Selv om Nikolaj Coster-Waldau har bred erfaring fra Hollywood lot han seg imponere av ambisjonene bak Hodejegerne.
Selv om Nikolaj Coster-Waldau har bred erfaring fra Hollywood lot han seg imponere av ambisjonene bak Hodejegerne.
Den kjente danske skuespilleren så filmen for første gang under verdenspremieren i Locarno:
– Jeg ble vilt imponert!
I Hodejegerne opptrer han som kynisk foretningsmann med onde hensikter. I kraft av sin militære bakgrunn skyr ikke rollefiguren noen midler for å oppnå sine mål.
Hvordan var det å jobbe med Hennie og Tyldum?
– Det var spesielt fordi prosjektet var så ambisiøst. Det var en åpen og kreativ dynamikk på settet. Man merket at Aksel og Morten har jobbet sammen før, og de var veldig godt forberedt. Noen regissører kan være motvillige til å ta imot innspill, men sånn var det ikke med Morten. I hvert fall ikke hvis innspillene var kvalifiserte.
Hodejegerne er den tredje norske spillefilmen han er med i siden karrieren skjøt fart med den legendariske hovedrollen i Nattevakten (1994). Tidligere har han vært med i Misery Harbour (1999), da han også var med å lansere den som åpningsfilm i Haugesund, og Kautokeino-opprøret (2008). Selv mener han det er tilfeldig at han har vært med i såpass mange norske filmer.
– Misery Harbour er en egen historie. Når det gjelder Kautokeino–opprøret var det Nils Gaup som ringte og lurte på om jeg ville være med. Og det ville jeg selvfølgelig. Det var helt fantastisk å komme til Tromsø og filme i de utrolige omgivelsene.
Husker du noe fra sist gang du var i Haugesund?
– Ja, jeg husker at det lå en trebåt her nede ved havnen. Og så var Kronprinsen her. Det var stas.
Coster-Waldau har for lengst opparbeidet seg et internasjonalt navn innen filmbransjen. Merittlisten innbefatter filmer Black Hawk Down (2001) og Kingdom of Heaven (2005), og for tiden er han aktuell i den amerikanskje TV-serien Game of Thrones. I tillegg spiller han en ung Butch Cassidy i westernfilmen Blackthorn som har premiere i USA i oktober. Han påstår at forskjellen mellom amerikanske og norske produksjoner ikke er så stor som man gjerne skulle tro.
– Forskjellen er som regel størrelsen, og den øker eller minsker med størrelsen på landene. Fundamentalt sett er arbeidet fullstendig det samme. På store produksjoner blir man gjerne ikke kjent med alle, men ellers er det veldig likt.
Arbeidet med TV-serien Game of Thrones har gitt mersmak. Den er basert på George Martins romaner og Coster-Waldau mener karakterene er mer komplekse enn de vanligvis er i fantasysjangeren. Han innrømmer at han hadde visse fordommer, men at disse har blitt kraftig motbevist.
– I fantasyfortellinger er karakterene som oftest enten onde eller gode, men slik er det ikke her. De menneskelige relasjonene er veldig realistiske, mens det overnaturlige på en måte befinner seg på utsiden.
Tekst: Aleksander Huser
Dette intervjuet har tidligere stått på trykk i Den Norske Filmfestivalens festivalavis.
Selv om Nikolaj Coster-Waldau har bred erfaring fra Hollywood lot han seg imponere av ambisjonene bak Hodejegerne.
Den kjente danske skuespilleren så filmen for første gang under verdenspremieren i Locarno:
– Jeg ble vilt imponert!
I Hodejegerne opptrer han som kynisk foretningsmann med onde hensikter. I kraft av sin militære bakgrunn skyr ikke rollefiguren noen midler for å oppnå sine mål.
Hvordan var det å jobbe med Hennie og Tyldum?
– Det var spesielt fordi prosjektet var så ambisiøst. Det var en åpen og kreativ dynamikk på settet. Man merket at Aksel og Morten har jobbet sammen før, og de var veldig godt forberedt. Noen regissører kan være motvillige til å ta imot innspill, men sånn var det ikke med Morten. I hvert fall ikke hvis innspillene var kvalifiserte.
Hodejegerne er den tredje norske spillefilmen han er med i siden karrieren skjøt fart med den legendariske hovedrollen i Nattevakten (1994). Tidligere har han vært med i Misery Harbour (1999), da han også var med å lansere den som åpningsfilm i Haugesund, og Kautokeino-opprøret (2008). Selv mener han det er tilfeldig at han har vært med i såpass mange norske filmer.
– Misery Harbour er en egen historie. Når det gjelder Kautokeino–opprøret var det Nils Gaup som ringte og lurte på om jeg ville være med. Og det ville jeg selvfølgelig. Det var helt fantastisk å komme til Tromsø og filme i de utrolige omgivelsene.
Husker du noe fra sist gang du var i Haugesund?
– Ja, jeg husker at det lå en trebåt her nede ved havnen. Og så var Kronprinsen her. Det var stas.
Coster-Waldau har for lengst opparbeidet seg et internasjonalt navn innen filmbransjen. Merittlisten innbefatter filmer Black Hawk Down (2001) og Kingdom of Heaven (2005), og for tiden er han aktuell i den amerikanskje TV-serien Game of Thrones. I tillegg spiller han en ung Butch Cassidy i westernfilmen Blackthorn som har premiere i USA i oktober. Han påstår at forskjellen mellom amerikanske og norske produksjoner ikke er så stor som man gjerne skulle tro.
– Forskjellen er som regel størrelsen, og den øker eller minsker med størrelsen på landene. Fundamentalt sett er arbeidet fullstendig det samme. På store produksjoner blir man gjerne ikke kjent med alle, men ellers er det veldig likt.
Arbeidet med TV-serien Game of Thrones har gitt mersmak. Den er basert på George Martins romaner og Coster-Waldau mener karakterene er mer komplekse enn de vanligvis er i fantasysjangeren. Han innrømmer at han hadde visse fordommer, men at disse har blitt kraftig motbevist.
– I fantasyfortellinger er karakterene som oftest enten onde eller gode, men slik er det ikke her. De menneskelige relasjonene er veldig realistiske, mens det overnaturlige på en måte befinner seg på utsiden.
Tekst: Aleksander Huser
Dette intervjuet har tidligere stått på trykk i Den Norske Filmfestivalens festivalavis.
Legg igjen en kommentar