Oda Bhar deler i Rushprint 29. mars sin opplevelse fra en lukket visning av dokumentarfilmen Helsefabrikken, for en forsamling bestående av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, helsebyråkrater og presse. Som produsent av filmen kommer jeg dårlig ut av Bhars framstilling. Det insinueres at jeg forsøker å dekke over det faktum at NRK vil fjerne to innklippsbilder før filmen sendes på TV.

Visningen fant sted for å skape et rom der sentrale helsepolitiske aktører kunne bli kjent med filmen i forkant av TV-sendingen og også kommentere den ovenfor pressen. Vi ønsket omtale av helsepolitiske spørsmål, og profilering av filmen som ble sendt på TV to dager etter. Som et markedsføringstiltak var arrangementet vellykket. Filmen fikk omtale i en rekke aviser og etermedier.

Det er to debatter som følger filmen. Den ene er den helsepolitiske kommentaren filmen grunnleggende er. Den andre er at Ernst & Young har lagt press på NRK for å fjerne de to klippene de mener er misvisende i forhold til deres arbeidspraksis på sykehus. Da jeg ledet møtet Oda Bhar viser til, var det et poeng for meg å holde meg til det som var dagens agenda, helsepolitikk. Dernest ga jeg til slutt, når temaet var avrundet, Ernst & Young ordet for å forklare hvorfor de føler seg forulempet. For meg var dette en hensiktsmessig måte å skille snørr og barter. Jeg kan ikke erindre noe spørsmål om utdyping av den siste problemstillingen, det kan meget vel ha funnet sted, men forsamlingen jeg hadde foran meg, med unntak av Rushprints utsendte, var primært opptatt av helsepolitikk. I befippelsen kan jeg ha trampet over Oda Bhar for å avslutte møtet før det drøyde ut. Jeg beklager.

Jeg liker imidlertid ikke å stemples som tilhenger av hemmelighold vedrørende de prinsipielle sidene ved filmens regi og form – og hvem som skal ha definisjonsmakt. Dette er påtrengende problemstillinger jeg gjerne diskuterer – i egnede fora. Dette er ikke Helse- og omsorgskomiteens spesialfelt, og ble derfor sterkt nedtonet i det nevnte møtet.

Dag Hoel, produsent av Helsefabrikken.