– Kunnskapsdepartementet tar ikke hensyn til at filmutdanning er langt dyrere enn andre utdanninger. Det er et problem for filmskolen, mener dekan ved Filmskolen, Thomas Stenderup.
– Kunnskapsdepartementet tar ikke hensyn til at filmutdanning er langt dyrere enn andre utdanninger. Det er et problem for filmskolen, mener dekan ved Filmskolen, Thomas Stenderup.
22. august arrangerer Den Norske Filmskolen i samarbeid med European Think Tank on Film og Den Norske Filmfestivalen et filmseminar i Haugesund. Seminaret har fått tittelen ”Filmen – for fremtiden?”.
– Det er to ting vi ønsker å fokusere på med dette seminaret, sier Thomas Stenderup, dekan ved filmskolen.
– Det første er fremtiden til filmen i det nye medielandskapet. Filmsymposiet som ble arrangert av Think Tank i København var tankevekkende. Fremtiden er her allerede, enkelte har bare vanskelig for å innse det. Det skjer enormt mange forandringer innen alle medier. Det er viktig at vi får forankret kunnskap om dette i filmmiljøet. Det andre vi vil fokusere på er hvordan dette påvirker filmutdanningene. Vi må også følge med i utviklingen. Hva er de viktigste utfordringene for filmskolene akkurat nå?
Stenderup forteller at skolen allerede har mange planer for å møte utviklingen, blant annet har de planlagt en ny bachelorutdanning innen digital bildebehandling.
– Digital visual designer blir den nye linjen på skolen. Der en fotograf har et kamera har en digital visual designer en datamaskin til å lage sine bilder. Det blir jo ikke gjort noen filmer uten digital bildebehandling i dag, noen bruker det i ekstrem grad med store effekter, noen i mindre grad. Det er viktig at vi tar inn denne fagfunksjonen. Det er viktig at de også er historiefortellere og får samme utdanningsbakgrunn som de andre funksjonene.
I det planlagte masterstudiet skal man også kunne jobbe med dataspill.
– Dataspill er et fortellende medium. Det har ingen tradisjon for høy kunstnerisk kvalitet, men det er på vei. Dagens brukere av dataspill er kresne, voksne mennesker som vil ha kvalitet. Dette kommer vi til å samarbeide med Høgskolen i Gjøvik om, de har teknologien og vi har de kunstneriske kreftene.
Stenderup mener gode etterutdanningsmuligheter er spesielt viktig nå som filmbransjen går gjennom så mange endringer. Men skolens planer om et masterstudie har møtt en del problemer.
– Problemet er at Filmskolen er en del av HiL og er dermed underlagt kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet mener at HiL selv må prioritere etterutdanningen ut ifra egne midler. De tar ikke hensyn til at filmutdanningen er langt dyrere enn andre utdanninger. Filmutdanningen koster pr. elev 2,5 ganger så mye som en kategori A-utdanning, som er de dyreste utdannelsene ellers. Filmskolen er en spesiell skole som baserer seg på en stortingsbeslutning. Den kunne ikke eksistert innenfor det vanlige systemet. Kulturdepartementet må ta et medansvar for å fremme vår sak overfor kunnskapsdepartementet. Representanter for kulturdepartementet kommer til å være til stede under seminaret i Haugesund.
Det vil bli en forutsetning for å komme inn på masterstudiet at man har jobbet minst to år i bransjen etter bachelorstudiet. Stenderup mener et masterstudie vil kunne være med å løse problemet med at det er så mange engangsregissører.
– Det er et problem for bransjen at det er så mange engangsregissører. Det er vanskelig å utvikle seg når man ikke lager film jevnlig. Med masterstudiet vil det bli lettere å se hvilke talenter man bør satse på, man plukker fra en mindre gruppe.
Stenderup sier det vil ta tid å implementere alle endringene, og håper at de økonomiske problemene løser seg så de kan starte arbeidet snart.
– Vi er en liten skole så endringene vil skje i faser. Vi håper å kunne begynne om et års tid for så å være ferdige i løpet av tre år. Vi håper det nye bachelorstudiet for digital visual designer vil være klart til neste studentopptak om to år.
Stenderup mener dette er en helt nødvendig modernisering av skolen.
– Skolen har oppnådd veldig gode resultater, nå senest vant vi en Oscar for beste eksamensfilm. Skal vi fortsette å ligge høyt oppe blant filmskolene må vi utvikle oss. De store skolene har allerede gjort mange av disse endringene, og de fleste tilbyr et masterstudie. Bransjen trenger et etterutdanningstilbud. Vi går gjennom voldsomme endringer, aldri har behovet vært så stort som det er nå.
Seminaret arrangeres mandag 22/8 kl. 09.30-13.30 på Rica Maritim Hotell i Haugesund, alle er velkommen.
PROGRAM
Velkomst, introduksjon: Brita Møystad Engseth (moderator) & Thomas Stenderup (dekan, Den norske filmskolen)
1. Filmens utfordringer – med særlig fokus på Norge. Leder av European ThinkTank on Film and Film Policy Henning Camre vil gi et bud på hvilke utfordringer filmen står overfor.
2. Hvordan oppleves utfordringene i det norske filmmiljø ? Regissør Anne Sewitsky og filmkonsulent Thomas Robsam gir et bud.
3. Pause
4. Fremtidens utdannings- og etterutdanningsbehov i film- og tv-branchen. Ellen Lyse Einarsen (film og nye medier), Jan Lindvik (etterutdanning) og Thomas Stenderup (filmutdanning) – gir et bud.
5. Debatt. Panel og sal. Brita Møystad Engseth styrer debatten
– Kunnskapsdepartementet tar ikke hensyn til at filmutdanning er langt dyrere enn andre utdanninger. Det er et problem for filmskolen, mener dekan ved Filmskolen, Thomas Stenderup.
22. august arrangerer Den Norske Filmskolen i samarbeid med European Think Tank on Film og Den Norske Filmfestivalen et filmseminar i Haugesund. Seminaret har fått tittelen ”Filmen – for fremtiden?”.
– Det er to ting vi ønsker å fokusere på med dette seminaret, sier Thomas Stenderup, dekan ved filmskolen.
– Det første er fremtiden til filmen i det nye medielandskapet. Filmsymposiet som ble arrangert av Think Tank i København var tankevekkende. Fremtiden er her allerede, enkelte har bare vanskelig for å innse det. Det skjer enormt mange forandringer innen alle medier. Det er viktig at vi får forankret kunnskap om dette i filmmiljøet. Det andre vi vil fokusere på er hvordan dette påvirker filmutdanningene. Vi må også følge med i utviklingen. Hva er de viktigste utfordringene for filmskolene akkurat nå?
Stenderup forteller at skolen allerede har mange planer for å møte utviklingen, blant annet har de planlagt en ny bachelorutdanning innen digital bildebehandling.
– Digital visual designer blir den nye linjen på skolen. Der en fotograf har et kamera har en digital visual designer en datamaskin til å lage sine bilder. Det blir jo ikke gjort noen filmer uten digital bildebehandling i dag, noen bruker det i ekstrem grad med store effekter, noen i mindre grad. Det er viktig at vi tar inn denne fagfunksjonen. Det er viktig at de også er historiefortellere og får samme utdanningsbakgrunn som de andre funksjonene.
I det planlagte masterstudiet skal man også kunne jobbe med dataspill.
– Dataspill er et fortellende medium. Det har ingen tradisjon for høy kunstnerisk kvalitet, men det er på vei. Dagens brukere av dataspill er kresne, voksne mennesker som vil ha kvalitet. Dette kommer vi til å samarbeide med Høgskolen i Gjøvik om, de har teknologien og vi har de kunstneriske kreftene.
Stenderup mener gode etterutdanningsmuligheter er spesielt viktig nå som filmbransjen går gjennom så mange endringer. Men skolens planer om et masterstudie har møtt en del problemer.
– Problemet er at Filmskolen er en del av HiL og er dermed underlagt kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet mener at HiL selv må prioritere etterutdanningen ut ifra egne midler. De tar ikke hensyn til at filmutdanningen er langt dyrere enn andre utdanninger. Filmutdanningen koster pr. elev 2,5 ganger så mye som en kategori A-utdanning, som er de dyreste utdannelsene ellers. Filmskolen er en spesiell skole som baserer seg på en stortingsbeslutning. Den kunne ikke eksistert innenfor det vanlige systemet. Kulturdepartementet må ta et medansvar for å fremme vår sak overfor kunnskapsdepartementet. Representanter for kulturdepartementet kommer til å være til stede under seminaret i Haugesund.
Det vil bli en forutsetning for å komme inn på masterstudiet at man har jobbet minst to år i bransjen etter bachelorstudiet. Stenderup mener et masterstudie vil kunne være med å løse problemet med at det er så mange engangsregissører.
– Det er et problem for bransjen at det er så mange engangsregissører. Det er vanskelig å utvikle seg når man ikke lager film jevnlig. Med masterstudiet vil det bli lettere å se hvilke talenter man bør satse på, man plukker fra en mindre gruppe.
Stenderup sier det vil ta tid å implementere alle endringene, og håper at de økonomiske problemene løser seg så de kan starte arbeidet snart.
– Vi er en liten skole så endringene vil skje i faser. Vi håper å kunne begynne om et års tid for så å være ferdige i løpet av tre år. Vi håper det nye bachelorstudiet for digital visual designer vil være klart til neste studentopptak om to år.
Stenderup mener dette er en helt nødvendig modernisering av skolen.
– Skolen har oppnådd veldig gode resultater, nå senest vant vi en Oscar for beste eksamensfilm. Skal vi fortsette å ligge høyt oppe blant filmskolene må vi utvikle oss. De store skolene har allerede gjort mange av disse endringene, og de fleste tilbyr et masterstudie. Bransjen trenger et etterutdanningstilbud. Vi går gjennom voldsomme endringer, aldri har behovet vært så stort som det er nå.
Seminaret arrangeres mandag 22/8 kl. 09.30-13.30 på Rica Maritim Hotell i Haugesund, alle er velkommen.
PROGRAM
Velkomst, introduksjon: Brita Møystad Engseth (moderator) & Thomas Stenderup (dekan, Den norske filmskolen)
1. Filmens utfordringer – med særlig fokus på Norge. Leder av European ThinkTank on Film and Film Policy Henning Camre vil gi et bud på hvilke utfordringer filmen står overfor.
2. Hvordan oppleves utfordringene i det norske filmmiljø ? Regissør Anne Sewitsky og filmkonsulent Thomas Robsam gir et bud.
3. Pause
4. Fremtidens utdannings- og etterutdanningsbehov i film- og tv-branchen. Ellen Lyse Einarsen (film og nye medier), Jan Lindvik (etterutdanning) og Thomas Stenderup (filmutdanning) – gir et bud.
5. Debatt. Panel og sal. Brita Møystad Engseth styrer debatten
Legg igjen en kommentar