Norsk film som Lotto

Den norsk-britiske produksjonen Wide Blue Yonder var nær ved å havarere på grunn av økonomiske problemer. På premieredagen skylder fortsatt produsentene 23 millioner kroner.

2. august 2007 var det full lynsjestemning på settet av Wide Blue Yonder i Haugesund, melder Aftenposten. Teknisk stab, regissør og skuespillere protesterte mot manglende lønn og truet med å forlate produksjonen en uke før siste scene var skutt. Produsentene hadde bare klart å reise 18 millioner av et totabudsjett på 48 millioner kroner.

 

Sverre Pedersen, forbundsleder i Norsk Filmforbund tvang produsentene til en avtale hvor de raskt sørget for å betale deler av lønnen. Den lokale forretningsmannen Ola Sandvold gikk også inn med en million kroner for å slukke brannen. Dermed ble filmen ferdigstilt. Filmen skulle egentlig hatt premiere under Filmfestivalen i Haugesund i 2008, men ble først premiereklar i år. På premieredagen skyldte fortsatt produsentene 23 millioner kroner.

– Det er utrolig at vi endelig har verdenspremière. Her har det vært mange gode hjelpere og tålmodige kreditorer, sier produsent Bjarne Hareide.

Hareide ble koblet inn i prosjektet som «ryddegutt» høsten 2007. Medprodusent, Bjørg Veland i Euromax Production, gikk med på å tre til side i sitt selskap i en periode og skrev under på at Hareide skulle ha økonomisk disposisjonsrett for hennes heleide selskap.

– Det var en fortvilet situasjon. Jeg stolte på den britiske produsentens løfter om full finansiering av filmen, sier Veland.

Veland har selv pantsatt både sitt og morens hus for over en million kroner for å skaffe ekstra penger til prosjektet. Produsent John Cairns sier Veland ikke oppfylte sine løfter om 20 prosent norsk finansiering av filmen, og mener det forklarer en del av problemene som oppsto.

Produsentene måtte også gå med på at Pedersen tok filmens lydspor i arrest og deponerte det flere måneder i en brannsikker safe på Filmforbundets kontor. Filmopptakene ble låst ned på et laboratorium i Stockholm.

Rica Maritim Hotell ble også ufrivillig en investor i filmen. Produsentene skylder hotellet 700 000 kroner.

– Vi kunne kastet ut alle filmarbeiderne midt under opptakene, men valgte å la dem bli. Istedenfor å begjære prosjektet konkurs, og kanskje få 10–15 prosent av kravet, har vi valgt å samarbeide. Dette er som en Lotto-kupong som kanskje går inn, sier Terje Hansen, administrerende direktør for Rica Maritim Hotell.


Totalt skylder filmprodusentene 12 millioner til ca. 200 kreditorer som har levert varer og tjenester, pluss 3,2 millioner til filmarbeiderne, opplyser Hareide. I tillegg har en rekke investorer bidratt med nye innskudd og lån. Ola Sandvold har bidratt med 2,6 millioner i ny kapital.

Ifølge Filmforbundet trenger filmen et kinopublikum på 150.000 i Norge for å spille inn investeringene, men da har ingen fått renter på fordringene sine.
 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Norsk film som Lotto

Den norsk-britiske produksjonen Wide Blue Yonder var nær ved å havarere på grunn av økonomiske problemer. På premieredagen skylder fortsatt produsentene 23 millioner kroner.

2. august 2007 var det full lynsjestemning på settet av Wide Blue Yonder i Haugesund, melder Aftenposten. Teknisk stab, regissør og skuespillere protesterte mot manglende lønn og truet med å forlate produksjonen en uke før siste scene var skutt. Produsentene hadde bare klart å reise 18 millioner av et totabudsjett på 48 millioner kroner.

 

Sverre Pedersen, forbundsleder i Norsk Filmforbund tvang produsentene til en avtale hvor de raskt sørget for å betale deler av lønnen. Den lokale forretningsmannen Ola Sandvold gikk også inn med en million kroner for å slukke brannen. Dermed ble filmen ferdigstilt. Filmen skulle egentlig hatt premiere under Filmfestivalen i Haugesund i 2008, men ble først premiereklar i år. På premieredagen skyldte fortsatt produsentene 23 millioner kroner.

– Det er utrolig at vi endelig har verdenspremière. Her har det vært mange gode hjelpere og tålmodige kreditorer, sier produsent Bjarne Hareide.

Hareide ble koblet inn i prosjektet som «ryddegutt» høsten 2007. Medprodusent, Bjørg Veland i Euromax Production, gikk med på å tre til side i sitt selskap i en periode og skrev under på at Hareide skulle ha økonomisk disposisjonsrett for hennes heleide selskap.

– Det var en fortvilet situasjon. Jeg stolte på den britiske produsentens løfter om full finansiering av filmen, sier Veland.

Veland har selv pantsatt både sitt og morens hus for over en million kroner for å skaffe ekstra penger til prosjektet. Produsent John Cairns sier Veland ikke oppfylte sine løfter om 20 prosent norsk finansiering av filmen, og mener det forklarer en del av problemene som oppsto.

Produsentene måtte også gå med på at Pedersen tok filmens lydspor i arrest og deponerte det flere måneder i en brannsikker safe på Filmforbundets kontor. Filmopptakene ble låst ned på et laboratorium i Stockholm.

Rica Maritim Hotell ble også ufrivillig en investor i filmen. Produsentene skylder hotellet 700 000 kroner.

– Vi kunne kastet ut alle filmarbeiderne midt under opptakene, men valgte å la dem bli. Istedenfor å begjære prosjektet konkurs, og kanskje få 10–15 prosent av kravet, har vi valgt å samarbeide. Dette er som en Lotto-kupong som kanskje går inn, sier Terje Hansen, administrerende direktør for Rica Maritim Hotell.


Totalt skylder filmprodusentene 12 millioner til ca. 200 kreditorer som har levert varer og tjenester, pluss 3,2 millioner til filmarbeiderne, opplyser Hareide. I tillegg har en rekke investorer bidratt med nye innskudd og lån. Ola Sandvold har bidratt med 2,6 millioner i ny kapital.

Ifølge Filmforbundet trenger filmen et kinopublikum på 150.000 i Norge for å spille inn investeringene, men da har ingen fått renter på fordringene sine.
 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY