En av de mest kreative gründere i moderne norsk film gikk bort i desember, bare 59 år gammel, etter en tids alvorlig kreftsykdom. Alveberg var på mange måter mannen som snudde norsk film på midten av åttitallet, da han, sammen med Petter Borgli, etter flere år som rekvisitør og ”special effect maker” i Filmeffekt AS, produserte Orions Belte, med til dels betydelig privat kapital, etter hele tre forsøk i Statens filmproduksjonsutvalg. Der i gården hadde man uttrykt skepsis til den slags ”kommersielle actionfilmer.” Hans senere meritter bør være velkjent for Rushprints lesere, vi kan kanskje begrense oss til å nevne produksjon av Dykket og andre actionfilmer i Orions kjølvann, barnefilmen Svampe, sermoniene ved OL på Lillehammer i 1994, de tre Elling-filmene fra 2001 og en rekke både kommersielle og kunstnerisk krevende filmer med ulike regissører i hans seneste selskap Maipo.

”Fremtiden er nå” var en av Alvebergs mye brukte sitater. For han var en betydelig filmpolitiker ved siden av å være en krevende men også omsorgsfull produsent. Etter at Filmeffekt måtte legge inn årene hadde Alveberg en turbulent periode i NRK Drama før han ble sjef for Nordisk film- og TV Fond i 1995, også det med en smule publisitet, ettersom fondet var vel etablert i Stockholm under Bengt Forslunds ledelse. I den egenskap fikk han etablert markedet New Nordic films i Haugesund, et marked som etter hvert vokste seg betydelig og omfattende, sammen med tilsvarende arrangement i Gøteborg. Fondet gikk fra å samprodusere til å fremme ulike distribusjonstiltak, og utenlandsmarkedet i de to festivaltvillingbyene var en del av denne strategien. Det var mye hans fortjeneste at også den norske filmpolitikken ble lagt om på slutten av nittitallet, det kunstneriske mangfold ble omformulert til et resultatkrav og publikum kom i høysetet. Et filmseminar i Haugesund i 1997, hvor Alveberg var en sentral aktør, la grunnlaget for omleggingen i 2001, etableringen av Norsk filmfond og krav om et langt høyere antall produserte spillefilmer. Senere har han vært en aktiv bakmann i den norske filmprodusentforeningen, med et stadig våkent øye på norsk filmpolitikk.

Alveberg var en urolig sjel, krevende, høyrøstet og direkte, på godt og mindre godt. Men han var også en familiens mann, en estet og visuelt opptatt mann, og en produsent som kunne både lese, se, regne og selge. Norsk filmhistorie de siste 25 år har mye å takke Dag Alveberg for, den hadde sett ganske annerledes ut uten ham. Våre tanker går til moren, sønnene, kjæresten Ellen og den øvrige familie og de mange kollegaer og venner som har mistet et fyrtårn i sin midte.

Dag Alveberg 1951 – 2010

Oslo 28. desember 2010.
Jan Erik Holst