NFI har ingen dokumentasjon på at produsenten Paradox ønsket å skrinlegge Pax, skriver Ivar Køhn i dette innlegget. En filmkonsulent kan heller ikke prioritere ut fra radikal kjønnskvotering, påpeker han.
– Ingen ønsket å skrinlegge Pax
Det er ikke vanskelig å være enig med Aftenpostens kommentator Ingunn Økland når hun skriver at debatten rundt Pax er mye større enn Pax. Spørsmålene om konsulentrollen, Norsk filminstitutts (NFI) forvaltning av offentlige tilskuddsmidler, produsentens ansvar og kjønnskvotering er viktige for både bransje og publikum og skal derfor besvares.
NFI har tydelige forskrifter og regelverk for hvordan tilskudd til produksjon av filmer deles ut og for hvordan bruken av midlene skal kontrolleres. Dette følges nøye, så også i tilfellet spillefilmen Pax.
Prosjektet kom inn til Norsk filmfond første gang i 2005. Fram til innspillingstart i februar 2008 ble det til sammen gitt tilskudd på nærmere 900 000 kroner til forarbeidet med prosjektet. Dette er en relativ høy sum, men ikke unormalt for et prosjekt som går hele veien mot produksjon. Dette tilskuddet hadde ikke vært tilbakebetalingspliktig dersom produsenten hadde valgt å avslutte prosjektet før innspilling. Totalbudsjettet var 22,5 millioner, hvorav 10 millioner var innstilt som offentlig tilskudd fra Norsk filmfond.
I Aftenpostens oppslag fredag 1.april er det henvist til en søknad om ekstra tilskudd NFI mottok ett og et halvt år etter at innspillingen var avsluttet, hvor det ble antydet at prosjektet ble presset fram av Norsk filmfonds regelverk. NFI har imidlertid ingen dokumentasjon på at Paradox ønsket å skrinlegge prosjektet. Jeg kjenner derfor ikke bakgrunnen for produsentens påstand.
Men på generelt grunnlag vil jeg understreke at en prosjektstans før opptaksstart uten problem vil bli akseptert av NFI. Det er selvsagt ikke slik at produsenter skal sette i gang prosjekter de ikke har tro på. NFI vil ta opp med Produsentforeningen om det er rutiner som bedre kan sikre at en produksjonsbeslutning gjøres på riktige forutsetninger.
En samlet filmbransje ønsker at flere kvinner skal finne det attraktivt og mulig å arbeide med film. Et større tilfang av dyktige filmskapere vil heve kvaliteten på norske filmer. Et av flere tiltak har vært såkalt moderat kjønnskvotering: I prioritering mellom prosjekter som ellers er like sterke, kan konsulentene favorisere prosjekter med størst kvinnerepresentasjonene i de tre nøkkelrollene produsent, manus og regi.
Hovedpoenget er likevel at kvaliteten i prosjektet og potensialet prosjektet har for å nå de kvalitative ambisjonene alltid skal være det aller viktigste kriteriet for konsulentenes vurderinger. En konsulent har verken hjemmel eller rett til å prioritere ut fra radikal kjønnskvotering.
Konsulentordningen ble lansert i 1972 i Danmark, og er siden adoptert av alle de nordiske land fordi det fungerer bedre enn alternativene. I NFI har vi i dag 7 konsulenter på åremål med ansvar for å vurdere prosjekter og manuskripter. I tillegg har vi fem fast ansatte produksjonsrådgivere som går gjennom alle prosjektene i forhold til økonomi, kontrakter og produksjonsplaner. Totalt behandles noe over 900 søknader per år, hvorav et par hundre er om tilskudd til spillefilm på kino.
Alle prosjekter som søker om tilskudd har høye ambisjoner om å nå en kunstnerisk kvalitet som kommuniserer med et publikum. Konsulentens oppgave er å vurdere om prosjektet har potensial til å nå denne ambisjonen. Dette er en helhetsvurdering – ikke bare av manus, men også regissørens egen beskrivelse av konseptuelt grep, kombinert med utviklingen i prosjektet, produsentens kompetanse, regissørens tidligere erfaringer, størrelsen på budsjettet, produksjonsselskapets evne til finansiering, gjennomføring og salg, skuespillere, team og lignende.
Ingunn Økland ba i sin første kommentar om konsulentenes synspunkter på hva som gikk feil når det har gått feil. Det finnes – som den etterfølgende diskusjon har vist – ikke noe enkelt svar på dette. Det er selvfølgelig essensielt at de involverte har samme visjon for filmen, men alle konsulenter – og for så vidt alle som jobber med film – har opplevd at prosjekter med tilsynelatende samme forutsetninger oppnår vidt forskjellige resultat. Det er ofte små tuer som velter store lass. Mangelfull kommunikasjon et sted, en rolle som ikke passer, replikker som ikke fungerer, manglende bilder og lignende.
Internt i NFI har vi et konstant fokus på utfordringen som ligger i å kvalitetssikre de prosjektene som får tilskudd, og samtidig gi ansvar og tillit til de som lager filmen. NFI og bransjebladet Rushprint arrangerer for øvrig et åpent debattmøte den 12.april omkring konsulentrollen hvor blant annet Nikolaj Frobenius skal delta.
Ivar Køhn
Avdelingsdirektør Norsk filminstitutt
Les alle innleggene i Pax-debatten:
10 trusler som er større en kvotering
– Jeg er rett og slett fly forbanna
– Ingen ønsket å skrinlegge Pax
NFI har ingen dokumentasjon på at produsenten Paradox ønsket å skrinlegge Pax, skriver Ivar Køhn i dette innlegget. En filmkonsulent kan heller ikke prioritere ut fra radikal kjønnskvotering, påpeker han.
Det er ikke vanskelig å være enig med Aftenpostens kommentator Ingunn Økland når hun skriver at debatten rundt Pax er mye større enn Pax. Spørsmålene om konsulentrollen, Norsk filminstitutts (NFI) forvaltning av offentlige tilskuddsmidler, produsentens ansvar og kjønnskvotering er viktige for både bransje og publikum og skal derfor besvares.
NFI har tydelige forskrifter og regelverk for hvordan tilskudd til produksjon av filmer deles ut og for hvordan bruken av midlene skal kontrolleres. Dette følges nøye, så også i tilfellet spillefilmen Pax.
Prosjektet kom inn til Norsk filmfond første gang i 2005. Fram til innspillingstart i februar 2008 ble det til sammen gitt tilskudd på nærmere 900 000 kroner til forarbeidet med prosjektet. Dette er en relativ høy sum, men ikke unormalt for et prosjekt som går hele veien mot produksjon. Dette tilskuddet hadde ikke vært tilbakebetalingspliktig dersom produsenten hadde valgt å avslutte prosjektet før innspilling. Totalbudsjettet var 22,5 millioner, hvorav 10 millioner var innstilt som offentlig tilskudd fra Norsk filmfond.
I Aftenpostens oppslag fredag 1.april er det henvist til en søknad om ekstra tilskudd NFI mottok ett og et halvt år etter at innspillingen var avsluttet, hvor det ble antydet at prosjektet ble presset fram av Norsk filmfonds regelverk. NFI har imidlertid ingen dokumentasjon på at Paradox ønsket å skrinlegge prosjektet. Jeg kjenner derfor ikke bakgrunnen for produsentens påstand.
Men på generelt grunnlag vil jeg understreke at en prosjektstans før opptaksstart uten problem vil bli akseptert av NFI. Det er selvsagt ikke slik at produsenter skal sette i gang prosjekter de ikke har tro på. NFI vil ta opp med Produsentforeningen om det er rutiner som bedre kan sikre at en produksjonsbeslutning gjøres på riktige forutsetninger.
En samlet filmbransje ønsker at flere kvinner skal finne det attraktivt og mulig å arbeide med film. Et større tilfang av dyktige filmskapere vil heve kvaliteten på norske filmer. Et av flere tiltak har vært såkalt moderat kjønnskvotering: I prioritering mellom prosjekter som ellers er like sterke, kan konsulentene favorisere prosjekter med størst kvinnerepresentasjonene i de tre nøkkelrollene produsent, manus og regi.
Hovedpoenget er likevel at kvaliteten i prosjektet og potensialet prosjektet har for å nå de kvalitative ambisjonene alltid skal være det aller viktigste kriteriet for konsulentenes vurderinger. En konsulent har verken hjemmel eller rett til å prioritere ut fra radikal kjønnskvotering.
Konsulentordningen ble lansert i 1972 i Danmark, og er siden adoptert av alle de nordiske land fordi det fungerer bedre enn alternativene. I NFI har vi i dag 7 konsulenter på åremål med ansvar for å vurdere prosjekter og manuskripter. I tillegg har vi fem fast ansatte produksjonsrådgivere som går gjennom alle prosjektene i forhold til økonomi, kontrakter og produksjonsplaner. Totalt behandles noe over 900 søknader per år, hvorav et par hundre er om tilskudd til spillefilm på kino.
Alle prosjekter som søker om tilskudd har høye ambisjoner om å nå en kunstnerisk kvalitet som kommuniserer med et publikum. Konsulentens oppgave er å vurdere om prosjektet har potensial til å nå denne ambisjonen. Dette er en helhetsvurdering – ikke bare av manus, men også regissørens egen beskrivelse av konseptuelt grep, kombinert med utviklingen i prosjektet, produsentens kompetanse, regissørens tidligere erfaringer, størrelsen på budsjettet, produksjonsselskapets evne til finansiering, gjennomføring og salg, skuespillere, team og lignende.
Ingunn Økland ba i sin første kommentar om konsulentenes synspunkter på hva som gikk feil når det har gått feil. Det finnes – som den etterfølgende diskusjon har vist – ikke noe enkelt svar på dette. Det er selvfølgelig essensielt at de involverte har samme visjon for filmen, men alle konsulenter – og for så vidt alle som jobber med film – har opplevd at prosjekter med tilsynelatende samme forutsetninger oppnår vidt forskjellige resultat. Det er ofte små tuer som velter store lass. Mangelfull kommunikasjon et sted, en rolle som ikke passer, replikker som ikke fungerer, manglende bilder og lignende.
Internt i NFI har vi et konstant fokus på utfordringen som ligger i å kvalitetssikre de prosjektene som får tilskudd, og samtidig gi ansvar og tillit til de som lager filmen. NFI og bransjebladet Rushprint arrangerer for øvrig et åpent debattmøte den 12.april omkring konsulentrollen hvor blant annet Nikolaj Frobenius skal delta.
Ivar Køhn
Avdelingsdirektør Norsk filminstitutt
Les alle innleggene i Pax-debatten:
10 trusler som er større en kvotering
– Jeg er rett og slett fly forbanna
Les også
- Skjerpings!
- – I mine øyne er «Elskling» en heltehistorie.
- Ny overenskomst for dramaproduksjon.
- God åpning for «Armand» på kino.
- Skuffelse over statsbudsjettet.
- Nordisk toppfinansiering til Triers nye film.
- – Man skal ikke stille seg likegyldig til filmene.
- Mirage åpningsseminar: Hva vil vi med Oslo som filmby?
- «Skal hilse fra naturen» sanker priser internasjonalt.
- Kino- og strømmetips: Mirage-festivalen, Drømmer, Nick Cave, UXA, Joker – Folie à deux, Den siste reisen, Ikke lov å le på hytta, Forræder, Charterfeber og Wise Guy.
Legg igjen en kommentar