Aldri før har så mange norske langfilmer deltatt på GIFF: Kongen av Bastøy, Limbo, Trolljegeren, Sykt lykkelig, Gazas tårer, Russian Lessons, Helsefabrikken, Gunnar Goes God og Strengt hemmelig.

Gjennom hele etterkrigstiden har det norske markedet vært viktig for svensk filmbransje, mens den norske filmen har vært av minimal interesse for vårt nabolands distributører. Norske filmer har stort sett floppet i Sverige. Men Marit Kapla, kunstnerisk leder for Göteborg Internasjonale Filmfestival, tror den rekordstore deltakelsen bidrar til større interesse for norsk film i Sverige.

– Det har gått forholdsvis bra på kino i Sverige for to av de norske filmene som deltok i fjor: Upperdog og Engelen. Jeg tror at flere av de norske filmene på årets festival har samme potensial. Det er bra om norsk filmbransje utnytter det at det kommer mange sterke filmer samtidig. Filmene kan få drahjelp fra hverandre, slik som de danske filmene gjorde for ti år siden.

Men Kapla understreker at kinomarkedet i Sverige er vanskelig for all utenlandsk film, unntatt film fra USA.

– Vi har en høy andel besøk på svensk film på kino. Men det som er synd er at det nesten bare er engelskspråklig film som er alternativet. Av besøket på svenske kinoer i 2009 var 32,7 prosent på svensk film og 64 prosent på film fra et engelskspråklig land, først og fremst USA. Bare 3 prosent av besøket var på film der det snakkes et annet språk. Ettersom jeg og festivalpublikummet er så interessert i nordisk film, synes jeg at det burde gå mye bedre for norsk og annen nordisk film i Sverige. Jeg er sikker på at norske filmer kan nå et mye større publikum i Sverige.

HVORDAN KNEKKE KODEN?
Karin Julsrud har produsert festivalens åpningsfilm Kongen av Bastøy. Hun mener at svenskene nå kan få øynene opp for norsk film.

– Dette gir i alle fall en åpning for at svenskene kan se og oppleve norsk film. Og kanskje til og med få lyst til å se filmene våre på kino. Mengden i seg selv gjør i alle fall at de ikke kan ignorere oss.

Thomas Robsahm, som blant annet har produsert Engelen, er enig.

– Det vil bidra til å få fokus på at det er kvalitet i norsk film for tiden, men det er et lite skritt på veien.

Julsrud mener at den norske filmbransjen ikke kan ignorere Sverge som marked.

– Det vil jo være en stor fallitt å si at det ikke finnes et marked for norsk film i Sverige. Jeg var nettopp på et litteraturarrangement med to svenske forfattere og det samme problemet finnes jo der; svenskene vet ingen ting om norske forfattere, vi vet en hel masse om dem. De to svenske forfatterne sa det selv; vi leser jo ikke norsk litteratur. Så utordringene står i kø. Vi har vel nesten ikke begynt jobben med å synliggjøre oss eller fri til det svenske markedet. I så måte vil de vel oppleve norsk deltakelse på årets festival som en ren invasjon. Hadde vært gøy om vi faktisk hadde greid å ikke bare bli drevet tilbake med tapt sak. Jeg tror på synliggjøring og her må man bare brette opp armene; distributører og produsenter. Og jeg tror på å bygge noen stjerner.

Robsahm mener at det finnes et marked for norsk film i Sverige, men at vi foreløpig ikke har klart å knekke koden.

– Det er viktig å være klar over at også svært mye svensk film flopper i Sverige. Distribusjonen i Sverige er langt mer kommersiell og sentralstyrt enn i Norge og besøkstallene for mange filmer er helt marginale. Mens vi i Norge har klart å kombinere kvalitet med høye besøkstall på en del filmer (blant annet dokumentarer på 90-tallet og begynnelsen av 00-tallet), så er det svenske systemet mindre fleksibelt og overraskelsene langt færre.

– Sverige, Danmark og Norge til sammen er et stort marked som det er naturlig for de respektive landene å satse på. Jeg tror det kommer til å bli mer og mer vanlig med felles premiere i de Nordiske landene i årene som kommer, selv om det også vil bli jobbet mer mot andre, større markeder, legger Robsahm til.

Men hva må gjøres for at det svenske kinopublikummet får øynene opp for norsk film?

– Filmene våre må jo være universelle nok og gode nok til at de kan konkurrere med film som svenskene liker. Jeg tror mye av det vi lager er for lokalt for dem. Det norske som er eksotisk og får god mottakelse mange steder ute i verden, er ikke nødvendigvis eksotisk for svenskene. Hvis vi tenker etter hva vi ser av svensk (og dansk) film er det god krim eller godt drama; sjangerdefinert og ofte med universell tematikk. NFI kan selvfølgelig hjelpe til med å fronte filmene våre, og gjør det på mange bra måter allerede, men det er jo ikke på festivalene at vi selger billetter. Vi må ut på kinoene, og vi må lansere og vise oss frem – for det vanlige publikum. Og så kan selvfølgelig god medieomtale og stor synlighet på en festival være en nyttig hjelper på veien, sier Julsrud.

Robsahm mener at svenskene ikke er helt fremmed for Norge eller det norske språk.

– Svenskene ser Kodenavn Hunter og Skavlan på TV, de har også et forhold til Fleksnes med mer. Det betyr at de ikke er fremmed for Norge eller det norske språk, men vi har manglet de filmene som skiller seg ut som noe helt spesielt som ikke de får ved å se svenske og amerikanske filmer. Selv om det produseres norske filmer som hadde fortjent å nå et publikum i Sverige så er ikke rettferdighet nøkkelen, men at det bygges opp en forventing om at norsk film er verdt å bruke tid og penger på. Foreløpig har vi manglet gode nok filmer, selv om det har vært enkelte som har markert seg (Flåklypa Grand Prix, Veiviseren, Elling med flere). Sjangerfilmen er ofte for like det man ser av svensk og amerikansk film og de kunstetnisk ambisiøse filmene sliter med å bryte gjennom i offentligheten og det svenske distribusjonssystemet selv når de er gode. Det blir med en svært begrenset distribusjon via Folkets Bio (kulturforening som har egen distribusjon og kino i flere byer, journ.anm.) og da er resultatet som regel gitt på forhånd. Jeg tror imidlertid ting vil endre seg i løpet av noen år for nå har vi en stigende kvalitet på filmene. Det som gjenstår er riktig markedsføring og timing. Skal ikke forundre meg om vi får en norsk suksess i Sverige allerede i år.
 

Gøteborg internasjonale film festival finner sted 28.1 – 7.2. Les mer om det omfattende programmet på Nordens suverent største filmfestival.