– Repertoaret styres i mindre grad av konsulentene enn mange tror. Neste år har kun 7-8 av kinofilmene fått tilskudd fra konsulentene, skriver Thomas Robsahm i sitt svar til Eva Sørhaug og Sara Johnsen.
– Repertoaret styres i mindre grad av konsulentene enn mange tror. Neste år har kun 7-8 av kinofilmene fått tilskudd fra konsulentene, skriver Thomas Robsahm i sitt svar til Eva Sørhaug og Sara Johnsen.
Det norske filmreportoaret reflekterer i stor grad de søknadene vi mottar. Hvis filmene er for like, slik filmdebatten og innlegget fra Sørhaug og Johnsen gir inntrykk av, så er det fordi vi mottar for like søknader. Nye stemmer må skapes i miljøet, de kan ikke og skal ikke skapes av konsulentene. Men vi gir selvfølgelig tilskudd der vi ser potensial og i 2010 har det blitt bevilget mer til utvikling enn noen gang tidligere, noe som betyr at mange nye stemmer har fått sjansen til å konkurrere om de relativt knappe produksjonsmidlene konsulentene rår over.
Spillefilm støttes imidlertid ikke bare av to (for tiden mannlige) konsulenter, men også av markedsordningen og etterhåndsstøtten. Repertoaret styres med andre ord i mindre grad av konsulentene enn man kanskje tror. Neste år kommer det ca. 40 filmer på kino, kun 7-8 av disse har fått tilskudd fra konsulentene.
Når det gjelder kjønnsbalansen, så mottar vi (konsulentene) ca. 20% søknader fra kvinnelige regissører og støtter ca. 30% . (Støtteprosenten var forøvrig ikke noe høyere da NFI hadde kvinnelige konsulenter).
I markedsordningen er antall kvinnelige søkere mye lavere og blant de filmene som kommer neste år uten forhåndsstøtte er det kun en kvinnelig regissør. Problemet ligger m.a.o. i den ekstremt lave søknadsmassen fra kvinner og ikke hos NFI.
Det vi legger vekt på er hvert enkelt prosjekt potensial til å lykkes i forhold til sine egne ambisjoner. I denne vurderingen er regissør, manus og produsent/produksjonsselskap de viktigste elementene.
Vi har ingen preferanser hva gjelder sjanger eller innhold, ei heller hva som er en "viktig" film eller ikke. Dette må naturligvis være opp til filmskaperne. Vår jobb er å velge det presumtivt beste blant flere gode prosjekter.
Imidlertid er det nå så tøff konkurranse om midlene at vi er i gang med en diskusjon om å få lavbudsjett spillefilmer inn i Nye Veier-ordningen, slik at flere talenter får anledning til å prøve det lange formatet – med friere tøyler. Forhåpentlig vil dette sikre enda større variasjon i reportoaret.
Når det gjelder kommunikasjonen mellom konsulent og miljøet så svarer vi på søknader om prosjektutvikling innen 4-6 uker. For produksjonsmidlene har vi nå satt to frister i året for oss selv på å ta avgjørelsene. Dette betyr ikke at det er frist for søkerne, men en dialog mellom filmskaperne og konsulent frem til avgjørelsen. Det stemmer at det meste av produksjonsmidlene for 2011 nå er lovet bort, men dette har produsentene vært klar over lenge og alle hadde mulighet til å presentere prosjektene frem mot da avgjørelsene ble tatt. Tidligere kunne midlene være lovet bort uten at alle visste når dette skjedde.
Grunnen til at vi deler ut midler såpass tidlig er for å gi filmene 8-10 måneders forarbeid for å få på plass finansiering, casting osv. Vi tror dette ville høyne kvaliteten på de filmene som blir valgt. Så lenge alle vet når midlene deles ut, bør dette ikke være noe problem. Tidligere levde man i stedet i usikkerhet til svært tett opp mot opptaksstart og vi tror mange filmer har lidd under for kort forarbeid.
Ellers kan man regne det som svært sikkert at de neste konsulentene vil bli andre typer og kjønn enn de som er nå. Det som er enda mer interessant er om vi skal utvikle og forbedre konsulentrollen, slik at den oppleves mer forutsigbar og mindre personavhengig. Dette jobber vi med hele tiden og er åpne for innspill.
På grunn av den nye pakkefinansieringensordningen som gir regissører/produsenter mulighet til å lage 2-3 filmer uten konsulent, er det ikke midler nok til å ha tre konsulenter lenger. Da ville hver konsulent ha råd til ca. 2 filmer hver. I stedet gis enkelte talenter muligheter til å videreutvikle seg uten konsulent. Forhåpentlig vil dette gi oss bedre filmer da filmskaperne får anledning til å tenke mer langsiktig og i større grad styre selv hvilke filmer de ønsker å lage.
Thomas Robsahm er spillefilmkonsulent.
– Repertoaret styres i mindre grad av konsulentene enn mange tror. Neste år har kun 7-8 av kinofilmene fått tilskudd fra konsulentene, skriver Thomas Robsahm i sitt svar til Eva Sørhaug og Sara Johnsen.
Det norske filmreportoaret reflekterer i stor grad de søknadene vi mottar. Hvis filmene er for like, slik filmdebatten og innlegget fra Sørhaug og Johnsen gir inntrykk av, så er det fordi vi mottar for like søknader. Nye stemmer må skapes i miljøet, de kan ikke og skal ikke skapes av konsulentene. Men vi gir selvfølgelig tilskudd der vi ser potensial og i 2010 har det blitt bevilget mer til utvikling enn noen gang tidligere, noe som betyr at mange nye stemmer har fått sjansen til å konkurrere om de relativt knappe produksjonsmidlene konsulentene rår over.
Spillefilm støttes imidlertid ikke bare av to (for tiden mannlige) konsulenter, men også av markedsordningen og etterhåndsstøtten. Repertoaret styres med andre ord i mindre grad av konsulentene enn man kanskje tror. Neste år kommer det ca. 40 filmer på kino, kun 7-8 av disse har fått tilskudd fra konsulentene.
Når det gjelder kjønnsbalansen, så mottar vi (konsulentene) ca. 20% søknader fra kvinnelige regissører og støtter ca. 30% . (Støtteprosenten var forøvrig ikke noe høyere da NFI hadde kvinnelige konsulenter).
I markedsordningen er antall kvinnelige søkere mye lavere og blant de filmene som kommer neste år uten forhåndsstøtte er det kun en kvinnelig regissør. Problemet ligger m.a.o. i den ekstremt lave søknadsmassen fra kvinner og ikke hos NFI.
Det vi legger vekt på er hvert enkelt prosjekt potensial til å lykkes i forhold til sine egne ambisjoner. I denne vurderingen er regissør, manus og produsent/produksjonsselskap de viktigste elementene.
Vi har ingen preferanser hva gjelder sjanger eller innhold, ei heller hva som er en "viktig" film eller ikke. Dette må naturligvis være opp til filmskaperne. Vår jobb er å velge det presumtivt beste blant flere gode prosjekter.
Imidlertid er det nå så tøff konkurranse om midlene at vi er i gang med en diskusjon om å få lavbudsjett spillefilmer inn i Nye Veier-ordningen, slik at flere talenter får anledning til å prøve det lange formatet – med friere tøyler. Forhåpentlig vil dette sikre enda større variasjon i reportoaret.
Når det gjelder kommunikasjonen mellom konsulent og miljøet så svarer vi på søknader om prosjektutvikling innen 4-6 uker. For produksjonsmidlene har vi nå satt to frister i året for oss selv på å ta avgjørelsene. Dette betyr ikke at det er frist for søkerne, men en dialog mellom filmskaperne og konsulent frem til avgjørelsen. Det stemmer at det meste av produksjonsmidlene for 2011 nå er lovet bort, men dette har produsentene vært klar over lenge og alle hadde mulighet til å presentere prosjektene frem mot da avgjørelsene ble tatt. Tidligere kunne midlene være lovet bort uten at alle visste når dette skjedde.
Grunnen til at vi deler ut midler såpass tidlig er for å gi filmene 8-10 måneders forarbeid for å få på plass finansiering, casting osv. Vi tror dette ville høyne kvaliteten på de filmene som blir valgt. Så lenge alle vet når midlene deles ut, bør dette ikke være noe problem. Tidligere levde man i stedet i usikkerhet til svært tett opp mot opptaksstart og vi tror mange filmer har lidd under for kort forarbeid.
Ellers kan man regne det som svært sikkert at de neste konsulentene vil bli andre typer og kjønn enn de som er nå. Det som er enda mer interessant er om vi skal utvikle og forbedre konsulentrollen, slik at den oppleves mer forutsigbar og mindre personavhengig. Dette jobber vi med hele tiden og er åpne for innspill.
På grunn av den nye pakkefinansieringensordningen som gir regissører/produsenter mulighet til å lage 2-3 filmer uten konsulent, er det ikke midler nok til å ha tre konsulenter lenger. Da ville hver konsulent ha råd til ca. 2 filmer hver. I stedet gis enkelte talenter muligheter til å videreutvikle seg uten konsulent. Forhåpentlig vil dette gi oss bedre filmer da filmskaperne får anledning til å tenke mer langsiktig og i større grad styre selv hvilke filmer de ønsker å lage.
Thomas Robsahm er spillefilmkonsulent.
Legg igjen en kommentar