Norsk film bryter ut

Kongen av Bastøy, Babycall og Limbo står i bresjen for en større internasjonal orientering i norsk film. Men koster det mer enn det smaker?

Kongen av Bastøy: Produsent Karin Julsrud

Karin Julsrud i Spillefilmkompaniet 4 ½ mener Kongen av Bastøy har universelle kvaliteter.

– Ondskap satt i system, i en tro på det godes hensikt, er universelt. Institusjonalisering av mennesker, i vårt tilfelle, unge gutter, er også universelt og gjenkjennbart. For ikke å snakke om trangen til flukt, desperasjonen etter å komme seg vekk, representert ved hovedpersonen Erling på 17 år. I tillegg til det universelt tematiske er filmen en episk film med et tydelig spenningsdrevet handlingsforløp, som gjør at vi ganske lett fant samprodusenter i andre land som i utgangspunktet hadde tro på denne filmen også internasjonalt. Vi fikk en internasjonal distributør som var villig til å gå inn med et ganske stort beløp i finansieringen av filmen. Vi tenkte internasjonalt i utgangspunktet, først og fremst fordi det ville være veldig vanskelig å finne de pengene vi trengte kun her hjemme. Og så er det selvfølgelig en god internasjonal drahjelp for oss at Stellan Skarsgård spiller bestyreren på øya.

Marius Holst laget en promofilm i håp om å lokke til seg produksjonsmidler til Kongen av Bastøy. Julsrud forteller at promofilmen var en forutsetning for at hun fikk til finansieringen.

– Jeg måtte bruke krefter på å overbevise mange om verdien av å putte en god del kroner i et slikt arbeid. Promoen fikk et aktivt liv under Cannes-festivalen for 2 år siden, da både en polsk og fransk samprodusent sa ja til å være med på dette. Også andre finansiører fikk en mulighet til å se hva vi holdt på med. Selvfølgelig i tillegg til at vi hadde et effektivt manus og kunne promotere Marius som regissør med en egen promo med hans tidligere arbeid.

Den forhenværende Lars von Trier-produsenten Vibeke Windeløv har hjulpet til med den franske finansieringen, opp mot fransk filminstitutt og den internasjonale distributøren.

– Her handler det om intrikate avtaler og mange formaliteter. Hun har en lang track record med internasjonal finansiering og var en god samtalepartner og medspiller for meg i dette løpet. Hun vil bli kreditert som executive producer på filmen.

Kongen av Bastøy var avhengig av at Norge sluttet seg til Den europeiske konvensjonen for samproduksjon.

Kongen av Bastøy er jo den første filmen som benytter seg av konvensjonen i forhold til en samproduksjon, og det var et ganske svett løp for å få konvensjonen i havn i tide for våre nødvendige avtaler. Så vi fikk glede av dette; noe jeg regner med at mange andre vil få etter dette. På et tidspunkt bør vi ta den store diskusjonen om verdien av samproduksjoner. Iblant tror jeg det koster mer enn det smaker, og jeg ser fram til den dagen jeg har tid til å sette meg ned for å gjøre et regnestykke på hvor mye penger og tid vi har brukt på avtaler, papirer, reiser med mer. Nordisk finansiering er vi vant med, det går som regel ganske greit uten også store økonomiske implikasjoner. Noe helt annet er det når vi begynner med europeiske aktører langt utenfor både vårt geografiske og kulturelle område.

_______________________________________________

 

Kongen av Bastøy er basert på de virkelige hendelsene som utspilte seg på det fengselslignende guttehjemmet Bastøy i 1915, da et opprør blant de unge innsatte brutalt ble slått ned av norske myndigheter. Filmen handler om den 17 år gamle Erling som skal rømme fra øya. Filmen har mottatt støtte fra Nordisk Film- og TV-fond, fra Eurimages, Svensk filminstitutt, polsk og fransk filminstitutt, samt fra samprodusenter i disse landene. Filmen har også fått en såkalt MG (minimumsgaranti) fra internasjonal salgsagent, lokalisert i Paris. Norsk produsent er Spillefilmkompaniet 4 ½.

_______________________________________________

 

 

Babycall: produsent Turid Øversveen

Turid Øversveen i Spillefilmkompaniet 4 ½ forteller at det var naturlig å tenke på Babycall som et internasjonalt prosjekt helt fra starten av.

– Historien er universell og kan foregå hvor som helst i verden, akkurat slik den forrige filmen til Pål Sletaune var. Dessuten er alle Påls filmer helt fra Budbringeren (1997) solgt til mellom 20 og 40 land. Jeg synes også det er viktig å profilere våre sterkeste regissører ute i enda sterkere grad enn før. Det er viktig for norsk film å jobbe i et internasjonalt miljø, vi trenger input og kunnskap slik at vi kan lage enda bedre filmer. Og ikke minst ha tro på våre egne prosjekter. Det er tøft å finansiere internasjonalt fordi det er mange om beinet, og det stiller større krav til helheten i arbeidet. Både manus, cast og crew, og sammenstillingen av finansielle partnere og samprodusenter er viktig for at du skal komme gjennom i internasjonale fond og finansinstitusjoner. Kobler du deg til seriøse partnere med gode resultater fra før, er sjansen større for å få de riktige dørene på gløtt. Men da må du selvsagt ha et godt prosjekt fra starten av for å få dem på laget. Det har vist seg at Babycall har vekket interesse hos mange, og jeg tror det er nettopp dette som har gjort det mulig å finansiere filmen med mange internasjonale partnere: et spennende og originalt manus med en regissør med track record, en produsent som har noen gode kontakter og ikke minst en hovedrolle som nylig hadde tidenes gjennombrudd i Millennium-filmene.

Øversveen tror at Babycall i seg selv får og har sterke kvaliteter som gjør at den vil synes og tiltrekke seg publikum. Hun tror at skuespiller Noomi Rapace også blir viktig filmens sluttresultat og markedsføringen.

-Hun åpner dører for oss ved at “alle” vet hvem hun er, men det forplikter å følge opp en suksess også. Hun har en enorm tilstedeværelse på lerretet, hun har stjernekvaliteter. Dessuten er hun veldig profesjonell og hardt arbeidende. Hun elsket dessuten manuset på Babycall fra dag én, og jeg som produsent synes kombinasjonen mellom Påls originalitet som filmskaper og Noomis “star quality” er perfekt. Det skal vi utnytte.

Det skjer mye når det gjelder samproduksjon i det norske miljøet for tiden, men Øversveen mener det er mye som gjenstår.

– Det viktige er at det er god dialog mellom produsenter, NFI og departementet slik at det blir enda lettere å komme ut internasjonalt slik alle parter ønsker. Babycall er en av de første filmene som blir finansiert etter den nye ordningen hos NFI, og jeg tror vi alle har lært mye i prosessen fordi vi har måttet snakke mer om hvordan det nye fungerer. Særlig i forhold til samprodusentenes hjemlige krav og hvordan det påvirker norsk regelverk. Hvilke kostnader har vi lov til å legge inn i budsjettet? Hva må produsenten dekke utenom budsjett fra en kasse som knapt eksisterer? Hvordan måler vi verdien av internasjonalt samarbeid opp mot ekstrakostnadene det påfører prosjektet? Jeg er veldig fornøyd med dialogen med Norsk filminstitutt i prosessen med Babycall, og jeg tror vi er tjent med å samarbeide og være åpne om manglene i norsk regelverk i forhold til en økende internasjonalisering av norsk film. Vi kommer til å trenge flere endringer for virkelig å kunne være en likeverdig medspiller internasjonalt. Og det er jo det vi vil.

_______________________________________________

 

Babycall er en psykologisk thriller. Filmen handler om alenemoren Anna som flytter til hemmelig adresse med sin 8 år gamle sønn Anders. Etter hvert begynner merkelige ting å slå inn på babycallen fra andre steder i blokka, og Anna overhører det hun tror er mord på et barn. Filmen er finansiert av Norsk filminstitutt, Svensk Filminstitutt, Nordisk Film- og TV-Fond, Eurimages, det tyske fondet Hessen Invest Film, den tyske distributøren NFP, den internasjonale salgsagenten Match Factory, den nordiske distributøren SF Norge, NRK og 4 1/2. Filmen har tysk og svensk samprodusent (Pandora Film i Tyskland og BOB Film i Sverige). Norsk produsent er Spillefilmkompaniet 4 ½.

_______________________________________________

Limbo, Gudny Hummelvoll

Limbo er først og fremst en norsk film, men fordi historien foregår på Trinidad i et expatriate-miljø blir den automatisk mer “internasjonal” i form av karakterer, miljø, språk og location. Med tanke på finansiering så visste vi at vi måtte hente penger utenfor Norge for å få finansieringen til å gå opp, sier Gudny Hummelvoll i SF Norge.

 

Hummelvoll mener det gir noen ekstra utfordringer å hente penger utenfor Norges grenser, med en debuterende regissør i langfilmsammenheng (Maria Sødahl).

– Spesielt med tanke på Eurimages, som som regel ikke gir støtte til debutanter. Det er mange kriterier som skal fylles i forhold til Eurimages’ støtte, og som regel er det nesten et “must” å ha med seg et av de store landene Tyskland, Frankrike eller Italia, som samprodusent. Vi hadde allerede fått med oss Danmark og Sverige da vi søkte, og det var ingen ting å “gi” til et annet land for å hente penger der i form av kreative krefter. Vi ble først nesten frarådet å søke fordi det virket umulig. Men kombinasjonen av et velskrevet manus, et sterkt kreativt team og et par skuespillere som er litt kjent internasjonalt (Lena Endre og australske Bryan Brown) fikk vi gjennomslag i Eurimages for at det er et prosjekt som man tror kan reise.

Limbo bruker så godt som 100% utenlandske locations.

– Vi har hatt en opptaksdag i Oslo, resten har vært på Trinidad. Trinidad og Tobago har filmproduksjon som et av satsingsområdene for ny næring i landet og har akkurat innført et “spend rebate” system, som har vært en del av finansieringen av filmen. Men, det skal legges til at det har kostet oss en god del ekstra å filme så langt borte i et land med nesten ingen infrastruktur for film.

_______________________________________________

 

Limbo har miljøet blant de utenlandske beboerne og arbeiderne i oljebransjen på den karibiske øya Trinidad som bakteppe. Filmen forteller historien om en ung, norsk barnefamilie som kommer til et internasjonalt miljø der menn fortsatt holder seg med elskerinner, tjenerne tar seg av hus og hjem, mens de hjemmeværende kvinnene møtes til gin tonics ved bassengkanten. Filmen er støttet av Svensk Filminstitutt, Dansk Filminstitutt, Nordisk Film og TV-Fond og Eurimages. I Sverige er BOB film samprodusent, mens i Danmark er Nimbus Film samprodusent. Norsk produsent er SF Norge.

_______________________________________________


Denne saken sto på trykk i Rushprint, nr 2/2010.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Norsk film bryter ut

Kongen av Bastøy, Babycall og Limbo står i bresjen for en større internasjonal orientering i norsk film. Men koster det mer enn det smaker?

Kongen av Bastøy: Produsent Karin Julsrud

Karin Julsrud i Spillefilmkompaniet 4 ½ mener Kongen av Bastøy har universelle kvaliteter.

– Ondskap satt i system, i en tro på det godes hensikt, er universelt. Institusjonalisering av mennesker, i vårt tilfelle, unge gutter, er også universelt og gjenkjennbart. For ikke å snakke om trangen til flukt, desperasjonen etter å komme seg vekk, representert ved hovedpersonen Erling på 17 år. I tillegg til det universelt tematiske er filmen en episk film med et tydelig spenningsdrevet handlingsforløp, som gjør at vi ganske lett fant samprodusenter i andre land som i utgangspunktet hadde tro på denne filmen også internasjonalt. Vi fikk en internasjonal distributør som var villig til å gå inn med et ganske stort beløp i finansieringen av filmen. Vi tenkte internasjonalt i utgangspunktet, først og fremst fordi det ville være veldig vanskelig å finne de pengene vi trengte kun her hjemme. Og så er det selvfølgelig en god internasjonal drahjelp for oss at Stellan Skarsgård spiller bestyreren på øya.

Marius Holst laget en promofilm i håp om å lokke til seg produksjonsmidler til Kongen av Bastøy. Julsrud forteller at promofilmen var en forutsetning for at hun fikk til finansieringen.

– Jeg måtte bruke krefter på å overbevise mange om verdien av å putte en god del kroner i et slikt arbeid. Promoen fikk et aktivt liv under Cannes-festivalen for 2 år siden, da både en polsk og fransk samprodusent sa ja til å være med på dette. Også andre finansiører fikk en mulighet til å se hva vi holdt på med. Selvfølgelig i tillegg til at vi hadde et effektivt manus og kunne promotere Marius som regissør med en egen promo med hans tidligere arbeid.

Den forhenværende Lars von Trier-produsenten Vibeke Windeløv har hjulpet til med den franske finansieringen, opp mot fransk filminstitutt og den internasjonale distributøren.

– Her handler det om intrikate avtaler og mange formaliteter. Hun har en lang track record med internasjonal finansiering og var en god samtalepartner og medspiller for meg i dette løpet. Hun vil bli kreditert som executive producer på filmen.

Kongen av Bastøy var avhengig av at Norge sluttet seg til Den europeiske konvensjonen for samproduksjon.

Kongen av Bastøy er jo den første filmen som benytter seg av konvensjonen i forhold til en samproduksjon, og det var et ganske svett løp for å få konvensjonen i havn i tide for våre nødvendige avtaler. Så vi fikk glede av dette; noe jeg regner med at mange andre vil få etter dette. På et tidspunkt bør vi ta den store diskusjonen om verdien av samproduksjoner. Iblant tror jeg det koster mer enn det smaker, og jeg ser fram til den dagen jeg har tid til å sette meg ned for å gjøre et regnestykke på hvor mye penger og tid vi har brukt på avtaler, papirer, reiser med mer. Nordisk finansiering er vi vant med, det går som regel ganske greit uten også store økonomiske implikasjoner. Noe helt annet er det når vi begynner med europeiske aktører langt utenfor både vårt geografiske og kulturelle område.

_______________________________________________

 

Kongen av Bastøy er basert på de virkelige hendelsene som utspilte seg på det fengselslignende guttehjemmet Bastøy i 1915, da et opprør blant de unge innsatte brutalt ble slått ned av norske myndigheter. Filmen handler om den 17 år gamle Erling som skal rømme fra øya. Filmen har mottatt støtte fra Nordisk Film- og TV-fond, fra Eurimages, Svensk filminstitutt, polsk og fransk filminstitutt, samt fra samprodusenter i disse landene. Filmen har også fått en såkalt MG (minimumsgaranti) fra internasjonal salgsagent, lokalisert i Paris. Norsk produsent er Spillefilmkompaniet 4 ½.

_______________________________________________

 

 

Babycall: produsent Turid Øversveen

Turid Øversveen i Spillefilmkompaniet 4 ½ forteller at det var naturlig å tenke på Babycall som et internasjonalt prosjekt helt fra starten av.

– Historien er universell og kan foregå hvor som helst i verden, akkurat slik den forrige filmen til Pål Sletaune var. Dessuten er alle Påls filmer helt fra Budbringeren (1997) solgt til mellom 20 og 40 land. Jeg synes også det er viktig å profilere våre sterkeste regissører ute i enda sterkere grad enn før. Det er viktig for norsk film å jobbe i et internasjonalt miljø, vi trenger input og kunnskap slik at vi kan lage enda bedre filmer. Og ikke minst ha tro på våre egne prosjekter. Det er tøft å finansiere internasjonalt fordi det er mange om beinet, og det stiller større krav til helheten i arbeidet. Både manus, cast og crew, og sammenstillingen av finansielle partnere og samprodusenter er viktig for at du skal komme gjennom i internasjonale fond og finansinstitusjoner. Kobler du deg til seriøse partnere med gode resultater fra før, er sjansen større for å få de riktige dørene på gløtt. Men da må du selvsagt ha et godt prosjekt fra starten av for å få dem på laget. Det har vist seg at Babycall har vekket interesse hos mange, og jeg tror det er nettopp dette som har gjort det mulig å finansiere filmen med mange internasjonale partnere: et spennende og originalt manus med en regissør med track record, en produsent som har noen gode kontakter og ikke minst en hovedrolle som nylig hadde tidenes gjennombrudd i Millennium-filmene.

Øversveen tror at Babycall i seg selv får og har sterke kvaliteter som gjør at den vil synes og tiltrekke seg publikum. Hun tror at skuespiller Noomi Rapace også blir viktig filmens sluttresultat og markedsføringen.

-Hun åpner dører for oss ved at “alle” vet hvem hun er, men det forplikter å følge opp en suksess også. Hun har en enorm tilstedeværelse på lerretet, hun har stjernekvaliteter. Dessuten er hun veldig profesjonell og hardt arbeidende. Hun elsket dessuten manuset på Babycall fra dag én, og jeg som produsent synes kombinasjonen mellom Påls originalitet som filmskaper og Noomis “star quality” er perfekt. Det skal vi utnytte.

Det skjer mye når det gjelder samproduksjon i det norske miljøet for tiden, men Øversveen mener det er mye som gjenstår.

– Det viktige er at det er god dialog mellom produsenter, NFI og departementet slik at det blir enda lettere å komme ut internasjonalt slik alle parter ønsker. Babycall er en av de første filmene som blir finansiert etter den nye ordningen hos NFI, og jeg tror vi alle har lært mye i prosessen fordi vi har måttet snakke mer om hvordan det nye fungerer. Særlig i forhold til samprodusentenes hjemlige krav og hvordan det påvirker norsk regelverk. Hvilke kostnader har vi lov til å legge inn i budsjettet? Hva må produsenten dekke utenom budsjett fra en kasse som knapt eksisterer? Hvordan måler vi verdien av internasjonalt samarbeid opp mot ekstrakostnadene det påfører prosjektet? Jeg er veldig fornøyd med dialogen med Norsk filminstitutt i prosessen med Babycall, og jeg tror vi er tjent med å samarbeide og være åpne om manglene i norsk regelverk i forhold til en økende internasjonalisering av norsk film. Vi kommer til å trenge flere endringer for virkelig å kunne være en likeverdig medspiller internasjonalt. Og det er jo det vi vil.

_______________________________________________

 

Babycall er en psykologisk thriller. Filmen handler om alenemoren Anna som flytter til hemmelig adresse med sin 8 år gamle sønn Anders. Etter hvert begynner merkelige ting å slå inn på babycallen fra andre steder i blokka, og Anna overhører det hun tror er mord på et barn. Filmen er finansiert av Norsk filminstitutt, Svensk Filminstitutt, Nordisk Film- og TV-Fond, Eurimages, det tyske fondet Hessen Invest Film, den tyske distributøren NFP, den internasjonale salgsagenten Match Factory, den nordiske distributøren SF Norge, NRK og 4 1/2. Filmen har tysk og svensk samprodusent (Pandora Film i Tyskland og BOB Film i Sverige). Norsk produsent er Spillefilmkompaniet 4 ½.

_______________________________________________

Limbo, Gudny Hummelvoll

Limbo er først og fremst en norsk film, men fordi historien foregår på Trinidad i et expatriate-miljø blir den automatisk mer “internasjonal” i form av karakterer, miljø, språk og location. Med tanke på finansiering så visste vi at vi måtte hente penger utenfor Norge for å få finansieringen til å gå opp, sier Gudny Hummelvoll i SF Norge.

 

Hummelvoll mener det gir noen ekstra utfordringer å hente penger utenfor Norges grenser, med en debuterende regissør i langfilmsammenheng (Maria Sødahl).

– Spesielt med tanke på Eurimages, som som regel ikke gir støtte til debutanter. Det er mange kriterier som skal fylles i forhold til Eurimages’ støtte, og som regel er det nesten et “must” å ha med seg et av de store landene Tyskland, Frankrike eller Italia, som samprodusent. Vi hadde allerede fått med oss Danmark og Sverige da vi søkte, og det var ingen ting å “gi” til et annet land for å hente penger der i form av kreative krefter. Vi ble først nesten frarådet å søke fordi det virket umulig. Men kombinasjonen av et velskrevet manus, et sterkt kreativt team og et par skuespillere som er litt kjent internasjonalt (Lena Endre og australske Bryan Brown) fikk vi gjennomslag i Eurimages for at det er et prosjekt som man tror kan reise.

Limbo bruker så godt som 100% utenlandske locations.

– Vi har hatt en opptaksdag i Oslo, resten har vært på Trinidad. Trinidad og Tobago har filmproduksjon som et av satsingsområdene for ny næring i landet og har akkurat innført et “spend rebate” system, som har vært en del av finansieringen av filmen. Men, det skal legges til at det har kostet oss en god del ekstra å filme så langt borte i et land med nesten ingen infrastruktur for film.

_______________________________________________

 

Limbo har miljøet blant de utenlandske beboerne og arbeiderne i oljebransjen på den karibiske øya Trinidad som bakteppe. Filmen forteller historien om en ung, norsk barnefamilie som kommer til et internasjonalt miljø der menn fortsatt holder seg med elskerinner, tjenerne tar seg av hus og hjem, mens de hjemmeværende kvinnene møtes til gin tonics ved bassengkanten. Filmen er støttet av Svensk Filminstitutt, Dansk Filminstitutt, Nordisk Film og TV-Fond og Eurimages. I Sverige er BOB film samprodusent, mens i Danmark er Nimbus Film samprodusent. Norsk produsent er SF Norge.

_______________________________________________


Denne saken sto på trykk i Rushprint, nr 2/2010.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY