Hadde produsentene bak Pax så liten tro på filmen at de vurderte å stanse den? Aftenposten har kikket på søknaden fra Paradox.
Tvilte produsenten på Pax?
Debatten om Pax fortsetter. I dagens utgave av Aftenposten stilles spørsmålet om ikke produsenten Paradox selv tvilte på filmprosjektet og den relativt uerfarne regissøren.
Aftenposten har tilgang til søknaden som filmens produsentselskap Paradox skrev til Norsk filminstitutt høsten 2009. Da var hoveddelen av filmen allerede innspilt, men produsentene, som allerede hadde fått 10millioner kroner i støtte, søkte om ytterligere 1,85millioner for å ferdigstille prosjektet. Her gir produsent Finn Gjerdrum uttrykk for at «vi har hatt en urutinert regissør på prosjektet (…) det har vært et sterkt ønske fra konsulenten å drive prosjektet frem. At det er en kvinnelig regissør kan ha vært vesentlig i denne sammenhengen».
I søknaden skriver han at produsentene har vurdert muligheten for å stanse prosjektet før det gikk i opptak, men at retningslinjene fra fondet ikke åpnet for å trekke seg. Dermed kan hele den kostbare filmproduksjonen til 32 millioner kroner ha blitt gjennomført fordi produsentene ikke klarte å trekke seg – på et tidspunkt da det bare var brukt et par millioner kroner.
Men produsent Finn Gjerdrum avviser at han og medprodusent Stein B. Kvae har et halvhjertet forhold til sin egen film.
– Vi hadde aldri valgt å gå videre med den hvis vi ikke hadde stilt oss bak den og hatt tro på det. Vi hyret inn superproffe folk etter at vi vurderte å stanse prosjektet, og lot den på ingen måte gå for lut og kaldt vann. Det å lage en film er på mange måter som å spille en fotballkamp. Er det laget som taper, er det keeperen eller er det angriperne? Noen ganger lykkes man bare ikke.
– Dette var jo et brev vi skrev for å søke om ekstra tilskudd til prosjektet, og da må man bruke argumentasjon som kan være fornuftig for å få gjennom ekstra støtte til filmen. Jeg synes at det er satt i gang en bra prosess i filmbransjen for å øke kvinneandelen. At det har vært trykk på dette, har medført at mange fine filmer av kvinnelige regissører har kommet de siste årene.
Ifølge Gjerdrum hadde Paradox og NFI brukt anslagsvis et par millioner kroner på prosjektet da produsentene vurderte å stanse det. Støtten på 10millioner fra NFI var da utløst. Det eksisterer ikke noen mulighet for å betale tilbake deler av et støttebeløp og droppe hele innspillingen, dersom man på forhånd ser at prosjektet ikke vil bli bra. NFI har rett til å kreve alle pengene tilbake eller overta prosjektet, dersom filmen ikke blir ferdig. Gjerdrum mener derfor det kan være lærdom å hente fra prosjektet.
– Vi kunne ikke få til en fornuftig deling av utviklingskostnadene sammen med NFI. Kanskje burde man i noen prosjekter, særlig de mer komplekse, ha et slags sjekkpunkt før innspillingen starter. Vi har i hvert fall lært av Pax at vi må ha enda flere sjekkpunkter underveis. Kunnskapen har vi i ettertid overført til både Knerten-filmene og En ganske snill mann, som vi vel må si er blitt suksesser.
2 kommentarer til Tvilte produsenten på Pax?
Legg igjen en kommentar
Tvilte produsenten på Pax?
Hadde produsentene bak Pax så liten tro på filmen at de vurderte å stanse den? Aftenposten har kikket på søknaden fra Paradox.
Debatten om Pax fortsetter. I dagens utgave av Aftenposten stilles spørsmålet om ikke produsenten Paradox selv tvilte på filmprosjektet og den relativt uerfarne regissøren.
Aftenposten har tilgang til søknaden som filmens produsentselskap Paradox skrev til Norsk filminstitutt høsten 2009. Da var hoveddelen av filmen allerede innspilt, men produsentene, som allerede hadde fått 10millioner kroner i støtte, søkte om ytterligere 1,85millioner for å ferdigstille prosjektet. Her gir produsent Finn Gjerdrum uttrykk for at «vi har hatt en urutinert regissør på prosjektet (…) det har vært et sterkt ønske fra konsulenten å drive prosjektet frem. At det er en kvinnelig regissør kan ha vært vesentlig i denne sammenhengen».
I søknaden skriver han at produsentene har vurdert muligheten for å stanse prosjektet før det gikk i opptak, men at retningslinjene fra fondet ikke åpnet for å trekke seg. Dermed kan hele den kostbare filmproduksjonen til 32 millioner kroner ha blitt gjennomført fordi produsentene ikke klarte å trekke seg – på et tidspunkt da det bare var brukt et par millioner kroner.
Men produsent Finn Gjerdrum avviser at han og medprodusent Stein B. Kvae har et halvhjertet forhold til sin egen film.
– Vi hadde aldri valgt å gå videre med den hvis vi ikke hadde stilt oss bak den og hatt tro på det. Vi hyret inn superproffe folk etter at vi vurderte å stanse prosjektet, og lot den på ingen måte gå for lut og kaldt vann. Det å lage en film er på mange måter som å spille en fotballkamp. Er det laget som taper, er det keeperen eller er det angriperne? Noen ganger lykkes man bare ikke.
– Dette var jo et brev vi skrev for å søke om ekstra tilskudd til prosjektet, og da må man bruke argumentasjon som kan være fornuftig for å få gjennom ekstra støtte til filmen. Jeg synes at det er satt i gang en bra prosess i filmbransjen for å øke kvinneandelen. At det har vært trykk på dette, har medført at mange fine filmer av kvinnelige regissører har kommet de siste årene.
Ifølge Gjerdrum hadde Paradox og NFI brukt anslagsvis et par millioner kroner på prosjektet da produsentene vurderte å stanse det. Støtten på 10millioner fra NFI var da utløst. Det eksisterer ikke noen mulighet for å betale tilbake deler av et støttebeløp og droppe hele innspillingen, dersom man på forhånd ser at prosjektet ikke vil bli bra. NFI har rett til å kreve alle pengene tilbake eller overta prosjektet, dersom filmen ikke blir ferdig. Gjerdrum mener derfor det kan være lærdom å hente fra prosjektet.
– Vi kunne ikke få til en fornuftig deling av utviklingskostnadene sammen med NFI. Kanskje burde man i noen prosjekter, særlig de mer komplekse, ha et slags sjekkpunkt før innspillingen starter. Vi har i hvert fall lært av Pax at vi må ha enda flere sjekkpunkter underveis. Kunnskapen har vi i ettertid overført til både Knerten-filmene og En ganske snill mann, som vi vel må si er blitt suksesser.
Les også
- God åpning for «Armand» på kino.
- Skuffelse over statsbudsjettet.
- Nordisk toppfinansiering til Triers nye film.
- – Man skal ikke stille seg likegyldig til filmene.
- Mirage åpningsseminar: Hva vil vi med Oslo som filmby?
- «Skal hilse fra naturen» sanker priser internasjonalt.
- Kino- og strømmetips: Mirage-festivalen, Drømmer, Nick Cave, UXA, Joker – Folie à deux, Den siste reisen, Ikke lov å le på hytta, Forræder, Charterfeber og Wise Guy.
- Fritt Ord med nye tildelinger.
- Konvent for filmformidling 2024.
- – Vi skulle makse i alle ledd. (+)
2 Responses to Tvilte produsenten på Pax?
-
penger, penger, penge….sorry for skrive feil men det ser ut til å være bare om hvor mye de har brukt og hvor mye de har tapt. grait hun fikk ikke det hun brukte, men tenkt på dette her…alt som har skrevet fra dagen filmen ikke greide seg var om penger……
vi er ikke lagt fra USA, der det handler ikke om art…eller regissørens vision….bare om penger…bruk penger også se hvor mye man kan få tilbake….ja vi bruker mye penger men i det systemet her, akurrat som USA system det handler bare om penger.
tenkt vise det handlet ikke om penger, alt det bullshiten vi blir lært på skolen, eller alle latter som om det handler om art, når i virkeligheten det er om penger…. bare se hvordan en man eller kvinne blir til regissør i norge?
vi lever i et system der det handler om penger, og ikke fortell meg at det finnes ikke noen annet system man kan tenke på eller bruke…..for film historie beviser noe annet..
filmskapere kan og vil lage noe de får nesten ingen penger, der de gikk helt annet vei en det film systemet var satt for dem…det vil ikke si at de ikke vil ha leve penger av enden av filmen men det handler ikke om leve penger eller om ART.
Det handler om å finne prosjekter der du veit at de får penger tilbake når de lager det..som bullshit filmer tome tønner og frit vilt…alt bullshiten som kommer ut fra det systemet her….hvor vise du bruker penger, det vil si regissøren må kunne få pengene tilbake uanset. eller skjer dette her. -
Til Shaxi: Jeg tror vanlige folk føler at de burde få noe igjen for de skattepengene som staten bruker. Vi forventer litt underholdning. Film er i en helt annen posisjon enn kunstmaling fordi alle har en mening om det, og alle ser film på et eller annet tidspunkt. I tillegg har norsk film gått gjennom en periode hvor de neglisjerte publikums behov. Ja, jeg tenker på 70 og tidlig åtti-tall. De av oss som husker den tiden vet jo hvordan det går når kunstnere bestemmer seg for at publikum ikke betyr noe. Det handler ikke bare om penger. Det handler om å respektere publikum.
penger, penger, penge….sorry for skrive feil men det ser ut til å være bare om hvor mye de har brukt og hvor mye de har tapt. grait hun fikk ikke det hun brukte, men tenkt på dette her…alt som har skrevet fra dagen filmen ikke greide seg var om penger……
vi er ikke lagt fra USA, der det handler ikke om art…eller regissørens vision….bare om penger…bruk penger også se hvor mye man kan få tilbake….ja vi bruker mye penger men i det systemet her, akurrat som USA system det handler bare om penger.
tenkt vise det handlet ikke om penger, alt det bullshiten vi blir lært på skolen, eller alle latter som om det handler om art, når i virkeligheten det er om penger…. bare se hvordan en man eller kvinne blir til regissør i norge?
vi lever i et system der det handler om penger, og ikke fortell meg at det finnes ikke noen annet system man kan tenke på eller bruke…..for film historie beviser noe annet..
filmskapere kan og vil lage noe de får nesten ingen penger, der de gikk helt annet vei en det film systemet var satt for dem…det vil ikke si at de ikke vil ha leve penger av enden av filmen men det handler ikke om leve penger eller om ART.
Det handler om å finne prosjekter der du veit at de får penger tilbake når de lager det..som bullshit filmer tome tønner og frit vilt…alt bullshiten som kommer ut fra det systemet her….hvor vise du bruker penger, det vil si regissøren må kunne få pengene tilbake uanset. eller skjer dette her.
Til Shaxi: Jeg tror vanlige folk føler at de burde få noe igjen for de skattepengene som staten bruker. Vi forventer litt underholdning. Film er i en helt annen posisjon enn kunstmaling fordi alle har en mening om det, og alle ser film på et eller annet tidspunkt. I tillegg har norsk film gått gjennom en periode hvor de neglisjerte publikums behov. Ja, jeg tenker på 70 og tidlig åtti-tall. De av oss som husker den tiden vet jo hvordan det går når kunstnere bestemmer seg for at publikum ikke betyr noe. Det handler ikke bare om penger. Det handler om å respektere publikum.