Mannen som rystet Danmark

Med Armadillo har Danmark mistet sin uskyld som krigførende nasjon, mener dansk films nye stjerneskudd, regissør Janus Metz, som ble tildelt Kritikerukens hovedpris i Cannes.
 

Armadillo viser for første gang at vi driver krigføring på samme måte som alle andre. Vi trodde det var forbeholdt amerikanerne, forteller Janus Metz.

 

Den første visningen i Kritikeruken i Cannes genererte mye buzz rundt filmen, godt hjulpet av den oppstandelsen filmen skapte i hjemlandet før og etter festivalen. Da gikk forfatteren Carsten Jensen hardt ut og spådde at filmen vil skape ”et jordskjelv i den danske nasjonens selvforståelse” og ”smadre det danske selvbildet”.

 

 

Om det vil skje er for tidlig å si, men Metz er så langt godt fornøyd med responsen. Filmen er sett av 120 000 dansker på kino og har bidratt til en offentlig debatt om krigføringen i Danmark.



Det er heller ikke første gang han pirker borti ubehagelige temaer som ingen egentlig vil vite av. Han debuterte i 2006 med Township Boys, en film om en kriminell ungdomsbande i Johannesburgs verste slumkvarter. Dernest fulgte Eventyrerne, hvor Metz skildrer unge afrikanske menns kamp for å komme seg til Europa på illegalt vis. Regissøren nådde et stort publikum med de to nyanserte skildringene av forholdet mellom thailandske jenter og danske menn i Fra Thailand til Thy og Fra Thy til Thailand.

 

Med Armadillo har Metz laget en ganske annerledes dokumentar. Filmen går tettere på de afghanske styrkene i Afghanistan enn noen tidligere har gjort. Den skildrer de unge danske soldatene på basen Armadillo, deres kameratskap og deres kamp mot den ”usynlige fienden” Taliban. I filmen møter vi unge soldater som mister sin uskyld i krigen. Flere av scenene har vakt oppsikt. Scenen som har ført til sterkest reaksjoner inntreffer når to danske soldater dreper fire Talibansoldater. I kampens hete skyter de ned i en grøft uten å sjekke om motstanderne vil overgi seg, og det kan virke som en henrettelse. Etter hendelsen bruker en av soldatene ordet ”likvidering” om det de har vært med på. Like før filmen ankom Cannes kunne det danske forsvaret opplyse at det undersøkes om danskene har begått krigsforbrytelser. Men Metz vil ikke ta stilling til dette.
     

– Det får Forsvaret ta stilling til. Jeg ønsker ikke å formidle et politisk budskap og vil ikke dømme folk som ikke er kjent skyldige, sier han, og utdyper:

 

Armadillo er ikke en politisk aktivistfilm. Jeg er en observatør. Min oppgave er å dokumentere og registrere. Men når det er sagt, har intensjonen min vært å lage en film som vekker debatt og som setter en helt ny dagsorden for diskusjonen i Danmark. For meg har det vært viktig å få danskene til å diskutere de menneskelige og nasjonale konsekvensene av krigen i Afghanistan. Filmen gir et bilde av de komplikasjoner som oppstår når man forsøker å skape fred gjennom militær makt. Det synes jeg vi dansker må begynne å forholde oss mer aktivt til. Det har jo lenge vært kjent at danske soldater har deltatt i voldsomme kamper i Afghanistan, men vi har ikke stilt så mange spørsmål. Jeg tror at filmen vil være et sjokk for den danske offentlighet. For vi har ikke sett slike bilder før. Den river vekk uskylden. Derfor vil den forhåpentligvis endre vår måte å snakke om krigen på.

KRIGENS NYANSER

Det er noen definerte regler for hvordan krig skal foregå, utdyper Metz.

 – Men når man havner midt i krigshandlingene blir det langt mer komplisert. Det er så mange gråsoner i krigen. Det er gjerne slik at vi oppfatter soldatene som mekaniske instrumenter som vi kan sende ut i en krig der de oppfører seg fullstendig etter forskriftene. Men den idealverdenen eksisterer dessverre ikke.  Selv om Talibansoldatene som drepes var såret, så hadde de jo våpen i grøften og hadde såret to danske soldater. Hva ville du selv gjort i situasjonen som de danske soldatene befant seg i?

For Metz har det vært viktig å nyansere krigen.

 – Mange av soldatene jeg snakket med mener at journalistene er for raske til å bedømme krigen. Det er ofte slik at krigen enten blir romantisert eller overforenklet. Soldatene ble virkelig fortvilet og sinte over de danske tabloidenes overskrifter: ”Nok et liv bortkastet i Afghanistan”. Pressen har ikke i tilstrekkelig grad satt seg inn i krigen. Jeg ønsker å nyansere debatten om krigen.
 

Metz ville også skildre den innvirkningen kamperfaringene har på soldatene.
     

– Det er ingen tvil om at krig har en forførende effekt. Det er spennende, og når du lever så tett på døden, får livet en intensitet. I filmen ser man soldatene i en adrenalinpumpende tilstand.

UNIK OG FARLIG NÆRHET

Det var i februar i fjor at Metz og hans fotograf Lars Skree dro til den danske basen. I tre og en halv måned fulgte de den danske troppen i det krigsherjede landet. De fulgte de danske soldatene under livsfarlige kamphandlinger og har vært med ut i trefningene, slik at de kunne skape en unik tilstedeværelse i filmen. Før Metz dro ned, skrev han et avskjedsbrev til kjæresten sin om hvordan han ville ha begravelsen om han ikke kom hjem igjen. Men han sier at han ikke var redd.
    

– I likhet med mange av soldatene, var jeg nødt til å bite tennene sammen og holde angsten på avstand når vi var ute med dem. Jeg og fotografen trente med soldatene før vi reiste ned og deltok på mange øvelser. Vi lærte formasjoner og hva de ulike ordrene betydde. Så vi var godt forberedt. Og når det oppstod farlige situasjoner i Afghanistan, visste vi hva vi skulle gjøre.
    

Armadillo er en del av et større prosjekt som filmskaperen Kasper Torsting i produksjonsselskapet Fridthjof Film har tatt initiativet til. Fridthjof Film skal lage flere filmer for danske TV 2 om den militære situasjonen i Afghanistan, sett fra flere filmskaperes synsvinkler. Metz fikk tillatelse av det danske forsvaret til å følge soldatene stort sett overalt.
 

– Inni leiren har vi filmet med ett kamera, utenfor har vi brukt minimum to kameraer. Dessuten har noen av soldatene brukt hjelmer med kamera. Det at vi hadde kameraer utenfor og innenfor leiren gjorde at vi kunne følge en hendelse fra flere posisjoner.
 

Ifølge Metz ville det ha vært helt umulig å lage filmen uten støtte fra Forsvaret
     

– Filmen er spilt inn i samarbeid med Forsvaret. De stilte én betingelse: De måtte se gjennom opptakene. Det eneste som er sensurert av militæret er noen sladdede koordinater og ansikter. Vi fikk tillatelse til å følge soldatene nettopp fordi vi ville skildre krigen slik den egentlig er. På godt og vondt. Og når vi har vist filmen til Forsvaret sier mange at det er en god film.

OPPSIKTSVEKKENDE PRISVINNER

Metz kan fortelle at han ikke har hentet inspirasjon fra noen spesielle krigsdokumentarer. Men det har han fra fiksjonsfilmer.
 

– Filmer som Apokalypse nå!, Hjortejegeren, Platoon og Full Metal Jacket har inspirert meg. I likhet med Armadillo handler disse filmene om fremmedgjøring og om unge personer som mister uskylden.   
 

Og Armadillos kraftfulle fortelling gjorde inntrykk på Kritikerjuryen i Cannes, som ga filmen Kritikerukens hovedpris, Grand Prix de la Semaine de la Critique. Det er franske og utenlandske filmkritikere som har stemt fram vinneren blant syv kandidater. Prisen er oppsiktsvekkende. Det er ikke bare første gang en dansk regissør vinner prisen, men også første gang en dokumentarfilm vinner prisen. Kritikeruken har ofte en god fornemmelse for hvem som blir fremtidens store og internasjonalt kjente regissører. Seksjonen lanserer seg da også under slagordet "Who will be the new Wong Kar Wai, Jacques Audiard, Andrea Arnold or Alejandro González Iñárritu?" Det er kanskje derfor grunn til å tro at Metz blir en stor og internasjonalt kjent regissør. Han har iallfall laget en film som flere kritikere mener er en av de mest imponerende innen nordisk film det siste tiåret.

  Armadillo har norsk premiere 27. august.

 

LES MER OM ARMADILLO:

Forsøkte å sensurere Armadillo

Gullalderen i dansk dokumentar

Brennpunkt Afghanistan

De 20 beste filmene fra Cannes
 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Mannen som rystet Danmark

Med Armadillo har Danmark mistet sin uskyld som krigførende nasjon, mener dansk films nye stjerneskudd, regissør Janus Metz, som ble tildelt Kritikerukens hovedpris i Cannes.
 

Armadillo viser for første gang at vi driver krigføring på samme måte som alle andre. Vi trodde det var forbeholdt amerikanerne, forteller Janus Metz.

 

Den første visningen i Kritikeruken i Cannes genererte mye buzz rundt filmen, godt hjulpet av den oppstandelsen filmen skapte i hjemlandet før og etter festivalen. Da gikk forfatteren Carsten Jensen hardt ut og spådde at filmen vil skape ”et jordskjelv i den danske nasjonens selvforståelse” og ”smadre det danske selvbildet”.

 

 

Om det vil skje er for tidlig å si, men Metz er så langt godt fornøyd med responsen. Filmen er sett av 120 000 dansker på kino og har bidratt til en offentlig debatt om krigføringen i Danmark.



Det er heller ikke første gang han pirker borti ubehagelige temaer som ingen egentlig vil vite av. Han debuterte i 2006 med Township Boys, en film om en kriminell ungdomsbande i Johannesburgs verste slumkvarter. Dernest fulgte Eventyrerne, hvor Metz skildrer unge afrikanske menns kamp for å komme seg til Europa på illegalt vis. Regissøren nådde et stort publikum med de to nyanserte skildringene av forholdet mellom thailandske jenter og danske menn i Fra Thailand til Thy og Fra Thy til Thailand.

 

Med Armadillo har Metz laget en ganske annerledes dokumentar. Filmen går tettere på de afghanske styrkene i Afghanistan enn noen tidligere har gjort. Den skildrer de unge danske soldatene på basen Armadillo, deres kameratskap og deres kamp mot den ”usynlige fienden” Taliban. I filmen møter vi unge soldater som mister sin uskyld i krigen. Flere av scenene har vakt oppsikt. Scenen som har ført til sterkest reaksjoner inntreffer når to danske soldater dreper fire Talibansoldater. I kampens hete skyter de ned i en grøft uten å sjekke om motstanderne vil overgi seg, og det kan virke som en henrettelse. Etter hendelsen bruker en av soldatene ordet ”likvidering” om det de har vært med på. Like før filmen ankom Cannes kunne det danske forsvaret opplyse at det undersøkes om danskene har begått krigsforbrytelser. Men Metz vil ikke ta stilling til dette.
     

– Det får Forsvaret ta stilling til. Jeg ønsker ikke å formidle et politisk budskap og vil ikke dømme folk som ikke er kjent skyldige, sier han, og utdyper:

 

Armadillo er ikke en politisk aktivistfilm. Jeg er en observatør. Min oppgave er å dokumentere og registrere. Men når det er sagt, har intensjonen min vært å lage en film som vekker debatt og som setter en helt ny dagsorden for diskusjonen i Danmark. For meg har det vært viktig å få danskene til å diskutere de menneskelige og nasjonale konsekvensene av krigen i Afghanistan. Filmen gir et bilde av de komplikasjoner som oppstår når man forsøker å skape fred gjennom militær makt. Det synes jeg vi dansker må begynne å forholde oss mer aktivt til. Det har jo lenge vært kjent at danske soldater har deltatt i voldsomme kamper i Afghanistan, men vi har ikke stilt så mange spørsmål. Jeg tror at filmen vil være et sjokk for den danske offentlighet. For vi har ikke sett slike bilder før. Den river vekk uskylden. Derfor vil den forhåpentligvis endre vår måte å snakke om krigen på.

KRIGENS NYANSER

Det er noen definerte regler for hvordan krig skal foregå, utdyper Metz.

 – Men når man havner midt i krigshandlingene blir det langt mer komplisert. Det er så mange gråsoner i krigen. Det er gjerne slik at vi oppfatter soldatene som mekaniske instrumenter som vi kan sende ut i en krig der de oppfører seg fullstendig etter forskriftene. Men den idealverdenen eksisterer dessverre ikke.  Selv om Talibansoldatene som drepes var såret, så hadde de jo våpen i grøften og hadde såret to danske soldater. Hva ville du selv gjort i situasjonen som de danske soldatene befant seg i?

For Metz har det vært viktig å nyansere krigen.

 – Mange av soldatene jeg snakket med mener at journalistene er for raske til å bedømme krigen. Det er ofte slik at krigen enten blir romantisert eller overforenklet. Soldatene ble virkelig fortvilet og sinte over de danske tabloidenes overskrifter: ”Nok et liv bortkastet i Afghanistan”. Pressen har ikke i tilstrekkelig grad satt seg inn i krigen. Jeg ønsker å nyansere debatten om krigen.
 

Metz ville også skildre den innvirkningen kamperfaringene har på soldatene.
     

– Det er ingen tvil om at krig har en forførende effekt. Det er spennende, og når du lever så tett på døden, får livet en intensitet. I filmen ser man soldatene i en adrenalinpumpende tilstand.

UNIK OG FARLIG NÆRHET

Det var i februar i fjor at Metz og hans fotograf Lars Skree dro til den danske basen. I tre og en halv måned fulgte de den danske troppen i det krigsherjede landet. De fulgte de danske soldatene under livsfarlige kamphandlinger og har vært med ut i trefningene, slik at de kunne skape en unik tilstedeværelse i filmen. Før Metz dro ned, skrev han et avskjedsbrev til kjæresten sin om hvordan han ville ha begravelsen om han ikke kom hjem igjen. Men han sier at han ikke var redd.
    

– I likhet med mange av soldatene, var jeg nødt til å bite tennene sammen og holde angsten på avstand når vi var ute med dem. Jeg og fotografen trente med soldatene før vi reiste ned og deltok på mange øvelser. Vi lærte formasjoner og hva de ulike ordrene betydde. Så vi var godt forberedt. Og når det oppstod farlige situasjoner i Afghanistan, visste vi hva vi skulle gjøre.
    

Armadillo er en del av et større prosjekt som filmskaperen Kasper Torsting i produksjonsselskapet Fridthjof Film har tatt initiativet til. Fridthjof Film skal lage flere filmer for danske TV 2 om den militære situasjonen i Afghanistan, sett fra flere filmskaperes synsvinkler. Metz fikk tillatelse av det danske forsvaret til å følge soldatene stort sett overalt.
 

– Inni leiren har vi filmet med ett kamera, utenfor har vi brukt minimum to kameraer. Dessuten har noen av soldatene brukt hjelmer med kamera. Det at vi hadde kameraer utenfor og innenfor leiren gjorde at vi kunne følge en hendelse fra flere posisjoner.
 

Ifølge Metz ville det ha vært helt umulig å lage filmen uten støtte fra Forsvaret
     

– Filmen er spilt inn i samarbeid med Forsvaret. De stilte én betingelse: De måtte se gjennom opptakene. Det eneste som er sensurert av militæret er noen sladdede koordinater og ansikter. Vi fikk tillatelse til å følge soldatene nettopp fordi vi ville skildre krigen slik den egentlig er. På godt og vondt. Og når vi har vist filmen til Forsvaret sier mange at det er en god film.

OPPSIKTSVEKKENDE PRISVINNER

Metz kan fortelle at han ikke har hentet inspirasjon fra noen spesielle krigsdokumentarer. Men det har han fra fiksjonsfilmer.
 

– Filmer som Apokalypse nå!, Hjortejegeren, Platoon og Full Metal Jacket har inspirert meg. I likhet med Armadillo handler disse filmene om fremmedgjøring og om unge personer som mister uskylden.   
 

Og Armadillos kraftfulle fortelling gjorde inntrykk på Kritikerjuryen i Cannes, som ga filmen Kritikerukens hovedpris, Grand Prix de la Semaine de la Critique. Det er franske og utenlandske filmkritikere som har stemt fram vinneren blant syv kandidater. Prisen er oppsiktsvekkende. Det er ikke bare første gang en dansk regissør vinner prisen, men også første gang en dokumentarfilm vinner prisen. Kritikeruken har ofte en god fornemmelse for hvem som blir fremtidens store og internasjonalt kjente regissører. Seksjonen lanserer seg da også under slagordet "Who will be the new Wong Kar Wai, Jacques Audiard, Andrea Arnold or Alejandro González Iñárritu?" Det er kanskje derfor grunn til å tro at Metz blir en stor og internasjonalt kjent regissør. Han har iallfall laget en film som flere kritikere mener er en av de mest imponerende innen nordisk film det siste tiåret.

  Armadillo har norsk premiere 27. august.

 

LES MER OM ARMADILLO:

Forsøkte å sensurere Armadillo

Gullalderen i dansk dokumentar

Brennpunkt Afghanistan

De 20 beste filmene fra Cannes
 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY