Aftenposten melder at neste år kommer til å bli et rekordår i norsk film. I år er det 29 norske premierer på kino, mens neste år kan det bli rundt 40.

–Det sier seg selv at det ikke er marked for så mange norske kinofilmer. Tar man bort sommersesongen, der ingen vil ha première, snakker vi om et gjennomsnitt på én norsk film pr. uke, konstaterer Nina Refseth, direktør for NFI til Aftenposten.

Så langt er det 33 filmer på instituttets liste over neste års filmer, men ytterligere tre-fire prosjekter er på vei. Erfaringen tilsier også at det gjerne dukker opp noen til i løpet av året.

Målet Trond Giske formulerte i mars 2007 om at det skulle produseres 25 norske filmer i året er med andre ord godt sikret for neste år.

Refseth tror konkurransen kan gå hardt utover en del aktører.

–De store fiskene vil nok klare seg, men mange produksjonsmiljøer kan gå på store tap. Jeg ser det som vanskelig å oppnå at alle disse norske filmene vil bli møtt av publikum, svarer hun om det neste, norske filmåret.

Omleggingen av filmstøtteordningen ved nyttår har gitt en uventet flom av prosjekter. Nå er det nok å få godkjenning på forhånd om etterhåndsstøtte og selge minst 10000 billetter på kino, for å være sikret statlig støtte beregnet på grunnlag av billettinntekter, DVD-er og distribusjonsavtaler i utlandet. På den måten kan produsentene få tilbake inntil 75 prosent av utgiftene, eller maksimalt 7 millioner kroner pr. film.

–Dette har ført til at en rekke filmer som neppe ville ha kommet på kino før, nå settes opp med kinopremière. Konsekvensen er at uventet mange aktører nå kjemper om midlene til etterhåndsstøtte, og vi kan i verste fall få en situasjon der disse filmene tar penger fra mer kunstneriske filmer som skulle fått forhåndsstøtte gjennom konsulentordningene, sier Refseth.

–Den nye etterhåndsstøtten har utvilsomt gjort det lettere og mindre risikofylt å gå i gang med produksjon av spillefilm, men det hadde utmerket gått an å lage filmene også med den gamle billettstøtteordningen, sier Kjetil Omberg, produsent i Tappeluft Pictures.

Tappeluft er aktuell med tre filmer neste år Hjelp, vi er russ!, Hjelp, vi er i filmbransjen! og Tomme Tønner 2. Omberg tror markedet raskt vil regulere en eventuell «overflod» av norsk film.

Mens bare to av seks filmer i forrige runde med Varg Veum-filmer kom opp på kino, kommer samtlige av de seks nye opp på kino. Produsent Silje Hopland Eik i Cinemiso avviser at de utnytter etterhåndsstøtten.

–Den første Varg Veum-filmen Skriften på veggen er nå sett av 112000 på kino, og det er frekt hvis noen antyder at vi setter opp de andre filmene bare for å melke systemet. Tvert imot tilpasser vi som filmprodusenter oss publikum og markedet, og det som finnes av støtteordninger. Vi skal jo leve av film her i landet også, sier hun.

Hopland Eik er enig i at 40 norske filmer på ett år er altfor mye.

–Det er nok mange mindre filmprodusenter som er spent på hva som skjer det kommende året. Jeg er derimot sikker på at vi kommer til å trekke opp publikumstallene med våre filmer, sier hun.