Strategien bør være flere offentlige filmskoler, skriver Siri Kvitvik, rektor for Nordland Kunst- og Filmfagskole i sitt svar til Erlend Loe og Fredrik Hestvolds innlegg i filmskoledebatten.
– Sats på flere filmskoler!
Filmbransjen og utdanning – et felt i kontinuerlig utvikling? Med utgangspunkt i filmutdanningen i Kabelvåg er det interessant å hive seg på debatten etter innlegg av Erlend Loe og Fredrik Hestvold.
Hvilken annen bransje mellom kunst og næring er så magisk, så omspunnet av myter og med så høy glamourfaktor? I hvilken annen bransje innen feltet visuelle kunstfag satses det så mye penger på et enkelt verk(film)? Hvor ellers er stormen så sterk når verket (filmen) er lite vellykket – og hvor ellers er det så mange kroner og berømmelse å hente på en enkelt suksess?
Spillefilmen, som er mer kompleks i den forstand at den involverer en rekke kunstutrykk, håndverk, kunstneriske og økonomiske prosesser, resulterer i en synlig kvantitativ konsekvens. Offentlig støtte som er tallfestet og inntekter på solgte billetter og antall solgte billetter. Å lykkes krever mer enn flaks og talent, det kreves høy kompetanse på flere felt, og ikke minst teft. En produsent eller regissør kan jobbe fram en suksess eller en fiasko. Mye står på spill!
Nordland kunst- og filmfagskole har de siste årene vært storleverandør av studenter til Den norske filmskolen. Innen sjangeren kortfilm og tidsbasert kunst skapt av unge studenter har Nordland kunst- og filmfagskole utviklet seg til å bli en meget viktig aktør, med en rekke kortfilmer som konkurrerer profesjonelt. Hvilke er erfaringer har vi gjort i Kabelvåg?
SKATE OR DIE?
Hva sier filmstudentene: “ I Kabelvåg handler det om livet, det handler om å lage en god film eller dø! I Lillehammer handler det om å komme seg til Oslo”.
Filmskaperen Knut Erik Jensen uttalte under TIFF 2011 at det kunne være bra for filmstudenter å måtte leve med utsikten til potetåkrene rundt Lillehammer i 3 år. Kanskje er det bedre for kreativiteten å være omgitt av engasjerte lærere, stormende vær, fjell og hav, og heller risikere at filmutstyret blåser på havet en gang i blant? Eller ha mulighet for å ta en filmutdanning der lattefaktoren er høy, og hvor studenten jobber sammen med studenter fra andre kunstfelt? Lytt til studentene!
Å gjøre noe med utdanningene er et godt sted å starte. Alle fagfelt innenfor visuell kunst arbeider med profesjonsutdanning satt i system, med fagskole, bachelor-, master- og PhD studier. I Norge finnes fire kunstakademier, hvorav to nasjonale, under Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen I Oslo. I Trondheim og Tromsø er akademiene en del av universitetene. Billedkunstnerne er den gruppen kunstnere som har lengst utdanning, først fagskole (1 eller 2 år), deretter bachelor-, master- og eventuelt doktorgradsstudier. Alt dette mens filmstudentene kun kan ta profesjonsutdanning som fagskole- eller bachelorutdanning, og de skal forholde seg til en stadig mer kompleks bransje. Masterstudiet mangler og dette holder ikke. Noe må gjøres!
Kanskje kan det gjøres enkelt med transformasjon av en eller to kunstfagutdanninger på høgskolenivå til unike filmutdanninger? Flere kunstfagutdanninger har få søkere, mens det er stor etterspørsel etter filmutdanningene.
STRATEGIEN BØR VÆRE FLERE OFFENTLIGE FILMSKOLER
Den norske filmskolen bør flyttes til Oslo og bli en del av paraplyen Kunsthøgskolen (KHIO). Filmutdanningen ved Nordland kunst- og filmfagskole utvikles til å bli bachelorutdanning under universitet i nord. Private aktører skal ha handlingsrom. Flere filmskoler i samhandling med kunstutdanningene vil skape en sunn konkurranse og vil bidra til en mer kompetent bransje, en bransje som har evne til å løfte blikket og ser mer enn Oslo. Hvor I Norge er de gode historiene og spektakulære landskapene?
Kulturskolene for barn og unge jobber nå med å få inn filmskaping som en del av det ordinære tilbudet. Tendensen er at gutta står på, før var garasjeband på topp, nå er det film. Allerede her må det jobbes for å inkludere jentene. Halvstuderte røvere i filmbransjen er snart en saga blott, men å gjøre noe med manndominansen i bransjen vil kreve flere runder. Sats på jentene – som er halve himmelen!
Point of no return? Do the right thing.
Rektor Siri Kvitvik, Nordland kunst- og filmfagskole
9 kommentarer til – Sats på flere filmskoler!
Legg igjen en kommentar
– Sats på flere filmskoler!
Strategien bør være flere offentlige filmskoler, skriver Siri Kvitvik, rektor for Nordland Kunst- og Filmfagskole i sitt svar til Erlend Loe og Fredrik Hestvolds innlegg i filmskoledebatten.
Filmbransjen og utdanning – et felt i kontinuerlig utvikling? Med utgangspunkt i filmutdanningen i Kabelvåg er det interessant å hive seg på debatten etter innlegg av Erlend Loe og Fredrik Hestvold.
Hvilken annen bransje mellom kunst og næring er så magisk, så omspunnet av myter og med så høy glamourfaktor? I hvilken annen bransje innen feltet visuelle kunstfag satses det så mye penger på et enkelt verk(film)? Hvor ellers er stormen så sterk når verket (filmen) er lite vellykket – og hvor ellers er det så mange kroner og berømmelse å hente på en enkelt suksess?
Spillefilmen, som er mer kompleks i den forstand at den involverer en rekke kunstutrykk, håndverk, kunstneriske og økonomiske prosesser, resulterer i en synlig kvantitativ konsekvens. Offentlig støtte som er tallfestet og inntekter på solgte billetter og antall solgte billetter. Å lykkes krever mer enn flaks og talent, det kreves høy kompetanse på flere felt, og ikke minst teft. En produsent eller regissør kan jobbe fram en suksess eller en fiasko. Mye står på spill!
Nordland kunst- og filmfagskole har de siste årene vært storleverandør av studenter til Den norske filmskolen. Innen sjangeren kortfilm og tidsbasert kunst skapt av unge studenter har Nordland kunst- og filmfagskole utviklet seg til å bli en meget viktig aktør, med en rekke kortfilmer som konkurrerer profesjonelt. Hvilke er erfaringer har vi gjort i Kabelvåg?
SKATE OR DIE?
Hva sier filmstudentene: “ I Kabelvåg handler det om livet, det handler om å lage en god film eller dø! I Lillehammer handler det om å komme seg til Oslo”.
Filmskaperen Knut Erik Jensen uttalte under TIFF 2011 at det kunne være bra for filmstudenter å måtte leve med utsikten til potetåkrene rundt Lillehammer i 3 år. Kanskje er det bedre for kreativiteten å være omgitt av engasjerte lærere, stormende vær, fjell og hav, og heller risikere at filmutstyret blåser på havet en gang i blant? Eller ha mulighet for å ta en filmutdanning der lattefaktoren er høy, og hvor studenten jobber sammen med studenter fra andre kunstfelt? Lytt til studentene!
Å gjøre noe med utdanningene er et godt sted å starte. Alle fagfelt innenfor visuell kunst arbeider med profesjonsutdanning satt i system, med fagskole, bachelor-, master- og PhD studier. I Norge finnes fire kunstakademier, hvorav to nasjonale, under Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen I Oslo. I Trondheim og Tromsø er akademiene en del av universitetene. Billedkunstnerne er den gruppen kunstnere som har lengst utdanning, først fagskole (1 eller 2 år), deretter bachelor-, master- og eventuelt doktorgradsstudier. Alt dette mens filmstudentene kun kan ta profesjonsutdanning som fagskole- eller bachelorutdanning, og de skal forholde seg til en stadig mer kompleks bransje. Masterstudiet mangler og dette holder ikke. Noe må gjøres!
Kanskje kan det gjøres enkelt med transformasjon av en eller to kunstfagutdanninger på høgskolenivå til unike filmutdanninger? Flere kunstfagutdanninger har få søkere, mens det er stor etterspørsel etter filmutdanningene.
STRATEGIEN BØR VÆRE FLERE OFFENTLIGE FILMSKOLER
Den norske filmskolen bør flyttes til Oslo og bli en del av paraplyen Kunsthøgskolen (KHIO). Filmutdanningen ved Nordland kunst- og filmfagskole utvikles til å bli bachelorutdanning under universitet i nord. Private aktører skal ha handlingsrom. Flere filmskoler i samhandling med kunstutdanningene vil skape en sunn konkurranse og vil bidra til en mer kompetent bransje, en bransje som har evne til å løfte blikket og ser mer enn Oslo. Hvor I Norge er de gode historiene og spektakulære landskapene?
Kulturskolene for barn og unge jobber nå med å få inn filmskaping som en del av det ordinære tilbudet. Tendensen er at gutta står på, før var garasjeband på topp, nå er det film. Allerede her må det jobbes for å inkludere jentene. Halvstuderte røvere i filmbransjen er snart en saga blott, men å gjøre noe med manndominansen i bransjen vil kreve flere runder. Sats på jentene – som er halve himmelen!
Point of no return? Do the right thing.
Rektor Siri Kvitvik, Nordland kunst- og filmfagskole
Les også
- God åpning for «Armand» på kino.
- Skuffelse over statsbudsjettet.
- Nordisk toppfinansiering til Triers nye film.
- – Man skal ikke stille seg likegyldig til filmene.
- Mirage åpningsseminar: Hva vil vi med Oslo som filmby?
- «Skal hilse fra naturen» sanker priser internasjonalt.
- Kino- og strømmetips: Mirage-festivalen, Drømmer, Nick Cave, UXA, Joker – Folie à deux, Den siste reisen, Ikke lov å le på hytta, Forræder, Charterfeber og Wise Guy.
- Fritt Ord med nye tildelinger.
- Konvent for filmformidling 2024.
- – Vi skulle makse i alle ledd. (+)
9 Responses to – Sats på flere filmskoler!
-
Ut av Filmskolen er det kommet to kvinnelige regissører – litt lite? Og jeg ble forundret da ikke Filmskolen jobbet for å lage dokumentarer??? Det burde være basis for å lage fiksjon som Lindsay Anderson i Everyday except Christmas (45?). Så la ikke stedsplass diskusjon ta overhånd, men innholdet. toreseverin
-
@tore netland – jeg er ikke sikker på hva du mener når du skriver «Ut av Filmskolen er det kommet to kvinnelige regissører – litt lite?» Det stemmer absolutt ikke – bare i det nåværende kullet, kull 7, er det to kvinnelige regissører – men det som stemmer er at to av de mest anerkjente norske filmregissørene i de seneste år er kvinner som gikk på Filmskolen – Anne Sewitsky og Sara Johnsen.
Ellers filmet studentene dokumentar i vinter (etterarbeide pågår), og der er planer om å opprette en egen dokumentarlinje. Men du har helt rett: lokaliseringsdebatten er unødvendig. Filmskolen ligger fint på Lillehammer.
-
Kära fru Kvitvik,
du talar som en sann rektor. Inte någonstans i ditt inlägg uppfattade jag ett argument som inte är grundad i hör-sägen och citat från anonyma studenter, och du ger mig ett svar, en strategi, en lösning om du vill, på ett problem som inte blir omtalad. Vad är problemet? Du får ursäkta mig om jag missförstått något, men är det så att Den Norske Filmskolens belägenhet är en anledning för att man bör satsa på flera filmskoler?
Jag är dum och, om jag vågar vara så fräck, ung och kanske inte förstår detta som folk kallar för konst, men i min ynkliga uppfattning vågar jag stå fast vid att konst inte bör vara något som bör utsättas för «sunn konkurens». Jag säger inte att konstnärer idag inte är eller bör vara tävlingsinriktade, jag ställer bara frågan om det är vad konst bör defineras genom? Konkurens. Pfft!Jag har fått upp till halsen av alla debatter av människor som knappt har något att säga, men älskar att läsa vad de själv har skrivit. Ironiskt nog inser jag att medan jag skriver detta faller jag själv under den kategorien. En debatt enligt min förståelse bör gräva djupare. Om vi vore inom de naturvetenskapliga konsterna skulle vi presentera empiriska bevis, experiment, undersökningar etc för att förstärka vår ståndpunkt. Nu när vi håller på med film, vågar jag påstå att vi bör presentera fram liknande bevis i form av åtminstone djupare reflektion. Vad kan fastslås inom en konst där rätt eller fel inte existerar? Jag slår vad om att vi än inte landat på frågan om film är en egen konstart eller en blandning av många. Jag vågar påstå den är en egen konst, en unik form som är dess egen, som inte behöver defineras genom andra konstarter, även om de har bidragit till dess födelse. Mediumet är ungt, skört, vilket innebär att det är känsligt för intryck. Debatterna om vare sig lokalerna där konsten ska skapas ligger i Lillehammer eller Oslo påverkar den föga, men istället påverkar den dess studenter på ett sätt som formar dom till att tro att «sunn konkurens» är vägen att gå, tills det att vi anpassar konsten till konkurensen, och inte till oss själva.
Men vad vet jag. Jag är enbart en nobody som är en reaktion till att så mycket högt svävande bullshit fyller debatten att jag börjar tro att jag kan tillföra något.
-
Kjære Siri!
Som tidligere student vil jeg si at det dere har i Kabelvåg nå er gull; en fantastisk forskole der studentene får utforske filmmediet og de ulike fagfunksjonene.Jeg er redd ønsket om å vokse ikke er studentenes ønske, men ditt eget. Hold heller fast ved det unike dere har nå, og dyrk dette!
Dere er en hovedleverandør av studenter til filmskolen, og det vet jeg dere er veldig stolte av, så hvorfor du gir uttrykk for en negativ holdning mot Filmskolen i Lillehammer i dette innlegget? Tro meg, de har svært engasjerte lærere og store utfordringer der også.
Jeg anbefaler alltid skolen til unge filmskapere, og jeg håper dere retter fokuset mot å bevare å styrke skolen som den er nå.
-
Som nåværende student på denne skolen kan det hende jeg skyter meg litt selv i foten, men jeg må jeg si meg enig med Nobody om at argumentene (som jeg selv ikke helt klarte å fange) i denne artikkelen oppfattes mer som et PR-stunt. At man kaster seg på «debatten» til Erlend Loe og rektor for NISS kun fordi det passet bra nå (søknadsfrist til mange skoler, inkludert vår er om få dager).
Misforstå meg rett, jeg er veldig glad i skolen jeg går på og er glad for at jeg har brukt 2 år av livet mitt her i nord. Som østlending hadde det sikkert vært mer behagelig å studert på østlandet, men jeg tror man vokser mye som menneske ved å flytte et stykke til nye plasser, møte nye spennende mennesker, og ved få andre tilbud i hverdagen kunne fokusere 100% på å lage gode filmer – det er trossalt derfor vi går på skole.
Nå er det mulig jeg ikke har alle fakta på bordet, men signaler jeg har fått meg med tidligere er at noen syter over en ca. 3 timers kjøretur fra Lillehammer til Oslo, og at det er grunnen for at lærere og gjestelærere ikke «gidder» å komme til Lillehammer, syns jeg blir litt smålig. Til Kabelvåg kommer det gjestelærere fra hele landet, og blant annet Polen og Frankrike, og det er ingen som klager her.
Alt ligger til rette ved skolen vår i lille Kabelvåg (i underkant av 2000 inbyggere). Vi har en veldig dyktig og inspirerende hovedlærer og høyt kvalifiserte gjestelærere fra inn- og utland. Vi har meget høy standard på det tekniske utstyret. Vi har naturen og omgivelsene. Men det er trossalt studentene som former skolen, og det leder meg inn på en annen debatt som er vinden om dagen.
Er det noe man heller burde bruke ressurser på så er det hvordan man kan få flere jenter til søke seg til skolen og sørge for at de faktisk tar i mot tilbudet om studieplass. Ved forrige runde fikk rundt 4-5 veldig kvalifiserte jenter tilbud om studieplass av totalt 10 plasser, mens kun ei takket ja. Er det slik at det er lettere for gutter å forlate det trygge reiret i storbyen enn det er for jentene? Man trenger et stort mangfold i en filmklasse for å få frem ulike interessante historier, og det er her fokuset bør ligge for skolen, spør du meg.
Jeg må si meg enig også med Tidligere student, at jeg tror ønsket om å vokse er mest i rektors interesser og ikke studentene. For noen er det nok med 2 år her for å innse at film ikke er noe for de, eller at de vil prøve seg rett ut i bransjen, mens andre søker mer skolering ved blant annet Lillehammer eller ved andre filmskoler i utlandet. Nordland kunst- og filmfagskole bør ikke prøve å konkurrere med Lillehammer, men heller satse alt på holde den posisjonen vi har i dag. Få frem talenter innen ulike fagfunksjoner, som i fremtiden vil være med å prege norsk film – med eller uten mer utdanning fra Den Norske filmskolen.
Så vidt jeg vet er fokuset til Lillehammer å skape filmarbeidere og ikke nødvendigvis gode filmer. Ved Nordland kunst- og filmfagskole ligger hovedfokuset på å lage bra filmer som kan konkurrere på festivaler etc. Det kan være en tung byrde på skulderen til en 19-åring som kommer rett fra videregående, men man merker veldig godt at folk modnes veldig mye etter 2 år her.
Jeg vil også som Tidligere student anbefale skolen til alle på varmeste, så fremt den får lov til å beholde formen den allerede har.
-
«Hva sier filmstudentene: “ I Kabelvåg handler det om livet, det handler om å lage en god film eller dø! I Lillehammer handler det om å komme seg til Oslo”.»
Jeg er filmstudent, men har aldri uttrykt dette.Har du forresten sett «Skate or Die?»
Hvorfor kan ikke Filmskolen ligge på Lillehammer? Jeg tviler på at studentene bruker tiden sin til å titte på potetåkre. De er nok altfor opptatt med å lære seg så mye som overhodet mulig i løpet av sine tre år. Og hvis de nå en gang sitter å ser utover potetåkre, er det så himla mye dårlige enn å titte utover havet og stormende vær? Inspirasjonen kommer nok før man har søkt seg inn på Nordland eller Filmskolen (eller andre skoler for den saks skyld.)
Jeg er filmstudent. Jeg vil lære mest mulig på den tiden jeg har på skole. Jeg driter i hvor skolen isåfall ligger, så lenge jeg får kunnskapen jeg er ute etter.Og vet du ikke sikkert at det er film du vil drive med før du begynner på en filmskole, så kanskje du skulle gitt plassen til noen andre?
-
Jeg synes man klager ekstremt mye i dette landet her. Ja, det hadde vært fint med en filmskole under paraplyen til Khio. Men man kan vel danne en avdeling for film i Oslo, som motpol til den i LIllehammer? En ny skole? Dere som ønsker mer konkurranse… I bunn og grunn skulle alle filmskoler i Norge hatt en felles måte å lære om bransjen på. Ekstremt mange forskjellige arbeidsmetoder, og mange uprofesjonelle, hjelp hverandre litt?
Det er mange dyktige mennesker her i landet. Men når det gjelder innhold og regi så synes jeg mye er ganske lite engasjerende. Nettopp fordi folk ikke har noe de brenner for å fortelle? Svada? Vi har det veldig bra. Men hvorfor ikke lage mer komedier med sarkasme og ironi om hvordan vi har det, vår livssituasjon.. Handlinger som faktisk forteller noe om samtiden på en ikke deprimerende, liksom morsom måte. Ikke lage film som skal handle om alt og ingenting? Tomme scener uten mening… Uten følelser.. Det merkes godt hos publikum, kanskje fordi vi ikke tar «dem» på kornet….
Det viktigste når det gjelder filmskaping, er at man ikke så skal ta det så forbaska seriøst. I bunn og grunn er det ikke livsnødvendig å ha filmskapere rundt oss, men leger, advokater, sykepleiere, forskere… Filmskapere er som alle andre i middelklassen – som vi nå er… Ikke ta oss selv så høytidlig… BRA vi har en filmskole som er støttet av staten i det heletatt.
-
Jeg er glad noen av studentene tok opp «Hva filmstudentene sier»-sitatet. Godt å høre at mistanken min stemte! At det var rektorens ord og ikke studentenes.
Jeg reagerte på det «sitatet» av tre grunner.
1. Ekstremt generaliserende.
2. Nedlatende.
3. Den sender ut negative signaler.Kan hende det bare er meg som følte på de negative signalene – eller at det var vanskelig å få et grep om hva innlegget egentlig handlet om. Men når jeg leste sitatet rykket hodet mitt bakover. Lurte på hvilke filmstudenter som har sagt det? Alle i norge? Dessuten virket det som om underteksten var at vi i Lillehammer er en gjeng pretensiøse hobby-filmskapere.
Uheldig formulering?
Not cool.Neste gang bør du:
1) høre med studentene hva de egentlig mener, og..
2) presisere hvilke studenter du mener slik at du ikke tilskriver alle filmstudentene i hele Norge èn og samme mening. -
Hei igjen Siri,
skal du ikke svare på all responsen du har fått?
Ut av Filmskolen er det kommet to kvinnelige regissører – litt lite? Og jeg ble forundret da ikke Filmskolen jobbet for å lage dokumentarer??? Det burde være basis for å lage fiksjon som Lindsay Anderson i Everyday except Christmas (45?). Så la ikke stedsplass diskusjon ta overhånd, men innholdet. toreseverin
@tore netland – jeg er ikke sikker på hva du mener når du skriver «Ut av Filmskolen er det kommet to kvinnelige regissører – litt lite?» Det stemmer absolutt ikke – bare i det nåværende kullet, kull 7, er det to kvinnelige regissører – men det som stemmer er at to av de mest anerkjente norske filmregissørene i de seneste år er kvinner som gikk på Filmskolen – Anne Sewitsky og Sara Johnsen.
Ellers filmet studentene dokumentar i vinter (etterarbeide pågår), og der er planer om å opprette en egen dokumentarlinje. Men du har helt rett: lokaliseringsdebatten er unødvendig. Filmskolen ligger fint på Lillehammer.
Kära fru Kvitvik,
du talar som en sann rektor. Inte någonstans i ditt inlägg uppfattade jag ett argument som inte är grundad i hör-sägen och citat från anonyma studenter, och du ger mig ett svar, en strategi, en lösning om du vill, på ett problem som inte blir omtalad. Vad är problemet? Du får ursäkta mig om jag missförstått något, men är det så att Den Norske Filmskolens belägenhet är en anledning för att man bör satsa på flera filmskoler?
Jag är dum och, om jag vågar vara så fräck, ung och kanske inte förstår detta som folk kallar för konst, men i min ynkliga uppfattning vågar jag stå fast vid att konst inte bör vara något som bör utsättas för «sunn konkurens». Jag säger inte att konstnärer idag inte är eller bör vara tävlingsinriktade, jag ställer bara frågan om det är vad konst bör defineras genom? Konkurens. Pfft!
Jag har fått upp till halsen av alla debatter av människor som knappt har något att säga, men älskar att läsa vad de själv har skrivit. Ironiskt nog inser jag att medan jag skriver detta faller jag själv under den kategorien. En debatt enligt min förståelse bör gräva djupare. Om vi vore inom de naturvetenskapliga konsterna skulle vi presentera empiriska bevis, experiment, undersökningar etc för att förstärka vår ståndpunkt. Nu när vi håller på med film, vågar jag påstå att vi bör presentera fram liknande bevis i form av åtminstone djupare reflektion. Vad kan fastslås inom en konst där rätt eller fel inte existerar? Jag slår vad om att vi än inte landat på frågan om film är en egen konstart eller en blandning av många. Jag vågar påstå den är en egen konst, en unik form som är dess egen, som inte behöver defineras genom andra konstarter, även om de har bidragit till dess födelse. Mediumet är ungt, skört, vilket innebär att det är känsligt för intryck. Debatterna om vare sig lokalerna där konsten ska skapas ligger i Lillehammer eller Oslo påverkar den föga, men istället påverkar den dess studenter på ett sätt som formar dom till att tro att «sunn konkurens» är vägen att gå, tills det att vi anpassar konsten till konkurensen, och inte till oss själva.
Men vad vet jag. Jag är enbart en nobody som är en reaktion till att så mycket högt svävande bullshit fyller debatten att jag börjar tro att jag kan tillföra något.
Kjære Siri!
Som tidligere student vil jeg si at det dere har i Kabelvåg nå er gull; en fantastisk forskole der studentene får utforske filmmediet og de ulike fagfunksjonene.
Jeg er redd ønsket om å vokse ikke er studentenes ønske, men ditt eget. Hold heller fast ved det unike dere har nå, og dyrk dette!
Dere er en hovedleverandør av studenter til filmskolen, og det vet jeg dere er veldig stolte av, så hvorfor du gir uttrykk for en negativ holdning mot Filmskolen i Lillehammer i dette innlegget? Tro meg, de har svært engasjerte lærere og store utfordringer der også.
Jeg anbefaler alltid skolen til unge filmskapere, og jeg håper dere retter fokuset mot å bevare å styrke skolen som den er nå.
Som nåværende student på denne skolen kan det hende jeg skyter meg litt selv i foten, men jeg må jeg si meg enig med Nobody om at argumentene (som jeg selv ikke helt klarte å fange) i denne artikkelen oppfattes mer som et PR-stunt. At man kaster seg på «debatten» til Erlend Loe og rektor for NISS kun fordi det passet bra nå (søknadsfrist til mange skoler, inkludert vår er om få dager).
Misforstå meg rett, jeg er veldig glad i skolen jeg går på og er glad for at jeg har brukt 2 år av livet mitt her i nord. Som østlending hadde det sikkert vært mer behagelig å studert på østlandet, men jeg tror man vokser mye som menneske ved å flytte et stykke til nye plasser, møte nye spennende mennesker, og ved få andre tilbud i hverdagen kunne fokusere 100% på å lage gode filmer – det er trossalt derfor vi går på skole.
Nå er det mulig jeg ikke har alle fakta på bordet, men signaler jeg har fått meg med tidligere er at noen syter over en ca. 3 timers kjøretur fra Lillehammer til Oslo, og at det er grunnen for at lærere og gjestelærere ikke «gidder» å komme til Lillehammer, syns jeg blir litt smålig. Til Kabelvåg kommer det gjestelærere fra hele landet, og blant annet Polen og Frankrike, og det er ingen som klager her.
Alt ligger til rette ved skolen vår i lille Kabelvåg (i underkant av 2000 inbyggere). Vi har en veldig dyktig og inspirerende hovedlærer og høyt kvalifiserte gjestelærere fra inn- og utland. Vi har meget høy standard på det tekniske utstyret. Vi har naturen og omgivelsene. Men det er trossalt studentene som former skolen, og det leder meg inn på en annen debatt som er vinden om dagen.
Er det noe man heller burde bruke ressurser på så er det hvordan man kan få flere jenter til søke seg til skolen og sørge for at de faktisk tar i mot tilbudet om studieplass. Ved forrige runde fikk rundt 4-5 veldig kvalifiserte jenter tilbud om studieplass av totalt 10 plasser, mens kun ei takket ja. Er det slik at det er lettere for gutter å forlate det trygge reiret i storbyen enn det er for jentene? Man trenger et stort mangfold i en filmklasse for å få frem ulike interessante historier, og det er her fokuset bør ligge for skolen, spør du meg.
Jeg må si meg enig også med Tidligere student, at jeg tror ønsket om å vokse er mest i rektors interesser og ikke studentene. For noen er det nok med 2 år her for å innse at film ikke er noe for de, eller at de vil prøve seg rett ut i bransjen, mens andre søker mer skolering ved blant annet Lillehammer eller ved andre filmskoler i utlandet. Nordland kunst- og filmfagskole bør ikke prøve å konkurrere med Lillehammer, men heller satse alt på holde den posisjonen vi har i dag. Få frem talenter innen ulike fagfunksjoner, som i fremtiden vil være med å prege norsk film – med eller uten mer utdanning fra Den Norske filmskolen.
Så vidt jeg vet er fokuset til Lillehammer å skape filmarbeidere og ikke nødvendigvis gode filmer. Ved Nordland kunst- og filmfagskole ligger hovedfokuset på å lage bra filmer som kan konkurrere på festivaler etc. Det kan være en tung byrde på skulderen til en 19-åring som kommer rett fra videregående, men man merker veldig godt at folk modnes veldig mye etter 2 år her.
Jeg vil også som Tidligere student anbefale skolen til alle på varmeste, så fremt den får lov til å beholde formen den allerede har.
«Hva sier filmstudentene: “ I Kabelvåg handler det om livet, det handler om å lage en god film eller dø! I Lillehammer handler det om å komme seg til Oslo”.»
Jeg er filmstudent, men har aldri uttrykt dette.
Har du forresten sett «Skate or Die?»
Hvorfor kan ikke Filmskolen ligge på Lillehammer? Jeg tviler på at studentene bruker tiden sin til å titte på potetåkre. De er nok altfor opptatt med å lære seg så mye som overhodet mulig i løpet av sine tre år. Og hvis de nå en gang sitter å ser utover potetåkre, er det så himla mye dårlige enn å titte utover havet og stormende vær? Inspirasjonen kommer nok før man har søkt seg inn på Nordland eller Filmskolen (eller andre skoler for den saks skyld.)
Jeg er filmstudent. Jeg vil lære mest mulig på den tiden jeg har på skole. Jeg driter i hvor skolen isåfall ligger, så lenge jeg får kunnskapen jeg er ute etter.
Og vet du ikke sikkert at det er film du vil drive med før du begynner på en filmskole, så kanskje du skulle gitt plassen til noen andre?
Jeg synes man klager ekstremt mye i dette landet her. Ja, det hadde vært fint med en filmskole under paraplyen til Khio. Men man kan vel danne en avdeling for film i Oslo, som motpol til den i LIllehammer? En ny skole? Dere som ønsker mer konkurranse… I bunn og grunn skulle alle filmskoler i Norge hatt en felles måte å lære om bransjen på. Ekstremt mange forskjellige arbeidsmetoder, og mange uprofesjonelle, hjelp hverandre litt?
Det er mange dyktige mennesker her i landet. Men når det gjelder innhold og regi så synes jeg mye er ganske lite engasjerende. Nettopp fordi folk ikke har noe de brenner for å fortelle? Svada? Vi har det veldig bra. Men hvorfor ikke lage mer komedier med sarkasme og ironi om hvordan vi har det, vår livssituasjon.. Handlinger som faktisk forteller noe om samtiden på en ikke deprimerende, liksom morsom måte. Ikke lage film som skal handle om alt og ingenting? Tomme scener uten mening… Uten følelser.. Det merkes godt hos publikum, kanskje fordi vi ikke tar «dem» på kornet….
Det viktigste når det gjelder filmskaping, er at man ikke så skal ta det så forbaska seriøst. I bunn og grunn er det ikke livsnødvendig å ha filmskapere rundt oss, men leger, advokater, sykepleiere, forskere… Filmskapere er som alle andre i middelklassen – som vi nå er… Ikke ta oss selv så høytidlig… BRA vi har en filmskole som er støttet av staten i det heletatt.
Jeg er glad noen av studentene tok opp «Hva filmstudentene sier»-sitatet. Godt å høre at mistanken min stemte! At det var rektorens ord og ikke studentenes.
Jeg reagerte på det «sitatet» av tre grunner.
1. Ekstremt generaliserende.
2. Nedlatende.
3. Den sender ut negative signaler.
Kan hende det bare er meg som følte på de negative signalene – eller at det var vanskelig å få et grep om hva innlegget egentlig handlet om. Men når jeg leste sitatet rykket hodet mitt bakover. Lurte på hvilke filmstudenter som har sagt det? Alle i norge? Dessuten virket det som om underteksten var at vi i Lillehammer er en gjeng pretensiøse hobby-filmskapere.
Uheldig formulering?
Not cool.
Neste gang bør du:
1) høre med studentene hva de egentlig mener, og..
2) presisere hvilke studenter du mener slik at du ikke tilskriver alle filmstudentene i hele Norge èn og samme mening.
Hei igjen Siri,
skal du ikke svare på all responsen du har fått?