Ikke norsk nok for NFI

NFI vurderer å nekte premiereklare Exteriors etterhåndsstøtte fordi den ikke er norsk nok. -Et svært dårlig signal å sende til unge norske filmtalenter, sier produsent Terje Kristiansen.

Dagsavisen melder at NFI vurderer å nekte Exteriors etterhåndsstøtte fordi filmen ikke består den såkalte kulturtesten. Denne forskriften trådte i kraft i fjor, og skal sikre at den offentlige filmstøtten blir kanalisert til det norske filmmiljøet uten å bryte prinsippet om fri konkurranse innenfor EØS. Exteriors stryker på kravet om at handlingen skal foregå i Norge, et annet EØS-land eller Sveits.

– Det er skremmende hvis en film som dette skal strande på en forskrift som tolkes så snevert. Og et svært dårlig signal å sende til unge norske filmtalenter, mener Terje Kristiansen.

Kristiansen er medprodusent på filmen og far til Marie Kristiansen, som har regissert filmen sammen med Patrik Syversen.

– Dette koker ned til hva slags tolkning man skal gi ordet ”handling”, om det er knyttet til et geografisk opptakssted eller hva som ellers er tenkt av lovgiverne, sier Terje Kristiansen.
 

Selv om filmen handler om to skuespillerinner som prøver å slå gjennom i Hollywood, mener Kristiansen at filmens handling ikke er lagt der. De to ser tilbake på sine opplevelser i USA etter at de har kommet tilbake til sine hjemland, Norge og England. Kristiansen mener derfor at fortellerperspektivet er innenfor EØS med klar margin.

– Det er klart, man kommer inn i underlige problemstillinger når forskrifter skal omsettes i kunst. Dette er en stream-of-conciousness-film i 69-tallsstil, kan du si. En eksistensiell, assosiativ film med en emosjonell bærebjelke. Det er altså ingen handling i egentlig forstand. For å si det litt banalt, så foregår handlingen inne i deres eget hode.

Produsenten tror hensikten med forskriften er å sørge for at støtteordningene ikke skal kunne utnyttes av store, kommersielle produsenter utenfor Norge, og synes det er paradoksalt at den rammer en kunstnerisk lavbudsjettfilm.


– Dette er en tvers gjennom norsk film, laget med norsk kapital, av norske talenter, regissører, fotograf og manusforfattere.

Kristiansen mener denne tolkningen av regelverket blir en uheldig begrensning av den kunstneriske ytringsfriheten.

– Jeg kan neppe tenke meg at regelverket skal virke på en måte som gjør at norske filmskapere ikke kan sitte på Grorud og lure på hvordan afrikanere har det. Norske kunstnere må få lov til å tenke tanker som ikke stopper ved Gibraltar.

Ivar Køhn avdelingsdirektør i utviklings- og produksjonsavdelingen ved NFI sier at søknaden fremdeles er til behandling.

– Våre tilskuddsordninger er ganske åpne, og det er muligheter for alle som vil i Europa å søke om å få disse pengene. Kulturtesten er en måte å sørge for at støtten går til filmer som vi kan regne som et kulturprodukt. Dette er et helt nytt regelsett som reiser en del nye problemstillinger og som krever litt ekstra oppmerksomhet fra vår side når det oppstår tvil, sier Køhn.

Han understreker at kulturstøtten er spesielt streng når det er snakk om filmer som kun søker etterhåndsstøtten. Exteriors er ikke den eneste filmen som har blitt rammet av dette, i fjor ga NFI avslag på etterhåndsstøtte til Rødt hjerte, norsk-kurdiske Halkawt Mustafas debutfilm hvor handlingen er lagt til Kurdistan.

 

5 kommentarer til Ikke norsk nok for NFI

  1. NFI viser nok en gang at de har en rimelig lang vei å gå.

    Dette er som de historiene om folk som finner en eller annen absurd lov fra 1878 å gjemme seg bak eller bruke til sin fordel. Bageteller.

  2. Det finnes mange eksempler på at denne kulturtesten er lite gjennomtenkt. Skulle man for eksempel velge å legge handlingen til vårt naboland Russland, vil det bli stryk på et av punktene i kulturtesten fordi dette ikke er Norge, et annet EØS land eller Sveits. Dette skjer samtidig som regjeringen snakker om nordområdesatsing og økt kontakt mot Russland.

    Hvis den samme filmen har kvensk som hovedspråk, et språk anerkjent av norske myndigheter og morsmålet til en nasjonal minoritet i Norge, stryker filmen på nok et punkt i kulturtesten. Hovedspråket skal være norsk eller samisk.

    Dermed kan filmen ikke støttes av NFI i følge kriteriene for kulturtesten.

  3. Regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg lager filmen «Kon-Tiki», om nordmannen Thor Heyerdahl som foregår i New York og på Stillehavet.

    Å nekte etterhåndsstøtte til «Exteriors» må i prinsippet følges opp av at man også nekter etterhåndsstøtte til «Kon-Tiki».

  4. Har en ikke bedre idéer enn å filme en ferietur i Hollywood, bør filmbarna finne seg noe annet å gjøre. Slike tullefilmer ødelegger bransjen. Reality har vi nok av på teve så la oss slippe det på kino. Og et sted må grensen gå. Ikke la disse vestkantbarna ødelegge for skapende unge filmkunstnere fra østkanten. toreseverin

  5. Dagsavisen melder at NFI vurderer å nekte Exteriors etterhåndsstøtte fordi filmen ikke består den såkalte kulturtesten. Denne forskriften trådte i kraft i fjor, og skal sikre at den offentlige filmstøtten blir kanalisert til det norske filmmiljøet uten å bryte prinsippet om fri konkurranse innenfor EØS. Exteriors stryker på kravet om at handlingen skal foregå i Norge, et annet EØS-land eller Sveits.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Ikke norsk nok for NFI

NFI vurderer å nekte premiereklare Exteriors etterhåndsstøtte fordi den ikke er norsk nok. -Et svært dårlig signal å sende til unge norske filmtalenter, sier produsent Terje Kristiansen.

Dagsavisen melder at NFI vurderer å nekte Exteriors etterhåndsstøtte fordi filmen ikke består den såkalte kulturtesten. Denne forskriften trådte i kraft i fjor, og skal sikre at den offentlige filmstøtten blir kanalisert til det norske filmmiljøet uten å bryte prinsippet om fri konkurranse innenfor EØS. Exteriors stryker på kravet om at handlingen skal foregå i Norge, et annet EØS-land eller Sveits.

– Det er skremmende hvis en film som dette skal strande på en forskrift som tolkes så snevert. Og et svært dårlig signal å sende til unge norske filmtalenter, mener Terje Kristiansen.

Kristiansen er medprodusent på filmen og far til Marie Kristiansen, som har regissert filmen sammen med Patrik Syversen.

– Dette koker ned til hva slags tolkning man skal gi ordet ”handling”, om det er knyttet til et geografisk opptakssted eller hva som ellers er tenkt av lovgiverne, sier Terje Kristiansen.
 

Selv om filmen handler om to skuespillerinner som prøver å slå gjennom i Hollywood, mener Kristiansen at filmens handling ikke er lagt der. De to ser tilbake på sine opplevelser i USA etter at de har kommet tilbake til sine hjemland, Norge og England. Kristiansen mener derfor at fortellerperspektivet er innenfor EØS med klar margin.

– Det er klart, man kommer inn i underlige problemstillinger når forskrifter skal omsettes i kunst. Dette er en stream-of-conciousness-film i 69-tallsstil, kan du si. En eksistensiell, assosiativ film med en emosjonell bærebjelke. Det er altså ingen handling i egentlig forstand. For å si det litt banalt, så foregår handlingen inne i deres eget hode.

Produsenten tror hensikten med forskriften er å sørge for at støtteordningene ikke skal kunne utnyttes av store, kommersielle produsenter utenfor Norge, og synes det er paradoksalt at den rammer en kunstnerisk lavbudsjettfilm.


– Dette er en tvers gjennom norsk film, laget med norsk kapital, av norske talenter, regissører, fotograf og manusforfattere.

Kristiansen mener denne tolkningen av regelverket blir en uheldig begrensning av den kunstneriske ytringsfriheten.

– Jeg kan neppe tenke meg at regelverket skal virke på en måte som gjør at norske filmskapere ikke kan sitte på Grorud og lure på hvordan afrikanere har det. Norske kunstnere må få lov til å tenke tanker som ikke stopper ved Gibraltar.

Ivar Køhn avdelingsdirektør i utviklings- og produksjonsavdelingen ved NFI sier at søknaden fremdeles er til behandling.

– Våre tilskuddsordninger er ganske åpne, og det er muligheter for alle som vil i Europa å søke om å få disse pengene. Kulturtesten er en måte å sørge for at støtten går til filmer som vi kan regne som et kulturprodukt. Dette er et helt nytt regelsett som reiser en del nye problemstillinger og som krever litt ekstra oppmerksomhet fra vår side når det oppstår tvil, sier Køhn.

Han understreker at kulturstøtten er spesielt streng når det er snakk om filmer som kun søker etterhåndsstøtten. Exteriors er ikke den eneste filmen som har blitt rammet av dette, i fjor ga NFI avslag på etterhåndsstøtte til Rødt hjerte, norsk-kurdiske Halkawt Mustafas debutfilm hvor handlingen er lagt til Kurdistan.

 

5 Responses to Ikke norsk nok for NFI

  1. NFI viser nok en gang at de har en rimelig lang vei å gå.

    Dette er som de historiene om folk som finner en eller annen absurd lov fra 1878 å gjemme seg bak eller bruke til sin fordel. Bageteller.

  2. Det finnes mange eksempler på at denne kulturtesten er lite gjennomtenkt. Skulle man for eksempel velge å legge handlingen til vårt naboland Russland, vil det bli stryk på et av punktene i kulturtesten fordi dette ikke er Norge, et annet EØS land eller Sveits. Dette skjer samtidig som regjeringen snakker om nordområdesatsing og økt kontakt mot Russland.

    Hvis den samme filmen har kvensk som hovedspråk, et språk anerkjent av norske myndigheter og morsmålet til en nasjonal minoritet i Norge, stryker filmen på nok et punkt i kulturtesten. Hovedspråket skal være norsk eller samisk.

    Dermed kan filmen ikke støttes av NFI i følge kriteriene for kulturtesten.

  3. Regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg lager filmen «Kon-Tiki», om nordmannen Thor Heyerdahl som foregår i New York og på Stillehavet.

    Å nekte etterhåndsstøtte til «Exteriors» må i prinsippet følges opp av at man også nekter etterhåndsstøtte til «Kon-Tiki».

  4. Har en ikke bedre idéer enn å filme en ferietur i Hollywood, bør filmbarna finne seg noe annet å gjøre. Slike tullefilmer ødelegger bransjen. Reality har vi nok av på teve så la oss slippe det på kino. Og et sted må grensen gå. Ikke la disse vestkantbarna ødelegge for skapende unge filmkunstnere fra østkanten. toreseverin

  5. Dagsavisen melder at NFI vurderer å nekte Exteriors etterhåndsstøtte fordi filmen ikke består den såkalte kulturtesten. Denne forskriften trådte i kraft i fjor, og skal sikre at den offentlige filmstøtten blir kanalisert til det norske filmmiljøet uten å bryte prinsippet om fri konkurranse innenfor EØS. Exteriors stryker på kravet om at handlingen skal foregå i Norge, et annet EØS-land eller Sveits.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY