Fagorganiserte TV-arbeidere krever for første gang felles tariffavtale og bedre arbeidsforhold. Om partene ikke kommer til enighet kan det bli TV-streik i høst.

Fagorganiserte TV-arbeidere krever for første gang felles tariffavtale og bedre arbeidsforhold. Om partene ikke kommer til enighet kan det bli TV-streik i høst.
Norsk Filmforbund krever felles tariffavtale og bedre arbeidsforhold for TV-arbeidere, men de siste månedens forhandlinger med Produsentforeningen har ikke ført til noen løsning. Dermed møtes partene hos riksmeklingsmannen på mandag. Om ikke partene kommer til enighet kan det bli streik i TV-bransjen, som vil ramme produksjonen av høstens underholdningsprogrammer og reality-serier, melder Dagsavisen.
– Folk har fått nok. I denne bransjen har det ikke vært kultur for å organisere seg. Men nå skjer det i stadig større grad. Derfor har vi fått høy nok organiseringsgrad til at vi er i forhandlingsposisjon og kan kreve en tariffavtale, sier Vera Axelsen, nestleder i Filmforbundet til Dagsavisen.
Hun beskriver bransjens lange arbeidsdager, helgejobbing, fravær av overtidsbetaling og manglende reiseregler.
– Finanskrisen ble brukt til å presse oss ytterligere ned i pris, slik at vi gikk ned i lønn, mens vi fremdeles gjorde samme jobb, sier hun.
Vanskelige arbeidsforhold gir seg utslag i et stort frafall blant lydfolk, fotografer, klippere og andre som jobber med TV-produksjon i Norge. I Filmforbundets undersøkelse svarer kun 4 prosent at de ser seg selv i bransjen om ti år, om ikke forholdene bedres. Kravet fra Filmforbundet er 7,5 timers normalarbeidsdag, rettferdig lønn, reell overtidsbetaling, helgetillegg, kompensasjon for å jobbe skift og regler for reise.
Filmforbundet ønsker ifølge Axelsen å nå en meklingsløsning i konflikten.
– Men dersom vi ikke er enige, kan det bli streik. Det er et stort engasjement. På et stormøte tirsdag kveld var det nesten 200 oppmøtte. Nå er det tid for endringer og forbedringer, sier hun.
Axelsen vil ikke si hva som var galt med Produsentforeningens tilbud, men mener partene er langt fra hverandre.
Leif Holst Jensen generalsekretær i Produsentforeningen, sier at bruddet i forhandlingene kom svært overraskende.
– Vi vet ikke hvilke spesifikke krav som er bakgrunnen for bruddet, men vi opplevde at mye gjensto å forhandle om. Her snakker vi om et område hvor det ikke eksisterer en overenskomst fra før, og det er mye som må avtales. Kan vi få hjelp av en tredjepart er det greit, men vi burde kommet lenger på egen hånd først, mener Jensen.
Produsentforeningen ønsker også en felles tariffavtale, men partene er ikke enige om hva som skal inn i avtalen, og hva som skal overlates til bedriftene. Den største konflikten ligger i det økonomiske.
– Vi opererer i et marked uten krav til TV-kanalene om kjøp av norske produksjoner. Vi kan derfor ikke inngå avtaler som gjør produksjonen vesentlig dyrere. Vi kan bare gjøre fordeling innenfor dagens rammer, sier Jensen som mener at TV-bransjen i all hovedsak er en ryddig bransje.
Fagorganiserte TV-arbeidere krever for første gang felles tariffavtale og bedre arbeidsforhold. Om partene ikke kommer til enighet kan det bli TV-streik i høst.
Norsk Filmforbund krever felles tariffavtale og bedre arbeidsforhold for TV-arbeidere, men de siste månedens forhandlinger med Produsentforeningen har ikke ført til noen løsning. Dermed møtes partene hos riksmeklingsmannen på mandag. Om ikke partene kommer til enighet kan det bli streik i TV-bransjen, som vil ramme produksjonen av høstens underholdningsprogrammer og reality-serier, melder Dagsavisen.
– Folk har fått nok. I denne bransjen har det ikke vært kultur for å organisere seg. Men nå skjer det i stadig større grad. Derfor har vi fått høy nok organiseringsgrad til at vi er i forhandlingsposisjon og kan kreve en tariffavtale, sier Vera Axelsen, nestleder i Filmforbundet til Dagsavisen.
Hun beskriver bransjens lange arbeidsdager, helgejobbing, fravær av overtidsbetaling og manglende reiseregler.
– Finanskrisen ble brukt til å presse oss ytterligere ned i pris, slik at vi gikk ned i lønn, mens vi fremdeles gjorde samme jobb, sier hun.
Vanskelige arbeidsforhold gir seg utslag i et stort frafall blant lydfolk, fotografer, klippere og andre som jobber med TV-produksjon i Norge. I Filmforbundets undersøkelse svarer kun 4 prosent at de ser seg selv i bransjen om ti år, om ikke forholdene bedres. Kravet fra Filmforbundet er 7,5 timers normalarbeidsdag, rettferdig lønn, reell overtidsbetaling, helgetillegg, kompensasjon for å jobbe skift og regler for reise.
Filmforbundet ønsker ifølge Axelsen å nå en meklingsløsning i konflikten.
– Men dersom vi ikke er enige, kan det bli streik. Det er et stort engasjement. På et stormøte tirsdag kveld var det nesten 200 oppmøtte. Nå er det tid for endringer og forbedringer, sier hun.
Axelsen vil ikke si hva som var galt med Produsentforeningens tilbud, men mener partene er langt fra hverandre.
Leif Holst Jensen generalsekretær i Produsentforeningen, sier at bruddet i forhandlingene kom svært overraskende.
– Vi vet ikke hvilke spesifikke krav som er bakgrunnen for bruddet, men vi opplevde at mye gjensto å forhandle om. Her snakker vi om et område hvor det ikke eksisterer en overenskomst fra før, og det er mye som må avtales. Kan vi få hjelp av en tredjepart er det greit, men vi burde kommet lenger på egen hånd først, mener Jensen.
Produsentforeningen ønsker også en felles tariffavtale, men partene er ikke enige om hva som skal inn i avtalen, og hva som skal overlates til bedriftene. Den største konflikten ligger i det økonomiske.
– Vi opererer i et marked uten krav til TV-kanalene om kjøp av norske produksjoner. Vi kan derfor ikke inngå avtaler som gjør produksjonen vesentlig dyrere. Vi kan bare gjøre fordeling innenfor dagens rammer, sier Jensen som mener at TV-bransjen i all hovedsak er en ryddig bransje.
Legg igjen en kommentar