Filmviter Bjørn Hermundstad foreslår i Dagens Næringsliv 22. mars en omlegging av tilskuddsordningen for de mest kommersielle filmene. Jeg mener at regjeringens filmmål blir nådd raskere og bedre ved at markedsordningen legges ned.

Statlig kulturstøtte finnes vanligvis for å kompensere for et sviktende marked. Norsk filminstitutts ”Tilskudd etter markedsvurdering” bygger på det motsatte prinsipp, nemlig å redusere risikoen for de produksjonene som kan argumentere for det største kommersielle potensialet. Til sammen utgjør denne ordningen og den automatiske etterhåndstøtten (inntektsbonus) hele 2/3 av Kulturdepartementets bevilgninger til norsk film. Dette på tross av at man har liten eller ingen mulighet til å nå de kulturpolitiske målsetningene om mangfold og kvalitet med disse virkemidlene. Som Hermundstad viste i sitt innlegg, lykkes en heller ikke i overbevisende grad med å nå filmene som når det kvantitative målet, om å øke vår nasjonale markedsandel.

I tilegg er det et presserende problem at konsulentene har for lite penger å tildele filmer støttet etter kunstnerisk vurdering. I 2011 er det 6-7 filmer som produseres innenfor denne støtteordningen. Disse filmene skal ivareta alle de kulturpolitiske målene (kvinner, barn, mangfold, kvalitet, kontinuitet og nyskapning). I 2011 produseres det ingen konsulentstøttede filmer med debuterende regissør, heller ingen filmer fra regionene.  

Som Thomas Robsahm skriver i sitt innlegg på rushprint.no:   ”støttesystemet hele tiden utvikles, forbedres og justeres, slik at det holder fokus på målet: Bedre norske filmer.”

Et konkret forslag for å oppnå dette kommer her:

Jeg foreslår å kutte markedstøtten, og bruke de sparte 50 mill. kronene på to tiltak som dreier seg om hhv. nyskapende lavbudsjettfilm og en effektiv regional filmsatsning.

30 mill. kr til lavbudsjettfilm.

Ole Giævers Fjellet ble produsert for 3 mill kr og valgt ut til filmfestivalen i Berlin som den eneste norske film i det offisielle programmet. Norsk film trenger en ordning som stimulerer til flere nyskapende prosjekter av denne typen, og en lavere terskel for å slippe til åpenbare talenter, en ordning som gjør at man må sette noen kreative begrensninger for å kunne gjennomføre prosjektet. Men rammene må fortsatt være levelige for stab og leverandører. Mitt forslag er derfor en lavbudsjettpott for filmer med totalbudsjett på inntil 8 mill. kroner, med forhåndsstøtte på inntil 4 mill. kroner. For 30 mill. har vi fått fem nyskapende filmer i året.

20 mill. kr til nummer to-miljøet forløser 20 mill. ekstra
Det trengs to poler for å lage spenning. TV2 har gjort NRK bedre. Og i Sverige har filmbransjen blomstret etter etableringen av Film i Väst (Trollhättan), hvor det siden 1997 har blitt produsert mer enn 250 filmer. Situasjonen for norsk film er at 85 % av alle penger fra NFI (alle tilskuddsordninger til alle formater) går til selskaper i Oslo og Akershus (2009).

Vestlandet, og særlig Hordaland, har det filmmiljøet som er kommet desidert lengst med hensyn til å være en reell motpol. Produsenter herfra har de siste ti årene produsert seks spillefilmer (Himmelfall, Villmark, Jernanger, Skjult, Vegas og Nokas) som har prestert over norsk films gjennomsnitt målt i anmeldelser, Amanda-nominasjoner og internasjonale priser – og i besøkstall. Det regionale filmfondet Fuzz investerer i filmer fra produksjonsselskaper over hele landet, og er blant annet involvert i årets mest sette norske film Jørgen+Anne=Sant.

Hvis 20 mill. kr ble omdirigert fra markedsordningen til den regionale filmsatsningen, vil vi på Vestlandet matche denne summen med lokal kapital. 20 millioner blir altså 40, til beste for den norske filmbransjen som helhet. Det bør være vanskelig å argumentere mot det utforløste kapitalbidraget som ligger i regionene. Fire til seks nye spillefilmer kan bli resultatet.

Det finnes altså muligheter for å forvalte pengene fra markedstøtten på en måte som genererer mer kapital til norsk film, høyere kvalitet, mer mangfold, og langt bedre odds for å nå de kulturpolitiske målsetningene enn med dagens rent kommersielt innrettede tilskuddsordning.

Maria Ekerhovd, filmprodusent

(av blant annet Gullpalmevinneren Sniffer, Vegas og Jernanger)