Filmkonsulentens integritet

Jeg har alltid hatt stor respekt for Nikolaj Frobenius både som forfatter, konsulent og kollega. Men hans innlegg om hans prioritering av Pax og påstander om svindel er absurd lesning, skriver Ivar Køhn.

Tilliten til en filmkonsulents integritet er det grunnleggende premisset for det nordiske filmkonsulentsystemet. Nikolaj Frobeniusutspill om filmen Pax utfordrer denne tilliten, og gir et feilaktig inntrykk av filmkonsulentens rolle. Det er viktig at bransjen kan stole på at konsulentene har faglig tyngde og integritet til å gjøre en slik jobb, og at deres beslutninger gjøres uavhengig ytre press og egne preferanser for hva/hvem de liker og ikke liker. Om filmkonsulenten føler seg tvunget til å gjøre prioriteringer som går på tvers av sin egen overbevisning må filmkonsulenten ta konsekvensen og avslutte sitt engasjement.

Jeg har lest om igjen Pax-manuskriptet som lå som underlag for søknaden om tilskudd i 2006. Det er flere endringer i form av scener som er strøket, noen karakterer har fått mer plass, noen scener er tilkommet – men manuskriptet er fullt gjenkjennelig og ikke mer endret enn hva som er naturlig i en prosess fra produksjonsbeslutning til ferdig film. Å kalle endringene for svindel er skivebom. Frobenius er såpass erfaren manusforfatter og filmarbeider at han burde vite hvordan et prosjekt er i stadig utvikling. Dette er en naturlig prosess, og det er produsentens og regissørens ansvar. Frobenius har også misforstått konsulentrollen om han opplever at han er en slags utøvende overprodusent som skal godkjenne det kunstneriske resultatet.

Manuskriptet som ligger ved søknaden i 2006 har for øvrig en tittelside hvor Anette Sjursens deltagelse burde være tydelig: Hun er både kreditert for originalidé og som manusforfatter. Lars Saabye Christensen er kreditert som medforfatter.

Det er riktig at filmbransjen var (og er) opptatt av lav kvinneandel, og at det gjennom Stortingsmeldingen i 2006 ble definert en målsetting om 40% deltagelse av begge kjønn i 2010. Flere tiltak ble satt i gang. Blant annet ble det opprettet en egen ordning for utvikling av nye prosjekter med kvinnelige filmskapere, og det ble laget flere rapporter og seminarer om emnet. Både Norsk filmutvikling og Norsk filmfond hadde et dagsseminar med den svenske forskeren Eva Mark for å bli mer oppmerksom på våre egne mønstre i forhold til å prioritere ut fra kjønn. Jeg var selv konsulent sammen med Frobenius, og jeg opplevde ikke dette som noe press fra ledelsens side om kjønnskvotering. Tvert i mot, det var stor enighet i fondet om at målet om 40% virket urealistisk uten radikale tiltak – og at vi som filmfond verken kunne eller skulle praktisere radikal kjønnskvotering.

Frobenius oppfattelse av sin fristilling fra filminstituttet er for øvrig meget vidt tolket. Som konsulent er man bundet av forvaltningslovens regelverk, og det er selvsagt ikke slik at det ikke finnes noen restriksjoner når arbeidsforholdet opphører. Alle som søker om tilskudd skal være trygge på at konsulentenes lojalitet til prosjektene også gjelder etter at arbeidsforholdet til NFI opphører.

Jeg synes det er bra med diskusjon omkring norske prosjekter, men dette er en diskusjon basert på feil premisser. Nikolaj Frobenius har gjort en vurdering og en prioritering basert på en helhetlig vurdering av manuskript, produsent og regissør. Det er en filmkonsulents jobb. Selv om han ikke er tilfreds med det kunstneriske resultatet behøver han ikke gjøre sin rolle større enn det den er. Særlig ikke når han samtidig legger ansvaret for sin egen beslutning på andre enn ham selv.

Ivar Køhn
Avdelingsdirektør, Norsk filminstitutt
(tidligere langfilmkonsulent Norsk filmfond)

 

Les mer om Pax-saken:

 

– Jeg er rett og slett fly forbanna

Jeg er rett og slett fly forbanna over at filmen endte opp med et manuskript som var så vesentlig mye svakere enn det som fikk offentlig støtte, skriver Nikolaj Frobenius i dette utdypende innlegget om Pax-saken.
 

2 kommentarer til Filmkonsulentens integritet

  1. Jeg tror nok han helst ville sluppet å bli dratt inn i denne saken, men så ingen annen utvei når han var i ferd med å bli syndebukken.
    Filmen ble elendig, slikt skjer og desverre altfor ofte innen Norsk film, men at du skriver dette innlegget virker mer som en forsvarstale for NFI og viser hvor din lojalitet er, enn at du objektivt kan gi noen forklaring på hvorfor det ble slik det ble. Jeg ble ihvertfall ikke noe klokere av din forklaring, da du nok er altfor lojal mot din nåværende arbeidsgiver.

  2. a seconda delle aree, il sardo psreenta prestiti non solo dal catalano, ma anche dal fenicio e dal sumero (almeno cosec ho letto)Riporto da wikipedia:L’articolo determinativo caratteristico della lingua sarda e8 derivato dal latino ipse/ipsu(m) (mentre nelle altre lingue neolatine l’articolo e8 originato da ille/illu(m)) e si psreenta nella forma su/sa al singolare e sos/sas al plurale (is nel campidanese). Forme di articolo con la medesima etimologia si ritrovano solo nel catalano delle Isole Baleari: es/sa e es/sos/ses. Il plurale e8 caratterizzato dal finale in -s, come in tutta la Rome0nia occidentale ((FR, OC, CA, ES, PT)). Es.: sardu/sardos/sardus(sardo, sardi), puddu/puddos-pudda/puddas (gallina, galline). Il futuro viene costruito con la forma latina habeo ad. Es: apo a iste0re, apu a abarrai (io resterf2). Il condizionale si forma in modo analogo: nei dialetti meridionali usando il passato del verbo «avere» (ai); nei dialetti centro-settentrionali usando il passato del verbo «dovere» (deper) Il «perche9» interrogativo e8 diverso dal «perche9» responsivo: poita? ca…, cosec come avviene nell’inglese: (why? because… o nel francese: pourquoi? parce que…) Il pronome personale di prima e seconda persona se preceduto dalla preposizione cun (con) assume le forme cumegus e cuntegus(cfr. lo spagnolo conmigo e contigo e anche il portoghese comigo e contigo), e questi dal latino cum e mecum/tecum.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Filmkonsulentens integritet

Jeg har alltid hatt stor respekt for Nikolaj Frobenius både som forfatter, konsulent og kollega. Men hans innlegg om hans prioritering av Pax og påstander om svindel er absurd lesning, skriver Ivar Køhn.

Tilliten til en filmkonsulents integritet er det grunnleggende premisset for det nordiske filmkonsulentsystemet. Nikolaj Frobeniusutspill om filmen Pax utfordrer denne tilliten, og gir et feilaktig inntrykk av filmkonsulentens rolle. Det er viktig at bransjen kan stole på at konsulentene har faglig tyngde og integritet til å gjøre en slik jobb, og at deres beslutninger gjøres uavhengig ytre press og egne preferanser for hva/hvem de liker og ikke liker. Om filmkonsulenten føler seg tvunget til å gjøre prioriteringer som går på tvers av sin egen overbevisning må filmkonsulenten ta konsekvensen og avslutte sitt engasjement.

Jeg har lest om igjen Pax-manuskriptet som lå som underlag for søknaden om tilskudd i 2006. Det er flere endringer i form av scener som er strøket, noen karakterer har fått mer plass, noen scener er tilkommet – men manuskriptet er fullt gjenkjennelig og ikke mer endret enn hva som er naturlig i en prosess fra produksjonsbeslutning til ferdig film. Å kalle endringene for svindel er skivebom. Frobenius er såpass erfaren manusforfatter og filmarbeider at han burde vite hvordan et prosjekt er i stadig utvikling. Dette er en naturlig prosess, og det er produsentens og regissørens ansvar. Frobenius har også misforstått konsulentrollen om han opplever at han er en slags utøvende overprodusent som skal godkjenne det kunstneriske resultatet.

Manuskriptet som ligger ved søknaden i 2006 har for øvrig en tittelside hvor Anette Sjursens deltagelse burde være tydelig: Hun er både kreditert for originalidé og som manusforfatter. Lars Saabye Christensen er kreditert som medforfatter.

Det er riktig at filmbransjen var (og er) opptatt av lav kvinneandel, og at det gjennom Stortingsmeldingen i 2006 ble definert en målsetting om 40% deltagelse av begge kjønn i 2010. Flere tiltak ble satt i gang. Blant annet ble det opprettet en egen ordning for utvikling av nye prosjekter med kvinnelige filmskapere, og det ble laget flere rapporter og seminarer om emnet. Både Norsk filmutvikling og Norsk filmfond hadde et dagsseminar med den svenske forskeren Eva Mark for å bli mer oppmerksom på våre egne mønstre i forhold til å prioritere ut fra kjønn. Jeg var selv konsulent sammen med Frobenius, og jeg opplevde ikke dette som noe press fra ledelsens side om kjønnskvotering. Tvert i mot, det var stor enighet i fondet om at målet om 40% virket urealistisk uten radikale tiltak – og at vi som filmfond verken kunne eller skulle praktisere radikal kjønnskvotering.

Frobenius oppfattelse av sin fristilling fra filminstituttet er for øvrig meget vidt tolket. Som konsulent er man bundet av forvaltningslovens regelverk, og det er selvsagt ikke slik at det ikke finnes noen restriksjoner når arbeidsforholdet opphører. Alle som søker om tilskudd skal være trygge på at konsulentenes lojalitet til prosjektene også gjelder etter at arbeidsforholdet til NFI opphører.

Jeg synes det er bra med diskusjon omkring norske prosjekter, men dette er en diskusjon basert på feil premisser. Nikolaj Frobenius har gjort en vurdering og en prioritering basert på en helhetlig vurdering av manuskript, produsent og regissør. Det er en filmkonsulents jobb. Selv om han ikke er tilfreds med det kunstneriske resultatet behøver han ikke gjøre sin rolle større enn det den er. Særlig ikke når han samtidig legger ansvaret for sin egen beslutning på andre enn ham selv.

Ivar Køhn
Avdelingsdirektør, Norsk filminstitutt
(tidligere langfilmkonsulent Norsk filmfond)

 

Les mer om Pax-saken:

 

– Jeg er rett og slett fly forbanna

Jeg er rett og slett fly forbanna over at filmen endte opp med et manuskript som var så vesentlig mye svakere enn det som fikk offentlig støtte, skriver Nikolaj Frobenius i dette utdypende innlegget om Pax-saken.
 

2 Responses to Filmkonsulentens integritet

  1. Jeg tror nok han helst ville sluppet å bli dratt inn i denne saken, men så ingen annen utvei når han var i ferd med å bli syndebukken.
    Filmen ble elendig, slikt skjer og desverre altfor ofte innen Norsk film, men at du skriver dette innlegget virker mer som en forsvarstale for NFI og viser hvor din lojalitet er, enn at du objektivt kan gi noen forklaring på hvorfor det ble slik det ble. Jeg ble ihvertfall ikke noe klokere av din forklaring, da du nok er altfor lojal mot din nåværende arbeidsgiver.

  2. a seconda delle aree, il sardo psreenta prestiti non solo dal catalano, ma anche dal fenicio e dal sumero (almeno cosec ho letto)Riporto da wikipedia:L’articolo determinativo caratteristico della lingua sarda e8 derivato dal latino ipse/ipsu(m) (mentre nelle altre lingue neolatine l’articolo e8 originato da ille/illu(m)) e si psreenta nella forma su/sa al singolare e sos/sas al plurale (is nel campidanese). Forme di articolo con la medesima etimologia si ritrovano solo nel catalano delle Isole Baleari: es/sa e es/sos/ses. Il plurale e8 caratterizzato dal finale in -s, come in tutta la Rome0nia occidentale ((FR, OC, CA, ES, PT)). Es.: sardu/sardos/sardus(sardo, sardi), puddu/puddos-pudda/puddas (gallina, galline). Il futuro viene costruito con la forma latina habeo ad. Es: apo a iste0re, apu a abarrai (io resterf2). Il condizionale si forma in modo analogo: nei dialetti meridionali usando il passato del verbo «avere» (ai); nei dialetti centro-settentrionali usando il passato del verbo «dovere» (deper) Il «perche9» interrogativo e8 diverso dal «perche9» responsivo: poita? ca…, cosec come avviene nell’inglese: (why? because… o nel francese: pourquoi? parce que…) Il pronome personale di prima e seconda persona se preceduto dalla preposizione cun (con) assume le forme cumegus e cuntegus(cfr. lo spagnolo conmigo e contigo e anche il portoghese comigo e contigo), e questi dal latino cum e mecum/tecum.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY