Robert McKee?

– Han er full av dritt. Du kan ikke snakke så nedsettende om for eksempel voice over og flashbacks, som han kaller ”krykker”, når dette er del av filmspråkets historie. Spesielt ikke når man ikke selv arbeider daglig som manusforfatter. Tenk på hvordan tv-serien Lost benytter tilbakeblikk. Casablanca inneholder det mest kjente flashbacket i filmhistorien, mens Sunset Boulevard er ett eneste langt flashback. Jeg har respekt for oppmerksomheten McKee har gitt manusyrket, men jeg synes boka hans er et akademisk arbeid som ikke er særlig praktisk anvendelig. Da vil jeg heller anbefale Poetikken av Aristoteles, selve grunnpilaren for struktur.

Hart har, i tillegg til Dracula, skrevet manus til blant annet Hook, Muppet Treasure Island, Contact og Lara Craft Tomb Raider: The Cradle of Life. Selv om han berømmer samarbeidet med folk som Steven Spielberg og Jim Henson, har han aldri opplevd noe som kan måle seg med å jobbe med Coppola på den nevnte Bram Stoker-adapsjonen.

– Francis ble involvert i prosjektet etter jeg hadde skrevet manuset, og han hadde en veldig respekt for arbeidet jeg hadde gjort. Han lot meg delta underveis i produksjonen, ved blant annet å skrive inn endringer under opptak og inviterte meg inn i klipperommet. Det var veldig lærerikt, sier han.

Den erfarne manusforfatteren har selv respekt for nordisk fortellertradisjon. Både tilbake til eventyrene, men også eldre skandinaviske filmskapere. Hart er imidlertid tydelig på hva han ser av svakheter så vel som styrker ved nyere nordisk film.

– Styrkene kommer fra kulturen deres. Dere har en stolthet i yrkesutøvelsen, som strekker seg fra regissørene og produsentene og hele veien nedover stabslistene. Mens alle svakhetene jeg ser skyldes behov for bedre struktur.

Tekst: Aleksander Huser

Dette intervjuet har tidligere stått på trykk i Den Norske Filmfestivalens festivalavis.