Skarpere fokus på dokumentaren

Etter den første runden med Dokumentarkonventet vil det være viktig med et skarpere fokus og mer dyptgående diskusjoner, skriver dokumentarfilmkonsulent Stig Andersen i dette innlegget.

Det første norske Dokumentarkonventet fant sted i Bergen 7.-8. desember. Med 180 deltakere og gjennom et relevant og interessant program, ble konventet ubetinget vellykket. Siden dette var første gang hadde arrangementet preg av å være etablerende. Gjennom korte presentasjoner av hva vi kan vente oss å se fra produksjonsselskapene i 2011 fikk vi inntrykk av stort mangfold innenfor sjangere og uttrykksformer. Selvfølgelig ble "innkjøpstørken" i såvel TV2 som NRK berørt, men i stedet for syting ble det fokusert på hva som kan gjøres ut fra de muligheter som faktisk foreligger. En tankevekker var innlegget til Per Christiansen fra TVNorge – en kanal våre hjemlige dokumentarister kanskje ikke ser også kan by på gode muligheter innenfor serier.

 

Noe av det mest interessante som kom opp var Stein-Roger Bulls redegjørelse for arbeidet med å skape en nordisk TV-kanal i samarbeid med ARTE – et ARTE Norden. Nordisk ministerråd ble under sitt møte på Island nylig enig om å utrede Bulls forslag ytterligere, og ARTE sentralt i Strasbourg har allerede vist stor interesse for ideen. Som Stein-Roger Bull sa: Det er stadig en lang vei å gå, men vi har aldri kommet lenger med noe annet tilsvarende, ambisiøst nordisk samarbeid. Skulle det lykkes å skape et slikt visningsvindu med høykvalitetsdokumentar og kulturprogrammer vil det gi svært positive ringvirkninger innenfor nordiske produksjonsmiljøer.

 

Statssekretær Lotte Grepp Knutsens åpningstale redegjorde for den positive holdningen departementet har til det norske filmmiljøet, og selvskryt til tross: Det har skjedd svært mye bra for vår hjemlig bransje de siste årene. Grepp Knutsen uttrykte i etterkant stor tilfredshet med Norsk filminstitutt – ikke minst på bakgrunn av avdelingsdirektør Ivar Køhns innlegg på konventet. Så får vi håpe at dette fører til prioriteringer som kan komme dokumentaren til gode.

 

Alt ligger tilrette for at Dokumentarkonventet skal bli et årlig arrangement. Etter denne første, etablerende runden vil det være viktig med et skarpere fokus og mer dyptgående diskusjoner. Et tema som meldte seg – i alle fall for meg – er en sterkere grenseoppgang når det gjelder hva dokumentar kan og skal være. Hvor langt kan man gå i å manipulere virkeligheten før den blir uvirkelig som virkelighet? Når et produksjonsselskap hyrer supernannier som går inn i arbeidsløse familier og tilrettelegger en ny tilværelse for dem, skal man neppe se bort fra at det kommersielle aspektet overskygger det ideelle. Det kan også tenkes at et fremtidig konvent bør skille tydeligere mellom det som er finansiører, distributørers og produsenters virke- og interesseområder. Det er derfor viktig at alle som var på konventet sender inn evalueringsskjemaet, og at også andre kommer med innspill til hva som kan være viktigst og mest matnyttig i fremtiden.

 

Sjelden eller aldri har rammene rundt et arrangement for våre norske dokumentarister vært bedre. Solstrand hotell i Os utenfor Bergen viste seg å være et ideelt sted, samt at selve konventet ble avviklet på en usedvanlig profesjonell og effektiv måte. Spesiell takk til Irmelin Nordahl ved Vestnorsk filmsenter!

 

Stig Andersen
Dokumentarfilmkonsulent NFI

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Skarpere fokus på dokumentaren

Etter den første runden med Dokumentarkonventet vil det være viktig med et skarpere fokus og mer dyptgående diskusjoner, skriver dokumentarfilmkonsulent Stig Andersen i dette innlegget.

Det første norske Dokumentarkonventet fant sted i Bergen 7.-8. desember. Med 180 deltakere og gjennom et relevant og interessant program, ble konventet ubetinget vellykket. Siden dette var første gang hadde arrangementet preg av å være etablerende. Gjennom korte presentasjoner av hva vi kan vente oss å se fra produksjonsselskapene i 2011 fikk vi inntrykk av stort mangfold innenfor sjangere og uttrykksformer. Selvfølgelig ble "innkjøpstørken" i såvel TV2 som NRK berørt, men i stedet for syting ble det fokusert på hva som kan gjøres ut fra de muligheter som faktisk foreligger. En tankevekker var innlegget til Per Christiansen fra TVNorge – en kanal våre hjemlige dokumentarister kanskje ikke ser også kan by på gode muligheter innenfor serier.

 

Noe av det mest interessante som kom opp var Stein-Roger Bulls redegjørelse for arbeidet med å skape en nordisk TV-kanal i samarbeid med ARTE – et ARTE Norden. Nordisk ministerråd ble under sitt møte på Island nylig enig om å utrede Bulls forslag ytterligere, og ARTE sentralt i Strasbourg har allerede vist stor interesse for ideen. Som Stein-Roger Bull sa: Det er stadig en lang vei å gå, men vi har aldri kommet lenger med noe annet tilsvarende, ambisiøst nordisk samarbeid. Skulle det lykkes å skape et slikt visningsvindu med høykvalitetsdokumentar og kulturprogrammer vil det gi svært positive ringvirkninger innenfor nordiske produksjonsmiljøer.

 

Statssekretær Lotte Grepp Knutsens åpningstale redegjorde for den positive holdningen departementet har til det norske filmmiljøet, og selvskryt til tross: Det har skjedd svært mye bra for vår hjemlig bransje de siste årene. Grepp Knutsen uttrykte i etterkant stor tilfredshet med Norsk filminstitutt – ikke minst på bakgrunn av avdelingsdirektør Ivar Køhns innlegg på konventet. Så får vi håpe at dette fører til prioriteringer som kan komme dokumentaren til gode.

 

Alt ligger tilrette for at Dokumentarkonventet skal bli et årlig arrangement. Etter denne første, etablerende runden vil det være viktig med et skarpere fokus og mer dyptgående diskusjoner. Et tema som meldte seg – i alle fall for meg – er en sterkere grenseoppgang når det gjelder hva dokumentar kan og skal være. Hvor langt kan man gå i å manipulere virkeligheten før den blir uvirkelig som virkelighet? Når et produksjonsselskap hyrer supernannier som går inn i arbeidsløse familier og tilrettelegger en ny tilværelse for dem, skal man neppe se bort fra at det kommersielle aspektet overskygger det ideelle. Det kan også tenkes at et fremtidig konvent bør skille tydeligere mellom det som er finansiører, distributørers og produsenters virke- og interesseområder. Det er derfor viktig at alle som var på konventet sender inn evalueringsskjemaet, og at også andre kommer med innspill til hva som kan være viktigst og mest matnyttig i fremtiden.

 

Sjelden eller aldri har rammene rundt et arrangement for våre norske dokumentarister vært bedre. Solstrand hotell i Os utenfor Bergen viste seg å være et ideelt sted, samt at selve konventet ble avviklet på en usedvanlig profesjonell og effektiv måte. Spesiell takk til Irmelin Nordahl ved Vestnorsk filmsenter!

 

Stig Andersen
Dokumentarfilmkonsulent NFI

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY