Bent Hamer har i sine tidligere filmer jobbet ut fra sine egne originalmanus, med unntak av en adapsjon av Bukowskis Factotum. Hjem til jul er Hamers andre adapsjon, denne gangen av Levi Henriksens novellesamling Bare mjuke pakker under treet.

– Det har vært veldig naturlig for meg å skrive originalmanus fra jeg begynte med kortfilm og videre opp til langfilm. Men jeg har alltid tenkt at jeg er åpen for det som måtte interessere meg, om det var andre som skrev manus, eller om det var litterære forlegg eller annet.

Hamer forteller han ble anbefalt å lese boken av sin kone.

– Jeg kjente jo til Levi Henriksen, selvfølgelig. Jeg elsker jo tittelen hans Snø skal falle på snø som har falt, som jeg gjerne skulle hatt som tittel, men den er jo brukt opp. Jeg leste boka og kjente et godt slektskap til hans måte å fortelle om personer på kanten av et eller annet, men med et veldig stort hjerte og stor sjenerøsitet. Det skjer mye, det er mye humor i det, men en slags poetisk humor om man kan kalle det det, som jeg synes stikker mye dypere enn komediehumor. Det var lett å kjenne seg igjen i og jeg følte det gikk an å dikte videre på det.

Hjem til jul, foregår over noen timer på julaften, men Hamer er ikke helt sikker på om filmen passer inn i betegnelsen julefilm.

– Det er en julefilm, men det er samtidig ikke en julefilm. For meg er en julefilm noe som bare har med julen å gjøre. Hvis du tar vekk alle referansene til jul så ville det ikke vært noen film, men noe av det som attraherte meg med Henriksen var at om man tok alle referansene til jul bort, så hadde likevel vært nesten like sterk. Det er en julereferansefilm, tror jeg man kan kalle den.

– Det er klart at ved å sette det i en julesetting, så lyser man opp ting, man setter ting ytterligere på spissen. De som allerede er utsatt blir enda mer utsatt. Vi er jo mange som har et ambivalent forhold til jula. Jeg synes det kommer veldig fint frem i historiene også.

Levi Henriksen har sagt at det å bli oppringt av Bent Hamer med spørsmål om å lage film av boka, var omtrent som å få en telefon fra Bruce Springsteen. Men hvordan har Hamer forholdt seg til det å ta tak i en annen forfatters verk og hvordan har samarbeidet vært?

– For meg var det helt opplagt, samme som da jeg gjorde Bukowski, at man må ha frie tøyler. Man kan opplagt samarbeide med en forfatter, da er det konseptet. Men det var ikke konseptet her eller tidligere for meg, det hadde ikke gått på den tidligere heller, han var jo død. Jeg fikk også frie tøyler. Jeg sendte manuset til Levi ved et par anledninger, og han lot seg overraske og viste seg å være veldig sjenerøs til sitt eget stoff. Det tror jeg man skal være om man er forfatter og gir slipp på stoffet, om man da ikke skal skrive manuset selv.

Hjem til jul er en flettverksfilm, men Hamer har i de tidlige anmeldelsene av filmen fått skryt for å unngå å gå i de klassiske fellene denne sjangeren bærer med seg.

– Først og fremst så vet man at det er en veldig risky business å begi seg ut på disse Short Cuts-filmene. Man kan ikke gå i dybden på personene, så man må satse på å få til en helhet, at hver og en representerer en bit på en eller annen måte. Mange av disse filmene fungerer ikke godt, verken i seg eller for publikum. Jeg visste hele tiden at det var en stor risk. På den andre siden var det et eller annet jeg falt for med det mangefasetterte universet til Levi Henriksen gjennom disse novellene. Jeg prøvde ikke å være særlig analytisk når jeg valgte ut de ulike novellene. Alt ligger et eller annet sted i ryggraden med at jeg vet vanskeligheten med det, men jeg valgte de historiene jeg likte best. Handlingen skjer jo på tre-fire timer på juleaften på kvelden på samme sted, bortsett fra et flashback, så det er ikke unaturlig at noen av disse historiene vil krysse hverandre, men jeg var veldig var for at jeg ikke hysterisk skulle gå inn for at alt må gå opp i en større enhet.

Flere har forsøkt seg på å karakterisere Hamers filmer som komedier, men selv motsetter han seg komediebetegnelsen. Det gjør han også når det gjelder Hjem til jul.

– Det har jo ikke form av en komedie i det hele tatt, men det er jo komiske elementer i filmen. Det er en ypperlig måte å kommunisere på, dels også til å kommunisere alvorligere temaer. Jeg synes det gir et skinn av et selvbilde, og det gir et større perspektiv på ting. Med denne formen for humor, som er mer en sår, poetisk humor, har man en dybde som jeg synes representerer veldig mye mer enn komedie.

Se hele intervjuet på Blått Lerret Web-TV:

Del 1

Del 2