Kulturdepartementet vil åpne for produktplassering på norsk TV. Men NRK vil ikke få delta i kampen om de nye inntektene.
Produktplasseringen rykker nærmere
Aftenposten melder at det åpnes for produktplassering på norsk TV. EU åpner for produktplassering i en del av TV-produksjonene. Det vil i prinsippet gjelde alle norske TV-kanaler. Kulturdepartementet har sendt et forslag om endring av kringkastingsloven ut på høring. Forslaget er å åpne for produktplassering i programmer som filmer, serier, lette underholdningsprogrammer og sportssendinger.
Arne-Inge Christophersen, som har jobbet som mediereklamerådgiver i mange år er positiv til lovforslaget. Han mener det vil gi store nye inntektsmuligheter for bransjen.
–Det har allerede vært produktplassering i film i mange år. Og forbrukerne er ikke dumme. De har skjønt at det er en grunn til at det er Coca-Cola og ikke Pepsi som står på bordet. Dette er spennende for annonsørene. Nå blir det åpent og synlig hvem som deltar og ikke deltar. På kort sikt kan vi nok snakke om et marked på 50–100 millioner kroner. Produsentene kan ikke bare vise produktet, de kan også ta seg betalt. De kan også si at de betaler, det kan ha en verdi i seg selv at man er med og bidrar til for eksempel en film.
NRK FALLER UTENFOR
Men NRK får ikke være med å kjempe om de nye inntektene. NRK får ikke lage programmer med produktplassering, departementet vil heller ikke at de skal kunne bestille eksterne produksjoner som er finansiert på denne måten. Bare ferdige utenlandske filmer og TV-serier kan inneholde produktplassering. Juridisk direktør i NRK Olav Nyhus mener NRK bør ha lov til å bestille programmer som inneholder produktplassering.
–Vi tror dette kan bidra til økt produksjon i vårt lille kultursamfunn. Vi ønsker å åpne for produktplassering, først og fremst i visse programkategorier der produksjonene er dyre, som drama og enkelte underholdningsprogrammer.
Nyhus sier NRK er opptatt av at reglene må være like. Uavhengige produsenter som lager programmer for NRK, må kunne finansiere sin egen andel ved hjelp av sponsorstøtte og produktplassering om de ønsker det.
–Hvis for eksempel Nordisk Film ønsker å produsere for NRK, vil de kunne motta sponsorstøtte til en dramaproduksjon, noe ikke NRK kan. De bør da ha muligheten til å hente penger via produktplassering. Det blir komplisert hvis vi skal trekke et skille mellom produktplassering og sponsing.
Arne-Inge Christophersen tror det blir vanskelig å hindre NRK i å kunne bestille programmer med produktplassering.
–Jeg skjønner at man kan ønske seg et NRK uten reklame, men det er ikke den situasjonen vi har i dag. Hvis kanalen skulle skille seg ut uten reklame, måtte myndighetene eventuelt tilføre de midlene som trengs. Hvis ikke, må NRK få lov til å kjøpe og bestille programmer med produktplassering.
Hvis et program inneholder produktplassering, må TV-kanalen opplyse om dette før og etter programmet. Nyhus sier at NRK er forberedt på det og opptatt av at seerne skal bli varslet. Han tror ikke de nye reglene vil forandre NRK i noen stor grad.
–Det blir ikke nevneverdig forskjell fordi det ikke angår de produksjonen vi selv lager. NRK har ikke ønske om å øke det kommersielle trykket. Vi vil bidra til å øke antallet norske produksjoner, sier Nyhus.
KRITIKK MOT FORSLAGET
44 instanser har uttalt seg om forslaget som er ute til høring. 26 av dem har innsigelser, deriblant Barneombudet, Dramatikerforbundet og Norsk Redaktørforening. Blant de 18 som ikke har kommentert finner vi Norsk Skuespillerforbund og LO.
Barneombudet mener at forbud mot produktplassering også bør omfatte sportssendinger og familieprogrammer der barn kan tenkes å være seere. Forbrukerombudet retter også en kritikk mot at mye av produktplasseringen vil nå ut til barn.
Dramatikerforbundet synes forslaget er uheldig «både av kunstneriske og forbrukermessige hensyn», de mener det må erkjennes at økt press på produktplassering vil ha en innvirkning på programmene.
Norsk Redaktørforening protesterer mot at sportsprogrammer kategoriseres sammen med underholdning og drama.
– Sportsprogrammer vil i utgangspunktet naturlig høre hjemme sammen med de journalistiske programmene, og de bemannes da også av profesjonelle journalister, som skal jobbe ut fra journalistiske kriterier. Vi mener derfor sportsprogrammene bør tas ut av den kategorien hvor det åpnes for produktplassering.
1 kommentar til Produktplasseringen rykker nærmere
Legg igjen en kommentar
Produktplasseringen rykker nærmere
Kulturdepartementet vil åpne for produktplassering på norsk TV. Men NRK vil ikke få delta i kampen om de nye inntektene.
Aftenposten melder at det åpnes for produktplassering på norsk TV. EU åpner for produktplassering i en del av TV-produksjonene. Det vil i prinsippet gjelde alle norske TV-kanaler. Kulturdepartementet har sendt et forslag om endring av kringkastingsloven ut på høring. Forslaget er å åpne for produktplassering i programmer som filmer, serier, lette underholdningsprogrammer og sportssendinger.
Arne-Inge Christophersen, som har jobbet som mediereklamerådgiver i mange år er positiv til lovforslaget. Han mener det vil gi store nye inntektsmuligheter for bransjen.
–Det har allerede vært produktplassering i film i mange år. Og forbrukerne er ikke dumme. De har skjønt at det er en grunn til at det er Coca-Cola og ikke Pepsi som står på bordet. Dette er spennende for annonsørene. Nå blir det åpent og synlig hvem som deltar og ikke deltar. På kort sikt kan vi nok snakke om et marked på 50–100 millioner kroner. Produsentene kan ikke bare vise produktet, de kan også ta seg betalt. De kan også si at de betaler, det kan ha en verdi i seg selv at man er med og bidrar til for eksempel en film.
NRK FALLER UTENFOR
Men NRK får ikke være med å kjempe om de nye inntektene. NRK får ikke lage programmer med produktplassering, departementet vil heller ikke at de skal kunne bestille eksterne produksjoner som er finansiert på denne måten. Bare ferdige utenlandske filmer og TV-serier kan inneholde produktplassering. Juridisk direktør i NRK Olav Nyhus mener NRK bør ha lov til å bestille programmer som inneholder produktplassering.
–Vi tror dette kan bidra til økt produksjon i vårt lille kultursamfunn. Vi ønsker å åpne for produktplassering, først og fremst i visse programkategorier der produksjonene er dyre, som drama og enkelte underholdningsprogrammer.
Nyhus sier NRK er opptatt av at reglene må være like. Uavhengige produsenter som lager programmer for NRK, må kunne finansiere sin egen andel ved hjelp av sponsorstøtte og produktplassering om de ønsker det.
–Hvis for eksempel Nordisk Film ønsker å produsere for NRK, vil de kunne motta sponsorstøtte til en dramaproduksjon, noe ikke NRK kan. De bør da ha muligheten til å hente penger via produktplassering. Det blir komplisert hvis vi skal trekke et skille mellom produktplassering og sponsing.
Arne-Inge Christophersen tror det blir vanskelig å hindre NRK i å kunne bestille programmer med produktplassering.
–Jeg skjønner at man kan ønske seg et NRK uten reklame, men det er ikke den situasjonen vi har i dag. Hvis kanalen skulle skille seg ut uten reklame, måtte myndighetene eventuelt tilføre de midlene som trengs. Hvis ikke, må NRK få lov til å kjøpe og bestille programmer med produktplassering.
Hvis et program inneholder produktplassering, må TV-kanalen opplyse om dette før og etter programmet. Nyhus sier at NRK er forberedt på det og opptatt av at seerne skal bli varslet. Han tror ikke de nye reglene vil forandre NRK i noen stor grad.
–Det blir ikke nevneverdig forskjell fordi det ikke angår de produksjonen vi selv lager. NRK har ikke ønske om å øke det kommersielle trykket. Vi vil bidra til å øke antallet norske produksjoner, sier Nyhus.
KRITIKK MOT FORSLAGET
44 instanser har uttalt seg om forslaget som er ute til høring. 26 av dem har innsigelser, deriblant Barneombudet, Dramatikerforbundet og Norsk Redaktørforening. Blant de 18 som ikke har kommentert finner vi Norsk Skuespillerforbund og LO.
Barneombudet mener at forbud mot produktplassering også bør omfatte sportssendinger og familieprogrammer der barn kan tenkes å være seere. Forbrukerombudet retter også en kritikk mot at mye av produktplasseringen vil nå ut til barn.
Dramatikerforbundet synes forslaget er uheldig «både av kunstneriske og forbrukermessige hensyn», de mener det må erkjennes at økt press på produktplassering vil ha en innvirkning på programmene.
Norsk Redaktørforening protesterer mot at sportsprogrammer kategoriseres sammen med underholdning og drama.
– Sportsprogrammer vil i utgangspunktet naturlig høre hjemme sammen med de journalistiske programmene, og de bemannes da også av profesjonelle journalister, som skal jobbe ut fra journalistiske kriterier. Vi mener derfor sportsprogrammene bør tas ut av den kategorien hvor det åpnes for produktplassering.
Les også
- NRKs etiske risikosport.
- «Armand» og «Sex» på omfattende reise i Europa.
- Et farvel til «septembermordet».
- «Tundraens voktere» på kino og strømming i USA.
- NFI prioriterer rumensk toppregissør.
- Mubi har sikret seg Triers «Affeksjonsverdi».
- Norsk film frir til både Kina og Taiwan.
- Årets Gullruten-nominasjoner.
- Joachim Trier til hovedkonkurransen i Cannes.
- – Vi valgte ut filmene som begeistret, provoserte og imponerte oss mest.
One Response to Produktplasseringen rykker nærmere
-
Norsk filmforbund mener at forslaget om liberalisering av reglene for produktplassering i TV-sendinger er uheldig ut fra både et kunstnerisk og et forbrukersynspunkt, jf. vårt høringsbrev om endringene i Kringkastingsloven og forskriftene med henblikk på liberaliseringen av reklameavbruddsreglene.
Vi er sterk kritiske til et ytterligere kommersielt press mot TV-publikum og mot manusforfattere og regissører. Det er en kjensgjerning at de kommersielle kringkasterne helt fra innføringen av kommersielt TV i Norge har presset på for liberalisering av reglene og at de i stor grad har lykkes i å flytte grensene i sin favør og på bekostning av publikums interesser. Vi er ikke i tvil at den liberalisering som departementet legger opp til nå vil ytterligere øke det kommersielle presset.
Allerede nå møter manusforfattere og regissører krav fra produsenter om at de skal skrive de og de produktene inn i historiene sine og at de må tilpasse historiene slik at ”de ikke støter” selskapene som står bak produktene. Vi mener således at det er naivt å ikke erkjenne at økt press på å godta produktplassering vil ha betydelig innvirkning på historiene som skal fortelles.
Det er liten tvil om at store deler av publikum ikke ønsker TV-reklame. Vi viser i den sammenhengen til undersøkelsen ”Noen reklamer ergrer mer enn andre” som Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gjennomførte i 2009 og som viser at TV-reklame er det som ergrer forbrukere mest. Kombinasjonen av reklameavbrudd og produktplassering fører trolig til at TV-reklamen blir mer påtrengende, og det er ikke unaturlig at publikum bruker ny teknologi for å hoppe over reklamen.
Etter Filmforbundets mening vil produktplassering bidra til å øke det kommersielle presset og undergrave skillet mellom kommersielt stoff og annet innhold, jf. også prinsippet i markedsføringsloven § 3 om at markedsføring skal fremstå som markedsføring.
Norsk filmforbund mener at forslaget om liberalisering av reglene for produktplassering i TV-sendinger er uheldig ut fra både et kunstnerisk og et forbrukersynspunkt, jf. vårt høringsbrev om endringene i Kringkastingsloven og forskriftene med henblikk på liberaliseringen av reklameavbruddsreglene.
Vi er sterk kritiske til et ytterligere kommersielt press mot TV-publikum og mot manusforfattere og regissører. Det er en kjensgjerning at de kommersielle kringkasterne helt fra innføringen av kommersielt TV i Norge har presset på for liberalisering av reglene og at de i stor grad har lykkes i å flytte grensene i sin favør og på bekostning av publikums interesser. Vi er ikke i tvil at den liberalisering som departementet legger opp til nå vil ytterligere øke det kommersielle presset.
Allerede nå møter manusforfattere og regissører krav fra produsenter om at de skal skrive de og de produktene inn i historiene sine og at de må tilpasse historiene slik at ”de ikke støter” selskapene som står bak produktene. Vi mener således at det er naivt å ikke erkjenne at økt press på å godta produktplassering vil ha betydelig innvirkning på historiene som skal fortelles.
Det er liten tvil om at store deler av publikum ikke ønsker TV-reklame. Vi viser i den sammenhengen til undersøkelsen ”Noen reklamer ergrer mer enn andre” som Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gjennomførte i 2009 og som viser at TV-reklame er det som ergrer forbrukere mest. Kombinasjonen av reklameavbrudd og produktplassering fører trolig til at TV-reklamen blir mer påtrengende, og det er ikke unaturlig at publikum bruker ny teknologi for å hoppe over reklamen.
Etter Filmforbundets mening vil produktplassering bidra til å øke det kommersielle presset og undergrave skillet mellom kommersielt stoff og annet innhold, jf. også prinsippet i markedsføringsloven § 3 om at markedsføring skal fremstå som markedsføring.