Den iranske videokunstneren Shirin Neshat vant i fjor prisen for beste regi i Venezia for snart kinoaktuelle Kvinner uten menn. Nå kan du ta del i en Masterclass med den unike filmkunstneren.
Masterclass med Shirin Neshat
– Jeg har aldri hatt den luksus det er å distansere meg. Men det var en større utfordring enn jeg hadde trodd å gå fra kunsten til filmen”, forteller Shirin Neshat i et intervju med Rushprint.
– Som man kan se av mine tidligere kunstverk, har jeg aldri arbeidet utenfor den politiske virkeligheten mitt hjemland er i. Det er nærmest uunngåelig. Dette fortsetter jeg med i Kvinner uten menn. Filmen er politisk, men også kunstnerisk og filosofisk. Men det er en utfordring å kritisere Irans sosiopolitiske virkelighet og samtidig klare å skape noe mer kunstnerisk universelt.
Intervjuet i Rushprint publiseres nærmere premieren om tre uker. I mellomtiden kan Film fra Sør og NFI invitere til en spennende Masterclass med Shirin Neshat som er rettet mot regissører og filmfotografer med sterkt ønske om å utvikle sin personlige fortellerstil innen regi og filmfoto.
Tid: 5. og 6. oktober, kl. 10.00 – 15.00
Visning av Kvinner uten Menn 4. oktober kl. 10.00.
Sted: Filmens Hus, Oslo
Kursavgift: kr 700,- (Begrenset antall plasser!) Prisen inkluderer invitasjon til festivalåpning og avslutning.
Søknadsfrist: 24. september 2010. Søknad med kort mini-cv og bilde kan sendes direkte til: [email protected]
For spørsmål: Arild Støfring, mobil 911 78 979
”Shirin Neshat (f. 1957 i Iran) er en meget profilert og kritikerrost filmkunstner og fotograf. Hennes verker fremstår som unikt slagkraftige og visuelle, og inneholder ofte komplekse problemstillinger knyttet til kvinners situasjon innen Islam. For fiksjonsfilmen Women without Men fikk hun i 2009 Sølvløven under filmfestivalen i Venezia. Filmen, og utstillingen ved samme navn, er et helhetlig og grenseoverskridende prosjekt som hun vil fortelle mer om i denne masterclassen under sitt besøk i Oslo. Neshat forteller i sine verker om samfunnets kontroll av den kvinnelige seksualiteten som et maktvåpen. Neshats budskap omhandler maktens mangel på kunnskap, om redselen for seksualiteten, tabuer og undertrykkelse. Etter den islamske revolusjonen i Iran i 1979 ble det umulig for Neshat å returnere til sitt hjemland, spesielt etter å ha profilert seg som en internasjonal kunstner med kontroversielle temaer. Hun flyttet derfor til New York, og har blitt boende der som eksilkunstner. Hun har likevel på systematisk vis videreutviklet sin kritikk av måten kvinner undertrykkes på i Iran og andre islamske land.” (kilde: Film fra Sør).
2 kommentarer til Masterclass med Shirin Neshat
Legg igjen en kommentar
Masterclass med Shirin Neshat
Den iranske videokunstneren Shirin Neshat vant i fjor prisen for beste regi i Venezia for snart kinoaktuelle Kvinner uten menn. Nå kan du ta del i en Masterclass med den unike filmkunstneren.
– Jeg har aldri hatt den luksus det er å distansere meg. Men det var en større utfordring enn jeg hadde trodd å gå fra kunsten til filmen”, forteller Shirin Neshat i et intervju med Rushprint.
– Som man kan se av mine tidligere kunstverk, har jeg aldri arbeidet utenfor den politiske virkeligheten mitt hjemland er i. Det er nærmest uunngåelig. Dette fortsetter jeg med i Kvinner uten menn. Filmen er politisk, men også kunstnerisk og filosofisk. Men det er en utfordring å kritisere Irans sosiopolitiske virkelighet og samtidig klare å skape noe mer kunstnerisk universelt.
Intervjuet i Rushprint publiseres nærmere premieren om tre uker. I mellomtiden kan Film fra Sør og NFI invitere til en spennende Masterclass med Shirin Neshat som er rettet mot regissører og filmfotografer med sterkt ønske om å utvikle sin personlige fortellerstil innen regi og filmfoto.
Tid: 5. og 6. oktober, kl. 10.00 – 15.00
Visning av Kvinner uten Menn 4. oktober kl. 10.00.
Sted: Filmens Hus, Oslo
Kursavgift: kr 700,- (Begrenset antall plasser!) Prisen inkluderer invitasjon til festivalåpning og avslutning.
Søknadsfrist: 24. september 2010. Søknad med kort mini-cv og bilde kan sendes direkte til: [email protected]
For spørsmål: Arild Støfring, mobil 911 78 979
”Shirin Neshat (f. 1957 i Iran) er en meget profilert og kritikerrost filmkunstner og fotograf. Hennes verker fremstår som unikt slagkraftige og visuelle, og inneholder ofte komplekse problemstillinger knyttet til kvinners situasjon innen Islam. For fiksjonsfilmen Women without Men fikk hun i 2009 Sølvløven under filmfestivalen i Venezia. Filmen, og utstillingen ved samme navn, er et helhetlig og grenseoverskridende prosjekt som hun vil fortelle mer om i denne masterclassen under sitt besøk i Oslo. Neshat forteller i sine verker om samfunnets kontroll av den kvinnelige seksualiteten som et maktvåpen. Neshats budskap omhandler maktens mangel på kunnskap, om redselen for seksualiteten, tabuer og undertrykkelse. Etter den islamske revolusjonen i Iran i 1979 ble det umulig for Neshat å returnere til sitt hjemland, spesielt etter å ha profilert seg som en internasjonal kunstner med kontroversielle temaer. Hun flyttet derfor til New York, og har blitt boende der som eksilkunstner. Hun har likevel på systematisk vis videreutviklet sin kritikk av måten kvinner undertrykkes på i Iran og andre islamske land.” (kilde: Film fra Sør).
Les også
- Flere norske deltakere på SXSW-festivalen.
- Musikalen som vår tids livsløgn.(+)
- Fem filmer av Vibeke Løkkeberg. (+)
- Mona Fastvold nominert til Oscar for beste manus.
- – Det var vi som nasjon som bedrev de verste overgrepene mot «tyskerjentene».
- «Onkel Jens» til South by Southwest.
- «Heajastallan» til Berlinale Series Market.
- – En lysets mester.
- «Drømmer» til hovedkonkurransen i Berlin.
- Fra arkivet: David Lynch redux
2 Responses to Masterclass med Shirin Neshat
-
Passages is about ‘feeling’ more then narrative. ilsvuile, yet understandable; readable, but only vaguely articulable . . . That’s pretty close to a description/definition of poetry as well as the film. I like it, though I don’t pretend to understand what I’m supposed to understand about it. Without your explanation, I saw the approach of the men as menacing confident, steady but aggressive, irrevocable. Whatever the women’s digging meant literally, it seemed frantic, a desire to escape or obey. Then, maybe there’s something hopeful about the girl’s separation from them. First she’s hidden for awhile behind the stones at least an illusion of protection and of course in the end she’s more or less throwing a ring of fire around everybody, an act of power. It’s a powerful film. Would I want 17 minutes of it?*****Our Editor Responds: When I saw this film in it’s entirety, it’s date of creation being 2001, I expected it to be an artist in exile critique of either Islam or the West. Much emphasis was put on the circle of chanting women diggers (which becomes more intense) .the child repeating the circular form in rocks Truely, I expected someone to get stoned! And it didn’t happen . So I sat through the film again to tape it in narrative sections. Beginning middle and end. On the second viewing, I saw the implied narrative as relating to the ancient truth of Destruction, Death and Renewal. The child absorbs the ritual as play. Like some trees that don’t reseed unless the forest burns; the child lights the match. A little bit like your poem
-
With havin so much written content do you ever run into any issues of plagorism or copyright infringement? My website has a lot of completely unique content I’ve either created myself or outsourced but it looks like a lot of it is popping it up all over the web without my agreement. Do you know any solutions to help prevent content from being stolen? I’d truly appreciate it.
Passages is about ‘feeling’ more then narrative. ilsvuile, yet understandable; readable, but only vaguely articulable . . . That’s pretty close to a description/definition of poetry as well as the film. I like it, though I don’t pretend to understand what I’m supposed to understand about it. Without your explanation, I saw the approach of the men as menacing confident, steady but aggressive, irrevocable. Whatever the women’s digging meant literally, it seemed frantic, a desire to escape or obey. Then, maybe there’s something hopeful about the girl’s separation from them. First she’s hidden for awhile behind the stones at least an illusion of protection and of course in the end she’s more or less throwing a ring of fire around everybody, an act of power. It’s a powerful film. Would I want 17 minutes of it?*****Our Editor Responds: When I saw this film in it’s entirety, it’s date of creation being 2001, I expected it to be an artist in exile critique of either Islam or the West. Much emphasis was put on the circle of chanting women diggers (which becomes more intense) .the child repeating the circular form in rocks Truely, I expected someone to get stoned! And it didn’t happen . So I sat through the film again to tape it in narrative sections. Beginning middle and end. On the second viewing, I saw the implied narrative as relating to the ancient truth of Destruction, Death and Renewal. The child absorbs the ritual as play. Like some trees that don’t reseed unless the forest burns; the child lights the match. A little bit like your poem
With havin so much written content do you ever run into any issues of plagorism or copyright infringement? My website has a lot of completely unique content I’ve either created myself or outsourced but it looks like a lot of it is popping it up all over the web without my agreement. Do you know any solutions to help prevent content from being stolen? I’d truly appreciate it.