– Bonniers grep over mediene, bokbransjen og svensk film savner motstykke i den såkalte frie verden. Tross det, eller kanskje nettopp derfor, unngår Bonnier år etter år granskning, skriver Aftonbladet.

Avisen har satt fokus på en av Sveriges største makthavere og i den forbindelse ser Malin Krutmeijer nærmere på Bonniers kino-gigant SF Bio, som kontrollerer det meste som vises på svenske kinoer.

– Michael Hanekes Det hvite båndet fikk aldri kinopremiere i Helsingborg – en by med 130 000 innbyggere. Filmen vant Gullpalmen i Cannes 2009 og fikk strålende kritikker. Fredrik Gerttens film Bananas, som ble saksøkt av Dole og var toppnyhet i flere uker, nådde heller aldri Helsingborgs kinoer. Det kommer av at Bonnier-eide SF Bio frem til helt nylig hadde monopol på Helsingborgs kinomarked. De kommersielt sikreste kortene ble prioritert, skriver Krutmeijer.

Hun mener at Helsingborgs situasjon ikke er et ekstremt tilfelle. SF Bio eier 246 kinosaler på 22 steder. I tillegg er de deleier i Svenska Bio, som eier 104 saler på 28 steder. De stedene Svenska Bio har saler er steder hvor SF Bio ikke har saler. De to kjedene konkurrerer ikke seg mellom, men har et tett samarbeid.

Det er bare to aktører som muligens kan kalles konkurrenter. Folkets Bio, som har egen distribusjon og kino i storbyene og noen av universitetsbyene og Folkets hus och parker, som har ekspandert sin virksomhet i de siste årene. Men i økonomisk sammenheng er de ikke en stor konkurrent. Folkets hus och parker omsatte i 2009 for 52,5 millioner svenske kroner, SF Bio omsatte for over en milliard.

– Flere personer med erfaring fra kinobransjen som jeg har snakket med ønsker å forbli anonyme, av frykt for hva det kan koste å kritisere SF Bio, skriver Krutmeijer.
 

Hun forteller også at flere mener Bonnier-eid presse unnlater å skrive kritisk om SF Bios metoder.

I 2005 stoppet konkurransetilsynet SF Bios oppkjøp av kinokjeden Sandrew. Sandrew var da landets nest største kjede med en markedsandel på 15 %. Da hadde de allerede 55 % markedsandel i tillegg til Svenska Bios 9 %. I stedet gikk det lille selskapet Triangelfilm sammen med to andre selskap, kjøpte opp Sandrew og startet Astoria Cinemas. Astoria gikk konkurs allerede i 2007 og SF Bio fikk allikevel kjøpe kjeden og la umiddelbart ned de fleste kinoene.

Å sluke andre kinoer er bare en av SF Bios metoder for å unngå konkurranse. De bruker også sin posisjon for å påvirke hvordan film distribueres.

– En av mine kilder beskriver følgende scenario som ganske typisk: Kinoeier X kontakter distributør Y og vil vise en film i Malmö. Gjerne det, sier distributøren, men forteller at de allerede har en avtale med SF Bio, som skal vise filmen i Stockholm. SF Bio meddeler på sin side at om de tenker å gi filmen til kino X i Malmö, så tja, minsker deres interesse for å vise filmen i Stockholm. Stockholmsmarkedet er viktig for et distribusjonsselskap og man har i dette tilfellet ikke råd til å gi Malmö filmen.

Dette kan bli et problem for den svenske filmproduksjonen.

– For at en film skal kunne bevilges penger fra Filminstituttet kreves det nemlig at man har en distributør. Distributøren trenger i sin tur kinoer, og på det viset får SF Bio innflytelse allerede i produksjonsleddet. SF Bio kan i praksis styre hvilke filmer som overhode spilles inn i Sverige.

At SF Bio allerede dominerer markedet gjør ikke at foretaket ikke er klar for å ta i bruk alle grep for å hindre konkurrentene. Situasjonen i Helsingborg er et godt eksempel.

– De siste ti årene har Helsingborg kommune leid Röda Kvarn, som er byens kvalitetsfilmkino, av eierne for en drøy million kroner i året. Kommunen leide så ut kinoen til Triangelfilm for 350 000 kr i året med det formål å fremme visning av kvalitetsfilm. Når Triangelfilm gikk opp i Astoria beholdt de kontrakten. Da gikk SF Bio til sak mot Helsingborgs kulturnemd, dels for at de mente det handlet om en offentlig behandling som ikke hadde gått rett for seg, dels fordi de mente leien var for lav.

SF Bios anklage ble avvist.

– Når SF Bio senere kjøpte Astoria overtok de selv kontrakten med den kraftig subsidierte leien. Dette mot løfte om å fortsette å vise kvalitetsfilm. De stengte kinoen helt halve året, og viste ellers bare film fire dager av syv. Alt dette mens leiesubsidiene fortsatte. Helsingborgs Dagblads kultursjef Gunnar Bergdahl, som fulgte saken, mente Röda Kvarn til slutt ble en nedflytningskino – en kanal for filmer som allerede har gått på SFs andre kinoer.

I vår gikk deres kontrakt ut og Röda Kvarn ble overtatt av konkurrenten Folkets hus och parker.

– Utflyttingen skal i følge Birgitta Killander, strategisk utvikler på kulturforvaltningen i Helsingborg ha gått hardt for seg. Kabler ble slitt av og SF Bio etterlot seg en kino i behov av teknisk restaurering.

Tross full dominans fortsetter SF Bio å jobbe for å øke dominansen og holder nøye oppsikt med konkurrentene, spesielt Folkets hus och parker.

– Slik ser altså den svenske kinosituasjonen ut: en eneste eier, med et kjempekonsern i ryggen, har gjennom årene skaffet seg en enorm innflytelse og preger hele bransjen. SF Bio selv sier at de kontrollerer rundt 65 % av markedet, andre sier 80 %, en del til og med 90. Man kan knapt forvente seg at nye aktører skal kjenne seg fristet til å konkurrere slik markedet ser ut. Hvordan monopolet skal brytes må bli et spørsmål for politikerne.

Les mer:

Kloakkhall kan bli Norges største kino