Thomas Vinterberg er favoritt til å vinne Nordisk råds filmpris for Submarino. Det er en film som har konkurrert med En ganske snill mann på flere internasjonale festivaler, og som er blitt slått av vår film på flere av disse, senest under Festroya Internasjonale filmfestival i Portugal (der En ganske snill mann vant pris blant annet for beste regi og beste film).

Submarino er en god film som har fått gode anmeldelser. Den blir betegnet som Vinterbergs comeback. Den konkurrerer blant annet mot Sara Johnsens Upperdog i kampen om Nordisk Råds Filmpris (som deles ut 20.oktober). Upperdog er også en god film, men Nordisk Råds Filmpris handler ikke nødvendigvis om den enkelte films kvalitet, den handler om filmforfatterskap. Og Norge har aldri vunnet.

Det skyldes at vi ikke verdsetter filmforfatterskapet i Norge, og vi tenker heller ikke strategisk i forhold til å vinne gjeve filmpriser som Nordisk Råds Filmpris eller Oscar. Med denne tenkningen som råder vil vi aldri vinne noen slik filmpris. Og det er dumt å delta i noe man ikke kan vinne.

Vi har filmer av høy kvalitet, vi har kompetanse og filmforfatterskap som er sterke nok til at vi kan vinne dette. Men vi må la de riktige filmene delta på de riktige konkurransene, og for å få til det må vi endre utvelgelsesprosedyrene våre.

Her er jury- og komitésammensetninger et problem, da de ikke er fundert i noen forståelse av vesentligste mekanismer i bransjen. Det synes som om komiteene er sammensatt ut fra et bransjedemokratisk perspektiv hvor nettopp det synes som det store målet.

Ansvaret for å rydde opp i dette må tilskrives Norsk filminstitutt, og da spesielt lanseringsavdelingen.

Ved omstruktureringen av NFI ble denne avdelingen trukket fram som et vesentlig satsingsområde. Mandatet var, og er tydelig, og ambisjonene var høye. Norsk film skal synes mye sterkere både ute og på hjemmemarkedet. Å vinne gjeve filmpriser er en viktig del av dette.

Bransjen hadde og har store forventninger til Lanseringsavdelingen. Disse er ikke innfridd ennå, og når man ved utvelgelse av Norges kandidat til Oscar hadde en mulighet til å markere en ny tenkning og nytt taktskifte på dette feltet, så svikter avdelingen igjen.

Vurderingen av filmer synes utelukkende å være basert på synsing, og ikke på profesjonalitet satt i system gjennom presentasjon av et strukturert kampanjeopplegg. En utvelgelse til Oscar bør f.eks. baseres på informasjon hentet fra salgsagenter og andre kontakter som publisister, distribusjonsledd i USA, m.m. Dette er elementer som kan ettergås og undersøkes.

Dette må strammes opp, for slik det fungerer i dag så utøves utvelgelsen av provinsielle amatører, og ikke det som står i statuttene: "Professionals".

 Det er demotiverende for bransjens arbeid for økt profesjonalisering, når slik amatørisme får råde i beslutninger som er essensielle for hele film-Norges anseelse, både hjemme og internasjonalt

Norge kan vinne Oscar på samme måte som våre naboland har gjort, men da må vi tenke annerledes enn vi gjør i dag. Det må Norsk filminstitutt ta tak i nå.

Finn Gjerdrum
Produsent i Paradox

Les også juryleder Stine Helgelands svar på kritikken og Gjerdrums motsvar:

-Engelen har størst mulighet

-Er enighet det viktigste?