Den viktigste oppgaven til Norsk filmvederlagsfond (NFVF) er å forvalte de pengene som kommer ut av forhandlingene mellom staten ved Kulturdepartementet, Norsk Filmforbund, Norske Filmregissører og NAVIO (som oversetter og tekster filmer).

– Pengene fordeles primært som vederlagstipend á kroner 40.000. I tillegg finnes det en pott for reisestøtte til filmer som er tatt ut til festivaler og det finnes en liten pott til såkalte filmfremmende tiltak. I fjor var budsjettet på 4,6 millioner kroner, så litt penger er det jo heldigvis å fordele selv om vi definitivt hadde ønsket oss mer, forteller Are Syvertsen, leder i NFVF.

Syvertsen mener fondet har stor betydning.

– I dagens diskusjon om hvor mange norske filmer  Norge "tåler" i løpet av et år skal man huske på at staben ofte er de investorene som blir skadelidende fordi de ofte har 2. prioritet i tilbakebetalingskøen – og sånn sett er de som blir sittende igjen med Svarteper hvis filmen ikke spiller inn. Da er rettighetspengene i hvert fall noen penger de kan sitte igjen med når produksjonen er over og man sitter og lurer på hva man skal gjøre med de ukene med arbeid som ikke ga noe inntekt.

NFVF er med på å ivareta den ordinære opphavsretten, altså opphavsretten til de som faktisk har skapt verket.  
– Det er ikke så mange andre organisasjoner som gjør dette og i dag er det alt for liten kunnskap i film- og TV-bransjen om temaet. Til tross for at vi jobber mye med informasjon opplever vi  jevnlig at folk ikke er klar over at de har krav på penger og kan søke hos oss. Vi har søknadsfrister tre ganger i året og den nærmeste er nå den 1. februar. Videre er det mulig å søke den 1. juni og 1. november.  Filmforbundet, Filmregissørene, Dramatikerforbundet og NAVIO sitter alle på nærmere informasjon om hvordan man søker. Vi er veldig åpne for innspill i forhold til det vi driver med og ønsker at flest mulig skal engasjere seg i dette med opphavsrett. Man går glipp av en del penger ved ikke å engasjere seg…

I dag er opphavsretten ekstremt presset siden det er blitt så enkelt å laste ting ned fra nettet.  

– Faren er at jo lenger ting ligger "gratis" ute jo mer venner folk seg til det, og tar det som den største selvfølge at det skal fortsette å være gratis. Derfor haster det med å finne ordninger som fungerer bra for brukerne og samtidig tilgodeser de som faktisk har laget verket og har krav på en kompensasjon for dette. Vi må få brukerne til å forstå at disse pengene er viktige for å beholde mangfoldet innen filmproduksjonen.

NFVF kan sammenlignes med Biblioteksvederlagsordningen for forfattere som i 2009 hadde 82 millioner kroner til rådighet. Syvertsen mener at filmbransjen ikke har vært like flinke som en del andre rettighetshavere når det gjelder å ta vare på sine egne opphavsrettigheter.

– Film er en av de desidert mest komplekse uttrykksformene innen kunstneriske verk siden den som oftest inneholder både tekst, bilde, lyd og musikk. Dessuten rommer den en del andre yrkesgrupper med opphavsrett som klippere, scenografer, kostymedesignere, animatører og så videre. Det sier seg selv at da er det mange å fordele pengene på. Alle disse menneskene har jo krav på pengene siden opphavsretten er noe de opparbeider seg gjennom jobbene de gjør. Sett i forhold til faktiske utlån synes jeg summen som skal fordeles er alt for liten. Det jobbes med dette i forhandlingene med Kulturdepartementet, men man kan trygt si at det er ulike oppfatninger om hvor mye det er verdt for staten å kunne distribuere norske filmer til for eksempel bibliotekene. Det skal i gang nye forhandlinger i løpet av kort tid og det blir veldig spennende å se hva som kommer ut av disse. Forhåpentligvis får vi et ordentlig løft i utbetalingene. Det hadde vært på sin plass!

RETNINGSLINJER FOR VEDERLAGSSTIPEND