Fildelerne tapte i Høyesterett

I en fersk dom fra Høyesterett slås det fast at Internettleverandørene kan tvinges til å utlevere brukernes identitet ved mistanke om ulovlig fildeling.
 

Høyesteretts kjennelse i den såkalte Altibox-saken er nå offentliggjort. Dommen slår fast at rettighetshaverne Filmkameratene og Sandrew Metronome får utlevert navn og adresse til personen som er mistenkt for å ha medvirket til å gjøre filmene Max Manus og Kautokeino-opprøret tilgjengelig på nettet uten samtykke fra rettighetshaverne.
Det er Release som melder om dette.

– Denne dommen er svært viktig for vår bransje og sikrer at ulovlig fildeling nå kan forfølges rettslig, sier Roald Dye i Norsk Videogramforening i en pressemelding.

–Den gir de som sitter på rettighetene til film og musikk, mulighet til å få vite hvem som ulovlig distribuerer dette på Internett. Så langt har norske internettleverandører nektet å gi ut denne informasjonen, sier advokat Rune Ljostad, partner i Simonsen Advokatfirma DA, som har ført saken på vegne av Filmkameratene og Sandrew Metronome.

Videodistributørenes bransjeorganisasjon, Norsk Videogramforening, er godt fornøyd med dommen og mener den gir rettighetshaverne en mulighet til å forsvare sine åndsverk og stanse rettighetskrenkelser på Internett. Det er viktig for alle som lever av lovlig salg av film og musikk.

– Til nå har vi vært nærmest rettsløse overfor denne ulovlige aktiviteten i Norge. Dommen åpner for at rettighetshavere til åndsverk har mulighet til å fremme sivilrettslige krav mot de som ulovlig distribuerer rettighetsbelagt materiale på Internett. Vi kommer til å bruke denne dommen til å forfølge lovbrudd som vi oppdager, sier Roald Dye i Norsk Videogramforening.

Den ferske dommen er den viktigste seieren så langt i en seks år lang kamp for å få samme vern ved krenkelser på Internett som i samfunnet ellers. Samtidig betyr dommen at norsk rettspraksis blir mer på linje med våre nordiske naboland og Europa for øvrig. Bransjen håper denne dommen vil få samme effekt i Norge som den såkalte IPRED-loven har hatt i Sverige: et merkbart fall i rettighetskrenkelser og økt salg av musikk og film gjennom lovlige kanaler.

– I første omgang er vårt mål å få stanset den ulovlige aktiviteten, gjerne gjennom dialog. Hvis dette ikke hjelper vil vi gå til erstatningssøksmål for å få dekket de tapene vi som rettighetshavere har lidt, sier Dye. – Målet er at flest mulig skal velge et av de mange lovlige alternativene og med det bidra til at det skapes ny film og musikk.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Fildelerne tapte i Høyesterett

I en fersk dom fra Høyesterett slås det fast at Internettleverandørene kan tvinges til å utlevere brukernes identitet ved mistanke om ulovlig fildeling.
 

Høyesteretts kjennelse i den såkalte Altibox-saken er nå offentliggjort. Dommen slår fast at rettighetshaverne Filmkameratene og Sandrew Metronome får utlevert navn og adresse til personen som er mistenkt for å ha medvirket til å gjøre filmene Max Manus og Kautokeino-opprøret tilgjengelig på nettet uten samtykke fra rettighetshaverne.
Det er Release som melder om dette.

– Denne dommen er svært viktig for vår bransje og sikrer at ulovlig fildeling nå kan forfølges rettslig, sier Roald Dye i Norsk Videogramforening i en pressemelding.

–Den gir de som sitter på rettighetene til film og musikk, mulighet til å få vite hvem som ulovlig distribuerer dette på Internett. Så langt har norske internettleverandører nektet å gi ut denne informasjonen, sier advokat Rune Ljostad, partner i Simonsen Advokatfirma DA, som har ført saken på vegne av Filmkameratene og Sandrew Metronome.

Videodistributørenes bransjeorganisasjon, Norsk Videogramforening, er godt fornøyd med dommen og mener den gir rettighetshaverne en mulighet til å forsvare sine åndsverk og stanse rettighetskrenkelser på Internett. Det er viktig for alle som lever av lovlig salg av film og musikk.

– Til nå har vi vært nærmest rettsløse overfor denne ulovlige aktiviteten i Norge. Dommen åpner for at rettighetshavere til åndsverk har mulighet til å fremme sivilrettslige krav mot de som ulovlig distribuerer rettighetsbelagt materiale på Internett. Vi kommer til å bruke denne dommen til å forfølge lovbrudd som vi oppdager, sier Roald Dye i Norsk Videogramforening.

Den ferske dommen er den viktigste seieren så langt i en seks år lang kamp for å få samme vern ved krenkelser på Internett som i samfunnet ellers. Samtidig betyr dommen at norsk rettspraksis blir mer på linje med våre nordiske naboland og Europa for øvrig. Bransjen håper denne dommen vil få samme effekt i Norge som den såkalte IPRED-loven har hatt i Sverige: et merkbart fall i rettighetskrenkelser og økt salg av musikk og film gjennom lovlige kanaler.

– I første omgang er vårt mål å få stanset den ulovlige aktiviteten, gjerne gjennom dialog. Hvis dette ikke hjelper vil vi gå til erstatningssøksmål for å få dekket de tapene vi som rettighetshavere har lidt, sier Dye. – Målet er at flest mulig skal velge et av de mange lovlige alternativene og med det bidra til at det skapes ny film og musikk.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY