75 prosent av alle norske spillefilmer de to siste årene er produsert i Oslo-området. Filmmiljøet i Bergen hevder de ikke får lov å lage langfilmer.
– Spillefilmene lages bare i Oslo
I en artikkel på NRK.no kritiserer festivalsjef i Bergen Internasjonale Filmfestival Tor Fosse tendensen til at de fleste norske spillefilmer produseres i Oslo-området.
– Holdningen vi møter i Oslo er at vi ikke får lage spillefilmer i Bergen, fordi det bare skal skje fra Oslo, sier Tor Fosse til NRK.
Han mener en av grunnene er at pengene som deles ut av Vestnorsk filmsenter er øremerket kort- og dokumentarfilmer, mens det er NFI som deler ut spillefilm-midlene.
– Vi ønsker å gjøre noe mer enn å bare lage kortfilmer her. Og vi synes jo det er litt rart at det skal sitte folk i Oslo og bestemme hva vi får gjøre i Bergen og på Vestlandet, sier Fosse.
Fosse får støtte i sin kritikk av Helge Jordal. Jordal er en av få filmskuespillere som har fast adresse i Bergen.
– Hvis det skal skje noe mer i norsk film, er det viktig at distriktene også får lov til å produsere noe, sier Jordal.
– Vi trenger et miljø. Hvis du ikke har en viss kontinuitet i å lage spillefilm, vil de som kan og vil nok, dra til Oslo eller andre steder der det finnes et slikt miljø.
I Kulturløftet 2 lovet regjeringen at det skal satses på filmmiljøene i regionene. Statssekretær i Kulturdepartementet, Lotte Grepp Knutsen, mener det er nettopp det de gjør.
– Pengene er øremerket til de formålene vi mener man må jobbe med lokalt. Det er barn og unge, kortfilm og dokumentarfilm. Og vi ønsker nettopp å bygge opp lokale og regionale filmmiljøer, slik at dette ikke skal være noe som kun skjer i hovedstaden, sier hun.
– Jeg skjønner at de er utålmodig etter å få større produksjoner utenfor Oslo, men vi ønsker nettopp å jobbe systematisk med å få opp gode miljøer som også kan konkurrere på kvalitet med de ressursene som filminstituttet disponerer.
6 kommentarer til – Spillefilmene lages bare i Oslo
Legg igjen en kommentar
– Spillefilmene lages bare i Oslo
75 prosent av alle norske spillefilmer de to siste årene er produsert i Oslo-området. Filmmiljøet i Bergen hevder de ikke får lov å lage langfilmer.
I en artikkel på NRK.no kritiserer festivalsjef i Bergen Internasjonale Filmfestival Tor Fosse tendensen til at de fleste norske spillefilmer produseres i Oslo-området.
– Holdningen vi møter i Oslo er at vi ikke får lage spillefilmer i Bergen, fordi det bare skal skje fra Oslo, sier Tor Fosse til NRK.
Han mener en av grunnene er at pengene som deles ut av Vestnorsk filmsenter er øremerket kort- og dokumentarfilmer, mens det er NFI som deler ut spillefilm-midlene.
– Vi ønsker å gjøre noe mer enn å bare lage kortfilmer her. Og vi synes jo det er litt rart at det skal sitte folk i Oslo og bestemme hva vi får gjøre i Bergen og på Vestlandet, sier Fosse.
Fosse får støtte i sin kritikk av Helge Jordal. Jordal er en av få filmskuespillere som har fast adresse i Bergen.
– Hvis det skal skje noe mer i norsk film, er det viktig at distriktene også får lov til å produsere noe, sier Jordal.
– Vi trenger et miljø. Hvis du ikke har en viss kontinuitet i å lage spillefilm, vil de som kan og vil nok, dra til Oslo eller andre steder der det finnes et slikt miljø.
I Kulturløftet 2 lovet regjeringen at det skal satses på filmmiljøene i regionene. Statssekretær i Kulturdepartementet, Lotte Grepp Knutsen, mener det er nettopp det de gjør.
– Pengene er øremerket til de formålene vi mener man må jobbe med lokalt. Det er barn og unge, kortfilm og dokumentarfilm. Og vi ønsker nettopp å bygge opp lokale og regionale filmmiljøer, slik at dette ikke skal være noe som kun skjer i hovedstaden, sier hun.
– Jeg skjønner at de er utålmodig etter å få større produksjoner utenfor Oslo, men vi ønsker nettopp å jobbe systematisk med å få opp gode miljøer som også kan konkurrere på kvalitet med de ressursene som filminstituttet disponerer.
Les også
- TIFF åpningskonferansen: Hva vil vi med filmpolitikken?
- TIFF 2025: Årets Film fra Nord-program er klart.
- Norsk prisdryss under EFA Awards.
- IDA med tre priser til «No Other Land».
- Årets filmnavn i Rogaland.
- Norske filmer til «Europas Sundance».
- Sven Wickman – en unik gjenskaper av tidsepoker.
- NFI satser på KI i søknadsbehandlingen.
- Hvor vil KI ta oss i løpet av fem år? (+)
- Aamot-statuetten til Ingvil Giske, Benjamin Ree og Vibeke Skistad.
6 Responses to – Spillefilmene lages bare i Oslo
-
Norge består av regioner, ikke et sentrum med distrikter rundt. Lotte Grepp Knutsens systematikk burde omfatte tanker om hvordan man skal kunne beholde de miljøene som allerede er bygd opp, og som er fullt ut kapable til å gjennomføre større produksjoner, og ikke kun «..de formålene vi mener man må jobbe med lokalt.» Selvfølgelig barn og unge, kortfilm og dokumentarfilm, men navet i utviklingen av et filmmiljø, dvs. folk som skal livnære seg av filmproduksjon, er større produksjoner som spillefilm og TV serier. Derfor trengs det egne midler i noen flere regioner enn Oslo-regionen. Dersom satsing på regionene beskrevet i Kulturløftet 2 skal taes alvorlig, bør det i tillegg øremerkes flere millioner til co-produksjoner, fordi utenlandske filmprodusenter oftest henvender seg til andre regioner enn Oslo-regionen. Dersom dette så kunne parres med innføring av incentivordninger (skatterabatt), ville Kulturløftet oppnådd sine mål atskillig raskere.
-
Dette er jo en typisk norsk debatt – lokaliseringsdebatten. Man er ikke så opptatt av HVORDAN gjør en sak, men HVOR det gjøres. Norge er et knøttlite land med en lilleputt filmindustri. I alle land i verden er filmproduksjonsmiljøet en slags omreisende signøyer-gruppe: Man reiser dit jobb og prosjekt dikterer det. Om en bor i Oslo eller Bergen spiller ingen som helst rolle. Det som trengs i Norge er nye idéer, bedre manus, og bedre regissører. Å debattere HVOR man skal lage filmen er helt håpløst utdatert gammeldags. La politikere og syklubben gjøre denslags. Det gjør ikke ‘norsk film’ bedre.
-
Trond: Mange filmproduksjoner er ikke mer frittomreisende enn at det stort sett må være 45 minutter avstand til stab og fasiliteter.
Og lokaliseringsdebatten handler nettopp om å gjøre norsk film bedre og rikere. Det gjør norsk film bedre om rekrutteringen og oppfølgingen av ideer og talenter er bedre. Det kan realiseres ved at det er større nærhet mellom midler og talenter. For å ta Bergen som eksempel. Har regionen tilstrekkelig med ressurser til å løfte talenter? Nei. Har man mulighet til å utvikle de lange formatene? Nei.
Og det er riktig som Knut påpeker at utenlandske filmproduksjoner ser mot regionene. På Vestlandet har det de siste 12-14 månedene vært 7 utenlandske produksjoner i innspilling! Om man er villig til å satse på komplette miljøer i enkelte regioner, vil man få flerfoldig igjen ved at utenlandske produksjoner kan nyttiggjøre seg lokale fasiliteter og stab – i full målestokk.
Dessuten: Vil man ikke få en mer dynamisk norsk bransje om det er miljøer som gjensidig hever hverandre?
-
Tja, jeg synes det er merkelig at man skal han nærhet mellom midler og talenter. Høres ikke særlig moderne ut… Det er vel ikke en ‘regions’ oppgave å skape gode filmer? At utenlandske produksjoner ser mot ‘regionene’ har nok kun med location og vakker norsk natur (F-J-O-R-D-S) å gjøre, ikke pga regionens tiltrekkingskraft pga sterkt produksjonsmiljø. ‘Regioner’ lager ikke god, ny, norsk film. Sterke manus og regissører med nye personlige idéer gjør. Å klage på at ‘vi får ikke love å lage film’ blir for dumt.
-
Norsk Filmindustri er eid av nordmenn. Det vil si absolutt alle som bor i nord, sør, øst og vest i landet. Det som skjer er at over flere tiår så har pengene til utvikling, skoler og og filmproduksjon gått til Oslo. Dette handler ikke om at folk i Oslo er mesterne på å lage god film. Ressursene som egentlig skal gå til alle i Norge havner i og rundt Oslo. Dette må endres. Norge må få filmskoler i alle landsdelene, for dette bygger opp filmmiljøet, kompetanse og nyrekrutering. Sørger for reduksjon i fraflytting. Alle som lager film vil ikke bo i Oslo. Det vil berike Norsk Film og Tv-Industri ved å gi like store ressurser til alle landsdelene. Historiene fra nord vil være helt ulik historiene fra Oslo eller vestlandet. Dette er viktig for å få en allsidig og sterk filmkultur. Norge har alle muligheter til å bli en stor filmnasjon, men da er det viktig at vi tar vare på hverandre og gjør hverandre sterke. Slutte å krige oss imellom, og heller trekke hverandre opp og fram. For er samarbeidsevnen på topp så vil filmindustrien også være på topp. Inkluder alle og stopp all negativ omtale av andre som driver med film. Gled dere over alle som lykkes. Det er rom og plass for alle… Hva kan du og jeg gjøre idag og i ti år framover for å gjøre Norge til århundrets beste filmnasjon ?
-
Helt enig med deg, Trond, om at lokaliseringsdebatten i seg selv ikke er interessant – og at man må fokusere på hvordan før hvor. Jeg forsøkte å nyansere litt, ettersom artikkelen var noe kortfattet…
Norge består av regioner, ikke et sentrum med distrikter rundt. Lotte Grepp Knutsens systematikk burde omfatte tanker om hvordan man skal kunne beholde de miljøene som allerede er bygd opp, og som er fullt ut kapable til å gjennomføre større produksjoner, og ikke kun «..de formålene vi mener man må jobbe med lokalt.» Selvfølgelig barn og unge, kortfilm og dokumentarfilm, men navet i utviklingen av et filmmiljø, dvs. folk som skal livnære seg av filmproduksjon, er større produksjoner som spillefilm og TV serier. Derfor trengs det egne midler i noen flere regioner enn Oslo-regionen. Dersom satsing på regionene beskrevet i Kulturløftet 2 skal taes alvorlig, bør det i tillegg øremerkes flere millioner til co-produksjoner, fordi utenlandske filmprodusenter oftest henvender seg til andre regioner enn Oslo-regionen. Dersom dette så kunne parres med innføring av incentivordninger (skatterabatt), ville Kulturløftet oppnådd sine mål atskillig raskere.
Dette er jo en typisk norsk debatt – lokaliseringsdebatten. Man er ikke så opptatt av HVORDAN gjør en sak, men HVOR det gjøres. Norge er et knøttlite land med en lilleputt filmindustri. I alle land i verden er filmproduksjonsmiljøet en slags omreisende signøyer-gruppe: Man reiser dit jobb og prosjekt dikterer det. Om en bor i Oslo eller Bergen spiller ingen som helst rolle. Det som trengs i Norge er nye idéer, bedre manus, og bedre regissører. Å debattere HVOR man skal lage filmen er helt håpløst utdatert gammeldags. La politikere og syklubben gjøre denslags. Det gjør ikke ‘norsk film’ bedre.
Trond: Mange filmproduksjoner er ikke mer frittomreisende enn at det stort sett må være 45 minutter avstand til stab og fasiliteter.
Og lokaliseringsdebatten handler nettopp om å gjøre norsk film bedre og rikere. Det gjør norsk film bedre om rekrutteringen og oppfølgingen av ideer og talenter er bedre. Det kan realiseres ved at det er større nærhet mellom midler og talenter. For å ta Bergen som eksempel. Har regionen tilstrekkelig med ressurser til å løfte talenter? Nei. Har man mulighet til å utvikle de lange formatene? Nei.
Og det er riktig som Knut påpeker at utenlandske filmproduksjoner ser mot regionene. På Vestlandet har det de siste 12-14 månedene vært 7 utenlandske produksjoner i innspilling! Om man er villig til å satse på komplette miljøer i enkelte regioner, vil man få flerfoldig igjen ved at utenlandske produksjoner kan nyttiggjøre seg lokale fasiliteter og stab – i full målestokk.
Dessuten: Vil man ikke få en mer dynamisk norsk bransje om det er miljøer som gjensidig hever hverandre?
Tja, jeg synes det er merkelig at man skal han nærhet mellom midler og talenter. Høres ikke særlig moderne ut… Det er vel ikke en ‘regions’ oppgave å skape gode filmer? At utenlandske produksjoner ser mot ‘regionene’ har nok kun med location og vakker norsk natur (F-J-O-R-D-S) å gjøre, ikke pga regionens tiltrekkingskraft pga sterkt produksjonsmiljø. ‘Regioner’ lager ikke god, ny, norsk film. Sterke manus og regissører med nye personlige idéer gjør. Å klage på at ‘vi får ikke love å lage film’ blir for dumt.
Norsk Filmindustri er eid av nordmenn. Det vil si absolutt alle som bor i nord, sør, øst og vest i landet. Det som skjer er at over flere tiår så har pengene til utvikling, skoler og og filmproduksjon gått til Oslo. Dette handler ikke om at folk i Oslo er mesterne på å lage god film. Ressursene som egentlig skal gå til alle i Norge havner i og rundt Oslo. Dette må endres. Norge må få filmskoler i alle landsdelene, for dette bygger opp filmmiljøet, kompetanse og nyrekrutering. Sørger for reduksjon i fraflytting. Alle som lager film vil ikke bo i Oslo. Det vil berike Norsk Film og Tv-Industri ved å gi like store ressurser til alle landsdelene. Historiene fra nord vil være helt ulik historiene fra Oslo eller vestlandet. Dette er viktig for å få en allsidig og sterk filmkultur. Norge har alle muligheter til å bli en stor filmnasjon, men da er det viktig at vi tar vare på hverandre og gjør hverandre sterke. Slutte å krige oss imellom, og heller trekke hverandre opp og fram. For er samarbeidsevnen på topp så vil filmindustrien også være på topp. Inkluder alle og stopp all negativ omtale av andre som driver med film. Gled dere over alle som lykkes. Det er rom og plass for alle… Hva kan du og jeg gjøre idag og i ti år framover for å gjøre Norge til århundrets beste filmnasjon ?
Helt enig med deg, Trond, om at lokaliseringsdebatten i seg selv ikke er interessant – og at man må fokusere på hvordan før hvor. Jeg forsøkte å nyansere litt, ettersom artikkelen var noe kortfattet…