I RUSHPRINT etterlyser Vidar Nordli-Mathisen nyskaping fra NRK. Selv om vi mener vi har en god del å vise til av nyskaping, lover vi å bli enda bedre, skriver Ivar Ragne Jenssen, utviklingssjef i NRK

I RUSHPRINT etterlyser Vidar Nordli-Mathisen nyskaping fra NRK. Selv om vi mener vi har en god del å vise til av nyskaping, lover vi å bli enda bedre, skriver Ivar Ragne Jenssen, utviklingssjef i NRK
Vi som jobber i NRK er alle på vakt overfor stagnasjon, og på jakt etter å fortsette å være det ledende kreative miljøet blant norske medier; friske, moderne, provoserende og overraskende. Over det hele hviler en tydelig beskjed fra kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas; nyskaping er et av våre viktigste strategiske satsingsområder.
Det er, og skal alltid være debatt om NRKs virksomhet. Vi forvalter nær 4 milliarder lisenskroner. Vi har et stort ansvar for å bruke disse pengene til det beste for publikum. Derfor er en hver diskusjon om hvorvidt vi lykkes, både viktig og riktig. Er vi for konforme, utfordrer vi seerne for lite, er vi for styrt av tradisjon? Ligner vi for mye på de andre kanalene? Har vi mistet gangsynet og jakter utelukkende på markedsandeler i frykt for å bli marginalisert? Blir vi for selvtilfredse? Dette er noen av spørsmålene Vidar Nordli-Mathisen stiller, og det er gode spørsmål.
Målet med NRKs innholdsproduksjon er å møte publikums behov med innhold som også fyller allmennkringkasteroppdraget som følger med lisenspengene. Vi setter høye krav til oss selv, både med hensyn til markedsandeler og det å være relevante og attraktive for alle målgrupper i Norge. Vårt mål er at 4 av 5 (80%) nordmenn skal bruke ett eller flere av våre tilbud daglig. I 2010 ble resultatet 85%. I en tid med voksende fragmentering på TV-siden, og hvor minst ”57 channels with nothing on” er tilgjengelige i det digitale universet, vokste alle våre tre tv-kanaler og nådde en samlet andel på 41%. En slik oppslutning når man ikke, med mindre et bredt publikum opplever at NRKs tilbud skaper reell verdi i deres liv.
BBCs gamle slagord ”Making the good popular and the popular good” gjelder i høy grad for NRKs innholdsproduksjon, og setter krav til at vi både må lage viktig innhold populært, og samtidig gjøre populært innhold viktig. Vidar Nordli-Mathisen ”dømmer” oss ut fra misnøye med fredagskvelden på NRK1, hvor målet kanskje i særlig grad er ”making the popular good”. For både ”Nytt på Nytt” og ”Skavlan” er mer enn tanketom underholdning; begge er program med tydelige ambisjoner om å gjøre mer enn bare å få oss til å le.
Vi snur bunken og er ubegripelig defensive, sier Vidar Nordli-Mathisen. En kikk gjennom noen av våre titler fra 2010 viser at vi ikke akkurat står stille. Egenutviklingen ”Trekant” satte dagsorden for en debatt om unge menneskers forhold til seksualitet på en måte bare de færreste hadde forutsett. Sammen med nyskapende humorprogram som ”Radioresepsjonen på TV”, ”Påpp & Råkk”, ”Trygdekontoret” og Nordisk Film TVsproduksjon ”Sigrid søker kjæreste” bidro ”Trekant” til å definere NRK3 som den nye ungdomskanalen, og at NRK igjen er størst blant ungdom.
NRK Super har etablert Nyheter for barn i ”Supernytt”, videreutviklet egenproduksjoner som ”Barnas supershow”, en ny sesong av vår egen ”AF1” og Nordisk Film TVs ”Verdens beste SFO” som viktige satsinger; i løpet av året passerte de Disney og ble størst blant norske barn.
På NRK2 redefinerte vi hele kultursatsingen i form av den daglige ”Kulturstripa”, nye egenproduksjoner som dekker viktige kunstformer som litteratur, visuell kunst, film og musikk. Samtidig videreutviklet vi ”Spekter” til å bli et forklarende aktualitetsprogram.
Også på NRK1 har vi lansert mange nysatsinger, og videreutviklet flere flaggskip: vi videreutviklet og utvidet ”Dagsrevyen” i en tid da TV-nyheter nærmest har gått av moten, vi fortsatte satsingen på viktig, undersøkende journalistikk i ”Brennpunkt” og lanserte den nye, direktesendte ”Debatten” fra Litteraturhuset.
Vi videreutviklet ”Sportsrevyen” som også har fått et nytt og større publikum. Og tenk at to splitter nye program som begge beiter i det populærvitenskaplige terrenget begge skulle bli dagsordensettende publikumsmagneter, slik tilfellet var for Harald Eias ”Hjernevask” og nå nylig ”Ikke prøv dette hjemme”.
Vi fornorsket og videreutviklet Zodiaks format ”Beyond boundaries” til en produksjon som traff hele Norges hjerter i ”Ingen grenser”, et Mastiff-prosjekt som redefinerte publikums syn på funksjonshemmede. Jeg tror heller ingen andre kanaler hadde våget å satse på en produksjon som ”Hjerte til Hjerte” med Linn Skåber, nyskapende og utfordrende som den var. På samme måte våget vi i sin tid å satse på ”Borettslaget” – en annen hjemmeavlet suksess.
Erik Solbakkens”Popstokk” har premiere i disse dager, nok en egenutvikling som skal konkurrere med det internasjonale superformatet ”Norske Talenter” på TV2. På lørdag hadde også ”Litt av et liv” premiere med Nadia Hasnaoui, et konsept som er utviklet og samprodusert av Nordisk film og NRK.
En viktig del av NRKs virksomhet er å skape fellesopplevelsene som holder nasjonen sammen. Det siste året har bydd på store utfordringer i så måte, hvor ”Eurovision song contest” og ”Ski-VM” har vært økonomisk tunge løft som vi har løst til befolkningens begeistring. I år skal vi forsøke å løfte kommunevalget til en minst like viktig nasjonal begivenhet. Men også i vår formidling av norsk drama er fellesopplevelsen viktig; Norge samlet seg og snakket faktisk om ”Himmelblå” i en grad få hadde trodd på forhånd.
Bare NRK har vilje og ressurser til å prøve, feile, prøve igjen og lykkes med nye prosjekter. Kommersielle kanaler er tvunget til å gå etter umiddelbar suksess for å vinne i kampen om annonsørene og tilfredsstille eiernes krav om overskudd. I 2011 vil en rekke nye NRK-produksjoner se dagens lys, mens det mange refererer til som ”kommersiell tretthet” er en tydelig trend i resten av tv-markedet.
NRK jobber i dag systematisk og profesjonelt med utvikling av nytt innhold, og videreutvikling av det eksisterende. Både i og utenfor Oslo har vi etablert utviklingsmiljøer som hjelper redaksjonene, når ildsjeler kommer med nye ideer som kanskje kan bli til morgendagens nye innhold. Utviklingsgruppenes tjenester er svært etterspurte (både internt og eksternt), og prosessene setter kompromissløst publikum i fokus, ikke medarbeidernes egne behov og ønsker. Vidar Nordli-Mathisen var selv med på å starte disse tjenestene som NRK-direktør, og det er vi svært glade for i dag!
Eksternredaksjonen jobber også profesjonelt med utvikling av nye program fra de uavhengige produksjonsselskapene, og bruker betydelige midler på dette. Over 190 millioner pr år går ut av huset, hvorav over 8 millioner bare til utvikling, men det følger også med betydelige krav om nyskaping som igjen bidrar til å styrke norske produksjonsmiljøer.
Tilslutt, noen ord om bredde, ettersom Vidar Nordli-Mathisen mener vi ligner mer på våre kommersielle konkurrenter enn vi gjorde før. Vi i NRK er opptatt av at innholdet, på alle våre plattformer, skal utgjøre en forskjell. Og når vi gjør opp det totale regnskapet for året som gikk, ser vi at NRK skiller seg tydeligere enn noen gang ut fra de kommersielle medieaktørene. For å nevne noe;
NRK har gått mot strømmen og satset på mer nyheter og aktualitet mens andre tv-kanaler har redusert eller fjernet nyhetstilbudet. Dagsrevyen ble utvidet fra 30 til 45 minutter. Det manglet ikke på advarsler før oppstart, men Dagsrevyens seere har tydeligvis satt pris på endringen. Oppslutning har økt fra 718 000 seere i 2009 til 746 000 i 2010.
NRK er nå den eneste norske tv-kanalen som har et debattprogram på en hovedkanal i primetime. Utenriksmagasinet Urix økte fra én til fire sendinger i uken i 2010. Sammen med Aktuelt bidrar Urix til å gi NRK2 en tydeligere profil som en kanal for aktualitet og kunnskap.
Nyhetstilbudet i radioen er også styrket i 2010. P1 gir nå raskere oppdatering ved at nyheter i økende grad presenteres fortløpende i tillegg til nyheter på timeslagene. På P2 har vi fornyet nyhetsmorgen, som har blitt en to og en halv times lang nyhetssending i radioens beste sendetid.
NRK er så og si alene om å sende kulturprogrammer på tv. 95 prosent av kulturtilbudet på ni norske tv-kanaler i fjor, målt i primetime, ble sendt på NRKs kanaler. Den nye ”Kulturstripa”, som består av Nasjonalgalleriet, Bokprogrammet, Filmbonanza og Lydverket, stod for over halvparten av dette.
NRK er til for publikum og har som ambisjon å gi publikum en rikere hverdag. Vi har også valgt slagordet ”Gjør dagen bedre” for vår nye profilkampanje som går på NRKs tv-kanaler og radiokanaler fortiden. Gjennom disse profilfilmene inviterer vi folk til å reflektere over hva de får for lisenspengene. Og selv om vi alltid kan og skal bli bedre, så vi mener vi vårt tilbud også i dag både er bredt, annerledes og har mye nytt.
Ivar Ragne Jenssen er utviklingssjef i NRK
I RUSHPRINT etterlyser Vidar Nordli-Mathisen nyskaping fra NRK. Selv om vi mener vi har en god del å vise til av nyskaping, lover vi å bli enda bedre, skriver Ivar Ragne Jenssen, utviklingssjef i NRK
Vi som jobber i NRK er alle på vakt overfor stagnasjon, og på jakt etter å fortsette å være det ledende kreative miljøet blant norske medier; friske, moderne, provoserende og overraskende. Over det hele hviler en tydelig beskjed fra kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas; nyskaping er et av våre viktigste strategiske satsingsområder.
Det er, og skal alltid være debatt om NRKs virksomhet. Vi forvalter nær 4 milliarder lisenskroner. Vi har et stort ansvar for å bruke disse pengene til det beste for publikum. Derfor er en hver diskusjon om hvorvidt vi lykkes, både viktig og riktig. Er vi for konforme, utfordrer vi seerne for lite, er vi for styrt av tradisjon? Ligner vi for mye på de andre kanalene? Har vi mistet gangsynet og jakter utelukkende på markedsandeler i frykt for å bli marginalisert? Blir vi for selvtilfredse? Dette er noen av spørsmålene Vidar Nordli-Mathisen stiller, og det er gode spørsmål.
Målet med NRKs innholdsproduksjon er å møte publikums behov med innhold som også fyller allmennkringkasteroppdraget som følger med lisenspengene. Vi setter høye krav til oss selv, både med hensyn til markedsandeler og det å være relevante og attraktive for alle målgrupper i Norge. Vårt mål er at 4 av 5 (80%) nordmenn skal bruke ett eller flere av våre tilbud daglig. I 2010 ble resultatet 85%. I en tid med voksende fragmentering på TV-siden, og hvor minst ”57 channels with nothing on” er tilgjengelige i det digitale universet, vokste alle våre tre tv-kanaler og nådde en samlet andel på 41%. En slik oppslutning når man ikke, med mindre et bredt publikum opplever at NRKs tilbud skaper reell verdi i deres liv.
BBCs gamle slagord ”Making the good popular and the popular good” gjelder i høy grad for NRKs innholdsproduksjon, og setter krav til at vi både må lage viktig innhold populært, og samtidig gjøre populært innhold viktig. Vidar Nordli-Mathisen ”dømmer” oss ut fra misnøye med fredagskvelden på NRK1, hvor målet kanskje i særlig grad er ”making the popular good”. For både ”Nytt på Nytt” og ”Skavlan” er mer enn tanketom underholdning; begge er program med tydelige ambisjoner om å gjøre mer enn bare å få oss til å le.
Vi snur bunken og er ubegripelig defensive, sier Vidar Nordli-Mathisen. En kikk gjennom noen av våre titler fra 2010 viser at vi ikke akkurat står stille. Egenutviklingen ”Trekant” satte dagsorden for en debatt om unge menneskers forhold til seksualitet på en måte bare de færreste hadde forutsett. Sammen med nyskapende humorprogram som ”Radioresepsjonen på TV”, ”Påpp & Råkk”, ”Trygdekontoret” og Nordisk Film TVsproduksjon ”Sigrid søker kjæreste” bidro ”Trekant” til å definere NRK3 som den nye ungdomskanalen, og at NRK igjen er størst blant ungdom.
NRK Super har etablert Nyheter for barn i ”Supernytt”, videreutviklet egenproduksjoner som ”Barnas supershow”, en ny sesong av vår egen ”AF1” og Nordisk Film TVs ”Verdens beste SFO” som viktige satsinger; i løpet av året passerte de Disney og ble størst blant norske barn.
På NRK2 redefinerte vi hele kultursatsingen i form av den daglige ”Kulturstripa”, nye egenproduksjoner som dekker viktige kunstformer som litteratur, visuell kunst, film og musikk. Samtidig videreutviklet vi ”Spekter” til å bli et forklarende aktualitetsprogram.
Også på NRK1 har vi lansert mange nysatsinger, og videreutviklet flere flaggskip: vi videreutviklet og utvidet ”Dagsrevyen” i en tid da TV-nyheter nærmest har gått av moten, vi fortsatte satsingen på viktig, undersøkende journalistikk i ”Brennpunkt” og lanserte den nye, direktesendte ”Debatten” fra Litteraturhuset.
Vi videreutviklet ”Sportsrevyen” som også har fått et nytt og større publikum. Og tenk at to splitter nye program som begge beiter i det populærvitenskaplige terrenget begge skulle bli dagsordensettende publikumsmagneter, slik tilfellet var for Harald Eias ”Hjernevask” og nå nylig ”Ikke prøv dette hjemme”.
Vi fornorsket og videreutviklet Zodiaks format ”Beyond boundaries” til en produksjon som traff hele Norges hjerter i ”Ingen grenser”, et Mastiff-prosjekt som redefinerte publikums syn på funksjonshemmede. Jeg tror heller ingen andre kanaler hadde våget å satse på en produksjon som ”Hjerte til Hjerte” med Linn Skåber, nyskapende og utfordrende som den var. På samme måte våget vi i sin tid å satse på ”Borettslaget” – en annen hjemmeavlet suksess.
Erik Solbakkens”Popstokk” har premiere i disse dager, nok en egenutvikling som skal konkurrere med det internasjonale superformatet ”Norske Talenter” på TV2. På lørdag hadde også ”Litt av et liv” premiere med Nadia Hasnaoui, et konsept som er utviklet og samprodusert av Nordisk film og NRK.
En viktig del av NRKs virksomhet er å skape fellesopplevelsene som holder nasjonen sammen. Det siste året har bydd på store utfordringer i så måte, hvor ”Eurovision song contest” og ”Ski-VM” har vært økonomisk tunge løft som vi har løst til befolkningens begeistring. I år skal vi forsøke å løfte kommunevalget til en minst like viktig nasjonal begivenhet. Men også i vår formidling av norsk drama er fellesopplevelsen viktig; Norge samlet seg og snakket faktisk om ”Himmelblå” i en grad få hadde trodd på forhånd.
Bare NRK har vilje og ressurser til å prøve, feile, prøve igjen og lykkes med nye prosjekter. Kommersielle kanaler er tvunget til å gå etter umiddelbar suksess for å vinne i kampen om annonsørene og tilfredsstille eiernes krav om overskudd. I 2011 vil en rekke nye NRK-produksjoner se dagens lys, mens det mange refererer til som ”kommersiell tretthet” er en tydelig trend i resten av tv-markedet.
NRK jobber i dag systematisk og profesjonelt med utvikling av nytt innhold, og videreutvikling av det eksisterende. Både i og utenfor Oslo har vi etablert utviklingsmiljøer som hjelper redaksjonene, når ildsjeler kommer med nye ideer som kanskje kan bli til morgendagens nye innhold. Utviklingsgruppenes tjenester er svært etterspurte (både internt og eksternt), og prosessene setter kompromissløst publikum i fokus, ikke medarbeidernes egne behov og ønsker. Vidar Nordli-Mathisen var selv med på å starte disse tjenestene som NRK-direktør, og det er vi svært glade for i dag!
Eksternredaksjonen jobber også profesjonelt med utvikling av nye program fra de uavhengige produksjonsselskapene, og bruker betydelige midler på dette. Over 190 millioner pr år går ut av huset, hvorav over 8 millioner bare til utvikling, men det følger også med betydelige krav om nyskaping som igjen bidrar til å styrke norske produksjonsmiljøer.
Tilslutt, noen ord om bredde, ettersom Vidar Nordli-Mathisen mener vi ligner mer på våre kommersielle konkurrenter enn vi gjorde før. Vi i NRK er opptatt av at innholdet, på alle våre plattformer, skal utgjøre en forskjell. Og når vi gjør opp det totale regnskapet for året som gikk, ser vi at NRK skiller seg tydeligere enn noen gang ut fra de kommersielle medieaktørene. For å nevne noe;
NRK har gått mot strømmen og satset på mer nyheter og aktualitet mens andre tv-kanaler har redusert eller fjernet nyhetstilbudet. Dagsrevyen ble utvidet fra 30 til 45 minutter. Det manglet ikke på advarsler før oppstart, men Dagsrevyens seere har tydeligvis satt pris på endringen. Oppslutning har økt fra 718 000 seere i 2009 til 746 000 i 2010.
NRK er nå den eneste norske tv-kanalen som har et debattprogram på en hovedkanal i primetime. Utenriksmagasinet Urix økte fra én til fire sendinger i uken i 2010. Sammen med Aktuelt bidrar Urix til å gi NRK2 en tydeligere profil som en kanal for aktualitet og kunnskap.
Nyhetstilbudet i radioen er også styrket i 2010. P1 gir nå raskere oppdatering ved at nyheter i økende grad presenteres fortløpende i tillegg til nyheter på timeslagene. På P2 har vi fornyet nyhetsmorgen, som har blitt en to og en halv times lang nyhetssending i radioens beste sendetid.
NRK er så og si alene om å sende kulturprogrammer på tv. 95 prosent av kulturtilbudet på ni norske tv-kanaler i fjor, målt i primetime, ble sendt på NRKs kanaler. Den nye ”Kulturstripa”, som består av Nasjonalgalleriet, Bokprogrammet, Filmbonanza og Lydverket, stod for over halvparten av dette.
NRK er til for publikum og har som ambisjon å gi publikum en rikere hverdag. Vi har også valgt slagordet ”Gjør dagen bedre” for vår nye profilkampanje som går på NRKs tv-kanaler og radiokanaler fortiden. Gjennom disse profilfilmene inviterer vi folk til å reflektere over hva de får for lisenspengene. Og selv om vi alltid kan og skal bli bedre, så vi mener vi vårt tilbud også i dag både er bredt, annerledes og har mye nytt.
Ivar Ragne Jenssen er utviklingssjef i NRK
Gi Dag Sørås sitt eget program!
Hva menes med «tydelige ambisjoner om å gjøre mer enn bare å få oss til å le» (i sammenheng med «Nytt på Nytt»)?
Pftakk!
For det første: Radioresepsjonen er like nyskapende som gaudaost- og like morsomt som Jonas Gahr Støre. Tre klovner uten stil, intelligens eller finesse, og dertil nitriste rent visuelt. Men for all del, sikkert morsomt nok for den gjennomsnittelige fjortisen. For det andre: Det er riktig at NRK er den eneste «kulturkanalen» i Norge, men det sier mer om den stusselige konkurransen i fedrelandet enn om NRKs eventuelle kvaliteter. Dessuten er temaet her egeninitiert nyskaping (?), ikke framvisning av importerte kulturprogrammer. Og selv på sistnevnte er NRK underlegne i forhold til f eks svensk TV, som er mye raskere på pletten med innsiktsfulle kulturprogrammer, hvis de noensinne blir å finne på NRKs sendeplan. «Nasjonalgalleriet» har innimellom akseptable innslag, men ser ut til å ha en agenda opp mot moteverdenen som er påfallende og uansett overfladisk på feil måte. Dessuten, sukk, må kulturjournalistene i NRK lære seg norsk, f eks er det noe som heter skjellsettende, men neppe «sjelsettende» (en av mange misforståelser som florerer i NRK).
det finnes 400 kortfilmer som ikke nrk sender. det finnes et hav av svenske danske filmer som nrk aldri sender. det er nesten aldri tysk italiensk spansk og fransk film i norsk teve. de rapporterer bare fra fotballkamper. ikke fra kunstgalelrier. nyskapende med ari behn. og det siste nyskapende journalistikk i nrk var at sønn til bjarne haakon hansen var funnet i livet mens 600000 japanere var forsvunnet… nyskapende? toreseverin
Kunne ikke NRK sende en dokumentarfilmserie om norsk films historie? Det hadde vært hyggelig. Kanskje en om filmens historie generelt? Ellers syntes jeg, i motsetning til de andre her, at NRK ikke er så verst. Det er jo mye man kunne ønske seg, men alle kan jo ikke alltid få alt. Syntes ikke heller at kritikerne her inne er spesielt flinke til å si hva de ønsker seg i stedet for de programmene som nevnes. Kanskje NRK kunne lage en nettside hvor publikum kan foreslå program-konsepter, og de som blir brukt får navnet sitt i slutt kreditten, og en gratis ipad eller noe slikt.
Gi Dag Sørås sitt eget program!
Hva menes med «tydelige ambisjoner om å gjøre mer enn bare å få oss til å le» (i sammenheng med «Nytt på Nytt»)?
Pftakk!
For det første: Radioresepsjonen er like nyskapende som gaudaost- og like morsomt som Jonas Gahr Støre. Tre klovner uten stil, intelligens eller finesse, og dertil nitriste rent visuelt. Men for all del, sikkert morsomt nok for den gjennomsnittelige fjortisen. For det andre: Det er riktig at NRK er den eneste «kulturkanalen» i Norge, men det sier mer om den stusselige konkurransen i fedrelandet enn om NRKs eventuelle kvaliteter. Dessuten er temaet her egeninitiert nyskaping (?), ikke framvisning av importerte kulturprogrammer. Og selv på sistnevnte er NRK underlegne i forhold til f eks svensk TV, som er mye raskere på pletten med innsiktsfulle kulturprogrammer, hvis de noensinne blir å finne på NRKs sendeplan. «Nasjonalgalleriet» har innimellom akseptable innslag, men ser ut til å ha en agenda opp mot moteverdenen som er påfallende og uansett overfladisk på feil måte. Dessuten, sukk, må kulturjournalistene i NRK lære seg norsk, f eks er det noe som heter skjellsettende, men neppe «sjelsettende» (en av mange misforståelser som florerer i NRK).
det finnes 400 kortfilmer som ikke nrk sender. det finnes et hav av svenske danske filmer som nrk aldri sender. det er nesten aldri tysk italiensk spansk og fransk film i norsk teve. de rapporterer bare fra fotballkamper. ikke fra kunstgalelrier. nyskapende med ari behn. og det siste nyskapende journalistikk i nrk var at sønn til bjarne haakon hansen var funnet i livet mens 600000 japanere var forsvunnet… nyskapende? toreseverin
Kunne ikke NRK sende en dokumentarfilmserie om norsk films historie? Det hadde vært hyggelig. Kanskje en om filmens historie generelt? Ellers syntes jeg, i motsetning til de andre her, at NRK ikke er så verst. Det er jo mye man kunne ønske seg, men alle kan jo ikke alltid få alt. Syntes ikke heller at kritikerne her inne er spesielt flinke til å si hva de ønsker seg i stedet for de programmene som nevnes. Kanskje NRK kunne lage en nettside hvor publikum kan foreslå program-konsepter, og de som blir brukt får navnet sitt i slutt kreditten, og en gratis ipad eller noe slikt.