Östlunds fordypende bankran

Hovedpersonene i Ruben Östlunds kinoaktuelle Hendelse vid Bank eksisterer ikke bare i filmens univers. Det finnes også en liten film i filmen, som lever sitt eget liv på YouTube.
 







– Hvordan lager man dette øyeblikket sant, spør Ruben Östlund.
I kortfilmen Hendelse vid Bank er det ikke bare historien som er basert på en sann hendelse.  Deler av filmen utspiller seg faktisk i virkeligheten. Filmen, som vant kortfilmprisen under filmfestivalen i Berlin, har neste uke norsk premiere under kortfilmfestivalen i Grimstad. Dette er noe av bakgrunnshistorien for hvordan den ble til:

Stockholm, sommeren 2006 er Östlund og en kompis vitner til et klumsete ransforsøk. De står på gaten og ser to unge menn ankomme en bank. På moped. Etter hvert viser det seg at de også har pistoler. Östlund ringer ikke politiet. I likhet med de andre på gata, følger han i stedet med på hva som skjer. Han tar opp mobiltelefonen sin og forsøker å filme hendelsen.

Ett år senere, Gøteborg, sommeren 2009, er Östlund i ferd med å filme. Han har med seg et helt kamerateam og lar ranet utspille seg i den rekkefølgen han opplevde det sommeren 2006. En dame, som tydeligvis forviller seg inn bak filmteamets sperringer, blir vitne til noe hun tror er et ekte ran. I bestyrtelsen ender hun opp med å ringe til Göteborgspostens tipstelefon, som i sin tur kvitterer med å skrive saken RÅN VAR FILMINSPELNING. Her fortelles historien om damen som var forvirret og produsenten som forklarte hva som skjedde og at filmen skulle inngå som del av teateroppsetningen Gangs of Gothenburg.

Høsten 2009 vises Östlunds film som introduksjon til stykket Gangs of Gothenburg, regissert av Mattias Andersson. Før publikum blir vist inn i teatersalen, får de se Östlunds filmede ransforsøk projisert på veggen i foayeen. Selve stykket er basert på en rekke reelle intervjuer av kriminelle fra gjengmiljøet i Gøteborg. For å beskytte intervjuobjektene er svarene klippet sammen og satt sammen i nye karakterer.

 

Karakterer, som både forteller sine historier på scenen, og som stemmer i salen, blant publikum. Veven mellom det iscenesatte og det ekte stilles på prøve. –  Er det sant eller ikke? Spør Backa Teater i diskusjonsfeltet på You Tube.

I februar 2010 er kortfilmen  Hendelse ved Bank klar for et selvstendig liv utenfor teateruniverset. Den ligger klar med offisiell festivalpremiere i Berlin. Kortfilmen presenteres som en rekonstruksjon av hva som skjedde da Östlund ble vitne til det planlagte bankranet. Men i stedet for å fortelle historien om ranerne, forteller filmen med en distinkt komisk undertone mer om hvordan menneskene som var vitne til ranet oppførte seg, enn selve ranet. De to kompisene i filmen blir stående og diskutere hvor dårlig det er at mobiltelefonen til flere tusen kroner og 8 MegaPixler ikke kan brukes til å zoome seg inn på bankranerne. En gammel mann er så nysgjerrig at han velter ranernes moped og ender opp med å gjemme seg bak en stolpe for å søke tilflukt for ranernes kuler. Og mens de to kompisene akker seg over at de ikke får filmet selve handlingen tett nok, blir pistoler avfyrt. Det er akutt dramatikk. Den gamle mannen titter nysgjerrig frem bak stolpen, og klarer så vidt å trekke seg tilbake igjen før kulene suser gjennom luften igjen. Når hendelsen er over, lusker de to kompisene videre. De spoler seg gjennom materialet de har filmet. Nå ser de at de kan zoome i den ferdige filmen. Bare det at pixlene kommer i veien for handlingen.

Filmhistorien har mange referanser til hvordan man ved å lete i bildet, forstørre det opp og gå nærmere og nærmere, kan oppdage elementer og mysterier som ikke var mulig å fange opp i det øyeblikket hendelsen utspilte seg. I en slik sammenheng, vil bildet faktisk være mer sant enn selve hendelsen? Det klassiske skole-eksempelet er hvordan Antonioni i Blow up (1966) bruker det analoge stillbildet og mørkerommet som verktøy for å avdekke et mord. Under Antonionis regi utspilles et mordmysterie på lerretet, og i jakten på sannheten er detektivens verktøy filmen selv. Östlund tar et skritt videre inn i vår egen samtid. Han fokuserer på betrakterens rolle. Og han bruker teknikken som verktøy for å avdekke våre egne posisjoner.

Etter 10 dager på festival i Berlin er juryens kjennelser er klare:

“The Golden Bear for the best short film goes to Händelse Vid Bank  by Ruben Östlund (Sweden), a story of 96 people  who are reconstructing a failed bank robbery witnessed in 2006. His film is a real reflection on our times and the role played by media. Filmed with a single camera without a single cut, we zoom in and out of the picture as if using a CCTV camera. The dialogues are perfect, humanity is explained with humour.” Men handlingen stopper ikke på lerretet. Den fortsetter på YouTube.

 

 

Her diskuterer man hvorvidt man kan rane en bank med moped, om bestemorens rullestol kan kjøre fortere enn ranerne, om sikkerhetsvakter bør kaste seg over ranere med pistol og hvorvidt filmen er et reklamestunt, ekte eller ikke. På You Tube finner man en rufsete mobiltelefonvideo, tatt med samme synsvinkel som hovedpersonene i selve filmen. Dette er filmklippet, tatt av skuespillerne fra selve opptaksdagen. Dette er filmen i filmen. 100% sann fiksjon. Klippet er tagget med ord som : rån  bank  göteborg  vasagatan  gangs  gäng  gang  pistol  väpnat. Det gjør at den dukker opp sammen med andre filmer som er tatt av publikum i akkurat i den kontektsen som den kommenterer.  Disse filmene viser virkelige hendelser som inneholder gjenger, ran, pistoler og våpen. De ulike filmene utgjør en merkelig sammensatt blanding av hjemmelagde musikkvideoer, komponert av tysk techno og promobilder fra politiet, videofilmer fra overvåkningskameraer, klipp fra nyhetene og filmede slosskamper på gata.

 

Mens konteksten i Berlin ligger på lerretet, opererer klippet fra Hendelse vid Bank på YouTube nettopp i den sfæren som den kommenterer.  Det er også lagt ut en parodi på kortfilmen.

 

For å dra det litt ut, tenker jeg nok en gang på Antonioni. I 1966 brukte han zoomen til å gå inn i et potensielt mord. I 2010 lar Östlund både det potensielle mordet og selve forbrytelsen ligge. Det er ikke det som interesserer mest. I stedet zoomer han inn på publikum. Teknikken lar ham gå inn i en parallell virkelighet som utstpiller seg hver dag ved hjelp av våre mobiltelefoner og på You Tube. I stedet for å lete etter en sannhet, lar han teknikken kommentere hvordan dagens kommunikasjonsteknologi kan fungere, og hvordan vi betrakter i stedet for å delta. Og nettopp måten klippet fra Hendelse ved Bank på YouTube er tagget på, gjør at klippet linkes opp til publikums egne mobiltelefonfilmer som refererer til virkeligheten, snarere enn andre fiksjonsfilmer. Slik blir Hendelse vid Bank på You Tube fascinerende nok en del av nettopp det materialet som den kommenterer.

Teknikken i Hendelse ved Bank er nyskapende i kinosammenheng. På mange måter spiller den direkte på hvordan mobilkameraets teknikk fungerer. Hele filmen er skutt i en tagning, med ett kamerautsnitt, en stor total. Det vil si at fotografen har satt opp kameraet, trykket på knappen for opptak, og så skrudd av igjen når tagningen var ferdig. Ikke mer enn det. I ettertid brukte han fire måneder på etterarbeid. Akkurat som med filmer skutt med mobiltelefon, har Östlund satt seg ned med den ferdige filmen og zoomet inn og ut i materialet. For å få frem dynamikk, har han lagt inn kamerabevegelser frem og tilbake. Ved å fokusere på ulike elementer i bildet, trer øyeblikket frem. Resultatet er fantastisk. Omtrent som å se et mobilkamera snirkle seg inn i faktiske hendelser. Denne teknikken bytter også om på de klassiske rollene i produksjonssystemet.

 

Fotografens oppgave blir omdefinert til å sørge for et flatt råmateriale. Kamerautsnittene og -bevegelsene skapes først i etterkant i klipperommet.

 

Slik har klipperen med ett fått tildelt flere av fotografens funksjoner. Og uten klipp, ser hendelsen ut til å utspille seg i sanntid. Virkeligheten er en annen. Hva vi får presentert på lerretet er manipulert materiale. For eksempel var tagningen for filmen i virkeligheten 7 minutter. Etter endt etterarbeid er filmen 9 minutter sanne fiksjoner om hendelsen som først utspilte seg i virkeligheten, deretter under filminspillingen. I ettertid sier Östlund at den er en test på teknikken som han kommer til å bruke i spillefilmen Play.

Hendelse vid Bank vises som forfilm til Fortellinger fra Saunaen

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Östlunds fordypende bankran

Hovedpersonene i Ruben Östlunds kinoaktuelle Hendelse vid Bank eksisterer ikke bare i filmens univers. Det finnes også en liten film i filmen, som lever sitt eget liv på YouTube.
 







– Hvordan lager man dette øyeblikket sant, spør Ruben Östlund.
I kortfilmen Hendelse vid Bank er det ikke bare historien som er basert på en sann hendelse.  Deler av filmen utspiller seg faktisk i virkeligheten. Filmen, som vant kortfilmprisen under filmfestivalen i Berlin, har neste uke norsk premiere under kortfilmfestivalen i Grimstad. Dette er noe av bakgrunnshistorien for hvordan den ble til:

Stockholm, sommeren 2006 er Östlund og en kompis vitner til et klumsete ransforsøk. De står på gaten og ser to unge menn ankomme en bank. På moped. Etter hvert viser det seg at de også har pistoler. Östlund ringer ikke politiet. I likhet med de andre på gata, følger han i stedet med på hva som skjer. Han tar opp mobiltelefonen sin og forsøker å filme hendelsen.

Ett år senere, Gøteborg, sommeren 2009, er Östlund i ferd med å filme. Han har med seg et helt kamerateam og lar ranet utspille seg i den rekkefølgen han opplevde det sommeren 2006. En dame, som tydeligvis forviller seg inn bak filmteamets sperringer, blir vitne til noe hun tror er et ekte ran. I bestyrtelsen ender hun opp med å ringe til Göteborgspostens tipstelefon, som i sin tur kvitterer med å skrive saken RÅN VAR FILMINSPELNING. Her fortelles historien om damen som var forvirret og produsenten som forklarte hva som skjedde og at filmen skulle inngå som del av teateroppsetningen Gangs of Gothenburg.

Høsten 2009 vises Östlunds film som introduksjon til stykket Gangs of Gothenburg, regissert av Mattias Andersson. Før publikum blir vist inn i teatersalen, får de se Östlunds filmede ransforsøk projisert på veggen i foayeen. Selve stykket er basert på en rekke reelle intervjuer av kriminelle fra gjengmiljøet i Gøteborg. For å beskytte intervjuobjektene er svarene klippet sammen og satt sammen i nye karakterer.

 

Karakterer, som både forteller sine historier på scenen, og som stemmer i salen, blant publikum. Veven mellom det iscenesatte og det ekte stilles på prøve. –  Er det sant eller ikke? Spør Backa Teater i diskusjonsfeltet på You Tube.

I februar 2010 er kortfilmen  Hendelse ved Bank klar for et selvstendig liv utenfor teateruniverset. Den ligger klar med offisiell festivalpremiere i Berlin. Kortfilmen presenteres som en rekonstruksjon av hva som skjedde da Östlund ble vitne til det planlagte bankranet. Men i stedet for å fortelle historien om ranerne, forteller filmen med en distinkt komisk undertone mer om hvordan menneskene som var vitne til ranet oppførte seg, enn selve ranet. De to kompisene i filmen blir stående og diskutere hvor dårlig det er at mobiltelefonen til flere tusen kroner og 8 MegaPixler ikke kan brukes til å zoome seg inn på bankranerne. En gammel mann er så nysgjerrig at han velter ranernes moped og ender opp med å gjemme seg bak en stolpe for å søke tilflukt for ranernes kuler. Og mens de to kompisene akker seg over at de ikke får filmet selve handlingen tett nok, blir pistoler avfyrt. Det er akutt dramatikk. Den gamle mannen titter nysgjerrig frem bak stolpen, og klarer så vidt å trekke seg tilbake igjen før kulene suser gjennom luften igjen. Når hendelsen er over, lusker de to kompisene videre. De spoler seg gjennom materialet de har filmet. Nå ser de at de kan zoome i den ferdige filmen. Bare det at pixlene kommer i veien for handlingen.

Filmhistorien har mange referanser til hvordan man ved å lete i bildet, forstørre det opp og gå nærmere og nærmere, kan oppdage elementer og mysterier som ikke var mulig å fange opp i det øyeblikket hendelsen utspilte seg. I en slik sammenheng, vil bildet faktisk være mer sant enn selve hendelsen? Det klassiske skole-eksempelet er hvordan Antonioni i Blow up (1966) bruker det analoge stillbildet og mørkerommet som verktøy for å avdekke et mord. Under Antonionis regi utspilles et mordmysterie på lerretet, og i jakten på sannheten er detektivens verktøy filmen selv. Östlund tar et skritt videre inn i vår egen samtid. Han fokuserer på betrakterens rolle. Og han bruker teknikken som verktøy for å avdekke våre egne posisjoner.

Etter 10 dager på festival i Berlin er juryens kjennelser er klare:

“The Golden Bear for the best short film goes to Händelse Vid Bank  by Ruben Östlund (Sweden), a story of 96 people  who are reconstructing a failed bank robbery witnessed in 2006. His film is a real reflection on our times and the role played by media. Filmed with a single camera without a single cut, we zoom in and out of the picture as if using a CCTV camera. The dialogues are perfect, humanity is explained with humour.” Men handlingen stopper ikke på lerretet. Den fortsetter på YouTube.

 

 

Her diskuterer man hvorvidt man kan rane en bank med moped, om bestemorens rullestol kan kjøre fortere enn ranerne, om sikkerhetsvakter bør kaste seg over ranere med pistol og hvorvidt filmen er et reklamestunt, ekte eller ikke. På You Tube finner man en rufsete mobiltelefonvideo, tatt med samme synsvinkel som hovedpersonene i selve filmen. Dette er filmklippet, tatt av skuespillerne fra selve opptaksdagen. Dette er filmen i filmen. 100% sann fiksjon. Klippet er tagget med ord som : rån  bank  göteborg  vasagatan  gangs  gäng  gang  pistol  väpnat. Det gjør at den dukker opp sammen med andre filmer som er tatt av publikum i akkurat i den kontektsen som den kommenterer.  Disse filmene viser virkelige hendelser som inneholder gjenger, ran, pistoler og våpen. De ulike filmene utgjør en merkelig sammensatt blanding av hjemmelagde musikkvideoer, komponert av tysk techno og promobilder fra politiet, videofilmer fra overvåkningskameraer, klipp fra nyhetene og filmede slosskamper på gata.

 

Mens konteksten i Berlin ligger på lerretet, opererer klippet fra Hendelse vid Bank på YouTube nettopp i den sfæren som den kommenterer.  Det er også lagt ut en parodi på kortfilmen.

 

For å dra det litt ut, tenker jeg nok en gang på Antonioni. I 1966 brukte han zoomen til å gå inn i et potensielt mord. I 2010 lar Östlund både det potensielle mordet og selve forbrytelsen ligge. Det er ikke det som interesserer mest. I stedet zoomer han inn på publikum. Teknikken lar ham gå inn i en parallell virkelighet som utstpiller seg hver dag ved hjelp av våre mobiltelefoner og på You Tube. I stedet for å lete etter en sannhet, lar han teknikken kommentere hvordan dagens kommunikasjonsteknologi kan fungere, og hvordan vi betrakter i stedet for å delta. Og nettopp måten klippet fra Hendelse ved Bank på YouTube er tagget på, gjør at klippet linkes opp til publikums egne mobiltelefonfilmer som refererer til virkeligheten, snarere enn andre fiksjonsfilmer. Slik blir Hendelse vid Bank på You Tube fascinerende nok en del av nettopp det materialet som den kommenterer.

Teknikken i Hendelse ved Bank er nyskapende i kinosammenheng. På mange måter spiller den direkte på hvordan mobilkameraets teknikk fungerer. Hele filmen er skutt i en tagning, med ett kamerautsnitt, en stor total. Det vil si at fotografen har satt opp kameraet, trykket på knappen for opptak, og så skrudd av igjen når tagningen var ferdig. Ikke mer enn det. I ettertid brukte han fire måneder på etterarbeid. Akkurat som med filmer skutt med mobiltelefon, har Östlund satt seg ned med den ferdige filmen og zoomet inn og ut i materialet. For å få frem dynamikk, har han lagt inn kamerabevegelser frem og tilbake. Ved å fokusere på ulike elementer i bildet, trer øyeblikket frem. Resultatet er fantastisk. Omtrent som å se et mobilkamera snirkle seg inn i faktiske hendelser. Denne teknikken bytter også om på de klassiske rollene i produksjonssystemet.

 

Fotografens oppgave blir omdefinert til å sørge for et flatt råmateriale. Kamerautsnittene og -bevegelsene skapes først i etterkant i klipperommet.

 

Slik har klipperen med ett fått tildelt flere av fotografens funksjoner. Og uten klipp, ser hendelsen ut til å utspille seg i sanntid. Virkeligheten er en annen. Hva vi får presentert på lerretet er manipulert materiale. For eksempel var tagningen for filmen i virkeligheten 7 minutter. Etter endt etterarbeid er filmen 9 minutter sanne fiksjoner om hendelsen som først utspilte seg i virkeligheten, deretter under filminspillingen. I ettertid sier Östlund at den er en test på teknikken som han kommer til å bruke i spillefilmen Play.

Hendelse vid Bank vises som forfilm til Fortellinger fra Saunaen

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY