Slappe dokumentarister?

Dokumentaristene klager over for få ressurser, men uteblir når muligheten til å utvide sitt nettverk byr seg – som i Bergen under Nordisk Panorama, skriver dokumentarkonsulent Stig Andersen.
 

Nordisk Panorama er nettopp avsluttet. Bergen kunne by på usedvanlig vakkert høstvær, men likevel godt besøkte kinosaler. Festivalen ble en suksess, og det ble også Nordisk Forum som arrangeres parallelt. Her møter den nordiske dokumentarfilmbransjen finansiører fra våre naboland og fra Europa.  I hovedsak er det de statlige filminstituttene og fjernsynskanalene.

Som et ekstra tilbud i år var det invitert en delegasjon fra England slik at våre hjemlige dokumentarfilmskapere kunne få anledning til å høre om britenes erfaringer, og til å knytte kontakter. Charlie Phillips fra den viktige dokumentarfilmfestivalen i Sheffield hadde tatt seg tid til å komme, samt flere representanter fra etablerte produksjonsselskaper.

 

Interessen fra våre dokumentarfilmskapere var stor, men det var på forhånd. Det var påmeldt langt flere enn det var plass til. Mange som ønsket å delta fikk nei. Trist, for da møtet startet søndag morgen kl 09.00 var det en heller slunken forsamling som  kunne si "hello" til våre britiske gjester.

De begynte å lure på hvorfor de overhodet var der. Riktignok slang noen flere innom etterhvert, men langt fra alle som hadde takket ja. Initiativtakerne fra Filmkontakt Nord – direktør Karin Johansson-Mex og daglig leder Katrine Kiilgaard – er ansvarlige for Nordisk Forum. De synes selvsagt det er beklagelig at et slikt positivt og ressurskrevende tiltak ikke ble verdsatt høyere. De trodde jo de hadde svart på dokumentaristenes ønsker og behov! Som representant fra Norsk filminstitutt og paneldeltaker denne morgenen synes jeg det hele var flaut.

Det er i beste fall uhøflig å be gjester, og ikke møte opp selv. Det skulle være interessant å vite grunnen til at så mange fra dokumentarmiljøet ikke gadd å komme. Har de så mye å gjøre at de ikke har tid til faglig påfyll? Eller er troen på egen fullkommenhet fullkommen? Er vårt hjemlige nettverk tilstrekkelig, og at vi som følge av det ikke har noe å lære av andre og større produksjonsmiljøer? Kjære dokumentarister: Forklar meg hvorfor!

Stig Andersen
Dokumentarfilmkonsulent
 

5 kommentarer til Slappe dokumentarister?

  1. Kjedelig for de som fikk nei fordi noen andre har meldt seg på noe de etter all sansynlighet ikke engang tenkte å delta på.

  2. Det er selvsagt ingen unnskyldning for ikke å møte opp når man har meldt seg på, skjønner at det er veldig irriterende.

    Synes likevel denne typen sutring minner om en sliten lærer som klager på de utakknemlige og late elevene sine som ikke skjønner verdien av det de får servert. Det kan være greit hvis man ønsker å lufte frustrasjon, men det er et ganske dårlig utgangspunkt hvis man ønsker å oppnå innsikt og dialog

    Stig Andersen har nå vært i jobben lenge nok til at han burde ha inngående kjennskap til dokumentaristenes hverdag, bransjens kortsiktige og langsiktige utfordringer. Dessverre kan den lite kledelige perler-for-svin-retorikken skape misstanke om at det ikke er tilfelle. Når Stig Andersen får besøk av produsenter og regissører på sitt kontor er virkelig selvtilfredshet et utbredt karaktertrekk? Latskap kanskje? Oppblåste egoer?

    Jeg er selv dokumentarist iblant og skulle gjerne deltatt på NP og på mange andre tilstelninger og festivaler rundt omkring. Det er ofte både inspirerende og verdifullt. Men tid og penger – reise og opphold koster jo litt – setter begrensninger for de fleste av oss. Og i en kost-nytte-vurdering vil gjerne de umiddelbare daglige arbeidsoppgavene trekke det lengste strået, dessverre. Jeg kan selvsagt ikke snakke for alle, men jeg tror at i dette tilfellet er forklaringen ganske banal. Interessen var åpenbart der, men når det kom til stykket fant mange ut at den potensielle gevinsten var for usikker og ikke forsvarte tiden og kostnadene.

  3. Sutring og sutring, fru Blom. Slitne lærere gidder ikke å skrive sånt. Robert Næss burde kjenne til mitt engasjement FOR dokumentaristene og dokumentarfilmen. At vinningen kan gå opp i spinningen når det gjelder deltakelse på forskjellige arrangementer er jeg meget godt kjent med. Dette burde også de fleste dokumentaristene vite – på forhånd! Det var mitt poeng. Ellers vil jeg sitere Darwin P. Erlandsen: «Man skal ikke strø perler for svin. De kan falle og slå seg (komme til skade).»

  4. Jeg er helt enig i at påmeldt og ikke møtt opp er skammelig. Jeg opplevde ikke dette som typisk for dokumentaristene i Bergen. Jeg vet at den godeste Andersen selv var tilstede på et godt besøkt seminar om ny distribusjon med Peter Broderick, jeg selv deltok på en overfylt workshop med samme Broderick, og jeg var en av foredragsholderne på seminaret om fair use/sitatrett, og der var det iallfall massevis av interesserte og engasjerte dokumentarister. Jeg tror dermed Andersens opplevelse var unntaket som bekrefter regelen.

  5. Ja Morten da skrev du alt jeg nå ville somle meg til å få sagt 🙂
    Charlie Phillips er forøvrig en veldig hyggelig mann med et bra tilbud, men der som på mange andre markeder/ forum er nåløye trangt. Har ikke kommet med selv men prøver nok igjen en dag. Opplegget til Sheffield er spennende. Ellers anbefaler jeg sterkt DOK Leipzig som fin møteplass.

    …og igjen takk for strålende dokumentarist-dager i Bergen.

    Jan 🙂

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Slappe dokumentarister?

Dokumentaristene klager over for få ressurser, men uteblir når muligheten til å utvide sitt nettverk byr seg – som i Bergen under Nordisk Panorama, skriver dokumentarkonsulent Stig Andersen.
 

Nordisk Panorama er nettopp avsluttet. Bergen kunne by på usedvanlig vakkert høstvær, men likevel godt besøkte kinosaler. Festivalen ble en suksess, og det ble også Nordisk Forum som arrangeres parallelt. Her møter den nordiske dokumentarfilmbransjen finansiører fra våre naboland og fra Europa.  I hovedsak er det de statlige filminstituttene og fjernsynskanalene.

Som et ekstra tilbud i år var det invitert en delegasjon fra England slik at våre hjemlige dokumentarfilmskapere kunne få anledning til å høre om britenes erfaringer, og til å knytte kontakter. Charlie Phillips fra den viktige dokumentarfilmfestivalen i Sheffield hadde tatt seg tid til å komme, samt flere representanter fra etablerte produksjonsselskaper.

 

Interessen fra våre dokumentarfilmskapere var stor, men det var på forhånd. Det var påmeldt langt flere enn det var plass til. Mange som ønsket å delta fikk nei. Trist, for da møtet startet søndag morgen kl 09.00 var det en heller slunken forsamling som  kunne si "hello" til våre britiske gjester.

De begynte å lure på hvorfor de overhodet var der. Riktignok slang noen flere innom etterhvert, men langt fra alle som hadde takket ja. Initiativtakerne fra Filmkontakt Nord – direktør Karin Johansson-Mex og daglig leder Katrine Kiilgaard – er ansvarlige for Nordisk Forum. De synes selvsagt det er beklagelig at et slikt positivt og ressurskrevende tiltak ikke ble verdsatt høyere. De trodde jo de hadde svart på dokumentaristenes ønsker og behov! Som representant fra Norsk filminstitutt og paneldeltaker denne morgenen synes jeg det hele var flaut.

Det er i beste fall uhøflig å be gjester, og ikke møte opp selv. Det skulle være interessant å vite grunnen til at så mange fra dokumentarmiljøet ikke gadd å komme. Har de så mye å gjøre at de ikke har tid til faglig påfyll? Eller er troen på egen fullkommenhet fullkommen? Er vårt hjemlige nettverk tilstrekkelig, og at vi som følge av det ikke har noe å lære av andre og større produksjonsmiljøer? Kjære dokumentarister: Forklar meg hvorfor!

Stig Andersen
Dokumentarfilmkonsulent
 

5 Responses to Slappe dokumentarister?

  1. Kjedelig for de som fikk nei fordi noen andre har meldt seg på noe de etter all sansynlighet ikke engang tenkte å delta på.

  2. Det er selvsagt ingen unnskyldning for ikke å møte opp når man har meldt seg på, skjønner at det er veldig irriterende.

    Synes likevel denne typen sutring minner om en sliten lærer som klager på de utakknemlige og late elevene sine som ikke skjønner verdien av det de får servert. Det kan være greit hvis man ønsker å lufte frustrasjon, men det er et ganske dårlig utgangspunkt hvis man ønsker å oppnå innsikt og dialog

    Stig Andersen har nå vært i jobben lenge nok til at han burde ha inngående kjennskap til dokumentaristenes hverdag, bransjens kortsiktige og langsiktige utfordringer. Dessverre kan den lite kledelige perler-for-svin-retorikken skape misstanke om at det ikke er tilfelle. Når Stig Andersen får besøk av produsenter og regissører på sitt kontor er virkelig selvtilfredshet et utbredt karaktertrekk? Latskap kanskje? Oppblåste egoer?

    Jeg er selv dokumentarist iblant og skulle gjerne deltatt på NP og på mange andre tilstelninger og festivaler rundt omkring. Det er ofte både inspirerende og verdifullt. Men tid og penger – reise og opphold koster jo litt – setter begrensninger for de fleste av oss. Og i en kost-nytte-vurdering vil gjerne de umiddelbare daglige arbeidsoppgavene trekke det lengste strået, dessverre. Jeg kan selvsagt ikke snakke for alle, men jeg tror at i dette tilfellet er forklaringen ganske banal. Interessen var åpenbart der, men når det kom til stykket fant mange ut at den potensielle gevinsten var for usikker og ikke forsvarte tiden og kostnadene.

  3. Sutring og sutring, fru Blom. Slitne lærere gidder ikke å skrive sånt. Robert Næss burde kjenne til mitt engasjement FOR dokumentaristene og dokumentarfilmen. At vinningen kan gå opp i spinningen når det gjelder deltakelse på forskjellige arrangementer er jeg meget godt kjent med. Dette burde også de fleste dokumentaristene vite – på forhånd! Det var mitt poeng. Ellers vil jeg sitere Darwin P. Erlandsen: «Man skal ikke strø perler for svin. De kan falle og slå seg (komme til skade).»

  4. Jeg er helt enig i at påmeldt og ikke møtt opp er skammelig. Jeg opplevde ikke dette som typisk for dokumentaristene i Bergen. Jeg vet at den godeste Andersen selv var tilstede på et godt besøkt seminar om ny distribusjon med Peter Broderick, jeg selv deltok på en overfylt workshop med samme Broderick, og jeg var en av foredragsholderne på seminaret om fair use/sitatrett, og der var det iallfall massevis av interesserte og engasjerte dokumentarister. Jeg tror dermed Andersens opplevelse var unntaket som bekrefter regelen.

  5. Ja Morten da skrev du alt jeg nå ville somle meg til å få sagt 🙂
    Charlie Phillips er forøvrig en veldig hyggelig mann med et bra tilbud, men der som på mange andre markeder/ forum er nåløye trangt. Har ikke kommet med selv men prøver nok igjen en dag. Opplegget til Sheffield er spennende. Ellers anbefaler jeg sterkt DOK Leipzig som fin møteplass.

    …og igjen takk for strålende dokumentarist-dager i Bergen.

    Jan 🙂

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY