NRK kritiseres for at de tar for mye betalt for sitt arkivmateriale. – NRKs arkiv er en folkeeiendom, ganske enkelt fordi vi har betalt for det, mener Stein-Roger Bull.
NRK kritiseres for at de tar for mye betalt for sitt arkivmateriale. – NRKs arkiv er en folkeeiendom, ganske enkelt fordi vi har betalt for det, mener Stein-Roger Bull.
2.-8. mai avholdes den 66. FIAF-kongressen i Oslo. FIAF er den internasjonale organisasjonen for filmarkiver, og har som oppgave sikre bevaring og visning av film over hele verden. I sammenheng med kongressen arrangeres onsdag 5. mai Råfilm spesial: Access to archives (18.30 på Filmens Hus) hvor norske dokumentarfilmskapere inviteres til å møte representanter fra filmarkiv over hele verden.
Filmskaper og dokumentarfilmkonsulent i NFI Stig Andersen mener situasjonen for norske dokumentarister som ønsker å bruke arkivmateriale er veldig vanskelig, fordi det har blitt for dyrt. Spesielt er han kritisk til måten NRK forvalter sitt arkiv.
– NRK forvalter en stor del av vår kulturarv gjennom sitt arkiv. De overtok rettighetene for Filmavisen, og har tonnevis av arkivmateriale gjennom det. I tillegg gjorde jo monopolsituasjonen at de sitter på det viktigste arkivmaterialet for perioden frem til TV2 ble etablert. Dette arkivet er blitt en inntektskilde for NRK, og det igjen sperrer for at dokumentarister kan bruke materialet fordi det blir for dyrt. NRK ble og blir drevet av lisenspenger – våre skattepenger, men når arkivstoff skal selges tas ikke slike hensyn. Det er et tankekors at noe som er ervervet av fellesskapet, slik dette er gjennom lisenspenger, knapt kan brukes av fellesskapet.
Han får støtte av Stein-Roger Bull, produsent i Nordisk Film og TV.
– Hovedprinsippet mitt er at frem til 1992 da monopolet ble opphevet tilhørte arkivet alle. NRK har tatt vare på det, men det er folket som har betalt for det og folket som eier det. Derfor vil ikke jeg betale for å bruke materiale fra før 1992. Etter 1992 kan det sidestilles med de kommersielle TV-kanalene.
Prisen for NRKs arkivmateriale er todelt, dels skal NRK ha betalt for rettighetene og dels for arbeidet med å finne frem til materialet.
– Arbeidet med å finne frem materialet har blitt mye enklere i og med at det meste er lagt inn på data. For materialet før 1992 mener jeg vi kan betale for arbeidet med å hente frem materialet og eventuelle andre rettighetsklareringer, men ikke for rettigheter til NRK. Den gang var dette et riksarkiv, at NRK skal hevde rett på dette synes jeg er håpløst, sier Bull.
Bull forteller at han har tatt dette opp med NRK flere ganger.
– De lytter til det jeg sier og vi har også fått rett til å bruke noe materiale. Men alle produksjonsselskapene burde hevde det samme, slik at det blir noe trykk bak kravet. Egentlig er dette en sak for Produsentforeningen. De burde fått i stand en skikkelig avtale med NRK.
Han etterlyser en debatt omkring NRKs rolle som TV-kanal og TV-produsent.
– NRK har en særstilling, men de oppfatter det ikke slik selv. Deres rolle burde defineres, derunder også arkivbruken. NRK bør bli satt i en posisjon hvor det gjelder andre spilleregler for dem enn for de kommersielle kanalene. Slik det er nå er det ikke noen holdningsforskjell mellom NRK og TV2 når det gjelder salg av arkivmateriale, det blir feil.
Både Bull og Andersen synes det å kunne bruke arkivmateriale er svært viktig for dokumentarfilmskapere. De høye prisene gjør dette utilgjengelig for mange produsenter, og er dermed med på å svekke filmene mener de.
– All kultur er bygd på tidligere kulturuttrykk. Men det er nytt at man skal måtte betale blodpenger for å kunne referere direkte til tidligere kilder. Hele rettighetsproblematikken er blitt fantastisk vanskelig, mener Andersen.
Andersen har selv brukt mye arkivmateriale i sine dokumentarfilmer.
– Bruk av arkivmateriale kan gi et større perspektiv til en dokumentar. Det er et fantastisk vitnesbyrd om tidligere tider. Ingenting gir oss et så presist bilde av hvordan ting så ut, hvordan folk var kledd og hvordan vi snakket og oppførte oss, som nettopp arkivmateriale. Vi har hatt en del filmer om 2. verdenskrig i det siste, slik som for eksempel Strengt Hemmelig. Disse er gjerne helt avhengig av arkivmateriale. Men også det som skjedde i går er arkivmateriale. Derfor kan det også være bra for dokumentarer vi ikke nødvendigvis tenker på som typiske arkivfilmer.
Andersen forteller at selv for dokumentarer som er laget for NRK, men produsert eksternt blir det ofte for dyrt med arkivmateriale.
– I noen tilfeller hvor NRK er co-produsent går de inn med arkivmateriale som en del av sitt støttebeløp til prosjektet. Ulempen er at materialet kanskje ikke er klarert for visning utenfor NRK. Hvis filmen blir bra og du har lyst til å selge den i utlandet, må du betale NRK for internasjonale rettigheter – og det kan bli meget dyrt. Paradoksalt nok kan det resultere i at mange produsenter rett og slett ikke har råd til å vise filmen utenfor Norge.
Bull fremhever at NRKs arkiv er en stor ressurs og at de har vært svært flinke til å forstå viktigheten av å ta vare på alt materialet.
– De har brukt mye penger på å ta vare på arkivet og fornye det etter hvert som det har kommet nye formater. Med unntak av de første årene har de skjønt at det er viktig å ta vare på alt som produseres. 50 års virke i NRK har en stor verdi.
– NRK er i en særstilling og bør revurdere sin holdning. Arkivet er en folkeeiendom, ganske enkelt fordi vi har betalt for det.
NRK kritiseres for at de tar for mye betalt for sitt arkivmateriale. – NRKs arkiv er en folkeeiendom, ganske enkelt fordi vi har betalt for det, mener Stein-Roger Bull.
2.-8. mai avholdes den 66. FIAF-kongressen i Oslo. FIAF er den internasjonale organisasjonen for filmarkiver, og har som oppgave sikre bevaring og visning av film over hele verden. I sammenheng med kongressen arrangeres onsdag 5. mai Råfilm spesial: Access to archives (18.30 på Filmens Hus) hvor norske dokumentarfilmskapere inviteres til å møte representanter fra filmarkiv over hele verden.
Filmskaper og dokumentarfilmkonsulent i NFI Stig Andersen mener situasjonen for norske dokumentarister som ønsker å bruke arkivmateriale er veldig vanskelig, fordi det har blitt for dyrt. Spesielt er han kritisk til måten NRK forvalter sitt arkiv.
– NRK forvalter en stor del av vår kulturarv gjennom sitt arkiv. De overtok rettighetene for Filmavisen, og har tonnevis av arkivmateriale gjennom det. I tillegg gjorde jo monopolsituasjonen at de sitter på det viktigste arkivmaterialet for perioden frem til TV2 ble etablert. Dette arkivet er blitt en inntektskilde for NRK, og det igjen sperrer for at dokumentarister kan bruke materialet fordi det blir for dyrt. NRK ble og blir drevet av lisenspenger – våre skattepenger, men når arkivstoff skal selges tas ikke slike hensyn. Det er et tankekors at noe som er ervervet av fellesskapet, slik dette er gjennom lisenspenger, knapt kan brukes av fellesskapet.
Han får støtte av Stein-Roger Bull, produsent i Nordisk Film og TV.
– Hovedprinsippet mitt er at frem til 1992 da monopolet ble opphevet tilhørte arkivet alle. NRK har tatt vare på det, men det er folket som har betalt for det og folket som eier det. Derfor vil ikke jeg betale for å bruke materiale fra før 1992. Etter 1992 kan det sidestilles med de kommersielle TV-kanalene.
Prisen for NRKs arkivmateriale er todelt, dels skal NRK ha betalt for rettighetene og dels for arbeidet med å finne frem til materialet.
– Arbeidet med å finne frem materialet har blitt mye enklere i og med at det meste er lagt inn på data. For materialet før 1992 mener jeg vi kan betale for arbeidet med å hente frem materialet og eventuelle andre rettighetsklareringer, men ikke for rettigheter til NRK. Den gang var dette et riksarkiv, at NRK skal hevde rett på dette synes jeg er håpløst, sier Bull.
Bull forteller at han har tatt dette opp med NRK flere ganger.
– De lytter til det jeg sier og vi har også fått rett til å bruke noe materiale. Men alle produksjonsselskapene burde hevde det samme, slik at det blir noe trykk bak kravet. Egentlig er dette en sak for Produsentforeningen. De burde fått i stand en skikkelig avtale med NRK.
Han etterlyser en debatt omkring NRKs rolle som TV-kanal og TV-produsent.
– NRK har en særstilling, men de oppfatter det ikke slik selv. Deres rolle burde defineres, derunder også arkivbruken. NRK bør bli satt i en posisjon hvor det gjelder andre spilleregler for dem enn for de kommersielle kanalene. Slik det er nå er det ikke noen holdningsforskjell mellom NRK og TV2 når det gjelder salg av arkivmateriale, det blir feil.
Både Bull og Andersen synes det å kunne bruke arkivmateriale er svært viktig for dokumentarfilmskapere. De høye prisene gjør dette utilgjengelig for mange produsenter, og er dermed med på å svekke filmene mener de.
– All kultur er bygd på tidligere kulturuttrykk. Men det er nytt at man skal måtte betale blodpenger for å kunne referere direkte til tidligere kilder. Hele rettighetsproblematikken er blitt fantastisk vanskelig, mener Andersen.
Andersen har selv brukt mye arkivmateriale i sine dokumentarfilmer.
– Bruk av arkivmateriale kan gi et større perspektiv til en dokumentar. Det er et fantastisk vitnesbyrd om tidligere tider. Ingenting gir oss et så presist bilde av hvordan ting så ut, hvordan folk var kledd og hvordan vi snakket og oppførte oss, som nettopp arkivmateriale. Vi har hatt en del filmer om 2. verdenskrig i det siste, slik som for eksempel Strengt Hemmelig. Disse er gjerne helt avhengig av arkivmateriale. Men også det som skjedde i går er arkivmateriale. Derfor kan det også være bra for dokumentarer vi ikke nødvendigvis tenker på som typiske arkivfilmer.
Andersen forteller at selv for dokumentarer som er laget for NRK, men produsert eksternt blir det ofte for dyrt med arkivmateriale.
– I noen tilfeller hvor NRK er co-produsent går de inn med arkivmateriale som en del av sitt støttebeløp til prosjektet. Ulempen er at materialet kanskje ikke er klarert for visning utenfor NRK. Hvis filmen blir bra og du har lyst til å selge den i utlandet, må du betale NRK for internasjonale rettigheter – og det kan bli meget dyrt. Paradoksalt nok kan det resultere i at mange produsenter rett og slett ikke har råd til å vise filmen utenfor Norge.
Bull fremhever at NRKs arkiv er en stor ressurs og at de har vært svært flinke til å forstå viktigheten av å ta vare på alt materialet.
– De har brukt mye penger på å ta vare på arkivet og fornye det etter hvert som det har kommet nye formater. Med unntak av de første årene har de skjønt at det er viktig å ta vare på alt som produseres. 50 års virke i NRK har en stor verdi.
– NRK er i en særstilling og bør revurdere sin holdning. Arkivet er en folkeeiendom, ganske enkelt fordi vi har betalt for det.
Hva med tilsvarsretten? Har noen fra NRK fått anledning til å uttale seg?
NRK har fra tid til annen spurt meg om kjøp av materialt. Når jeg har forlangt de samme priser som de selv opererer med har de blitt overrasket og oppbragt over mitt grove forlangende. Det ble ikke noe kjøp, og det er greit.
Forøvrig mener jeg at produsentforeningen (som jeg var medlem i på 90-tallet, var altfor servil overfor senderselskapene generelt og NRK spesielt. Jeg forsøkte å dra igang en debatt om dette, men ble lattermildt nedstemt. Jeg opplevde at hele produsentbransjen gled inn i rollen som servile kremmere. De grep ike muligheten til å sette seg skape en plattform for sine interesser (om de hadde det) til å lage skarpe og uavhengige ytringer. Det er langt mellom det i dag. Selv om den teaterals malmfulle røsten i brennpunktinnledningen forsøker å skape et annet inntrykk. Frie ytringer er mer enn hår på brøstet og lugubre avsløringer Det er den halvråtne frukten produsenten må svelge i dag.
Bare lurer har skrevet inn en kommentar her. Vil det si at man kan skrive sine kommentarer anonymt? Det er noe umusikalsk for en bransje som ønsker å profilere seg som ytringsfihetens og etterrettelighetens forvalter.
Alle pengene som NRK har brukt på arkivet kommer vel fra folket via lisens og skatt (overføring). Dermed skulle tilgangen vært gratis.
Jeg syns ikke den skal være gratis.Det følger driftskostnader med et så stort arkiv. Men prisene er oppblåste, fordi NRK fortsatt HAR tilnærmet monopol i denne sammenhengt. I et demokrati burde makt føre til ansvar. Men dette og det meste vi opplever av handel og vandel i dag er markedsliberalisme med menneskedyret som hovedaktør. Spis eller bli spist er ordspråket. Váre men viktige stemmer har ingen plass i her. Den ytringen som ikke betaler seg, er heller ikke verdt å ytre fører til en uangripelig sensur mot alt som ikke roper slik makta vil, om det ser aldri så tøft og farlig ut. Det som kunne gripe inn og virkelig provosere selger oftest ikke. Det unseelige og váre enser man ikke. Det kompliserte skyr man i frykt for at store kjøperskarer faller ut. Det fjollete, det brave og markskrierske forkledd som kontært og farlig får god plass. Salgstallene gutter og jenter. Salgstallene.
NRK kunne bidratt til at denne delen av kulturarven blir lettere tilgjengelig. Gjennom arbeid med lokalhistorie i Fredrikstad, ble jeg klar over at NRK produserte et stykke for Fjernsynsteateret basert på Sigurd Evensmos Grenseland på et lokalt teglverk. Etter få eposter, ga vi opp å gå videre med å få sett dette materialet. Etter de 6 episodene av Grenseland, har aldri dette blitt vist igjen.
Hva med tilsvarsretten? Har noen fra NRK fått anledning til å uttale seg?
NRK har fra tid til annen spurt meg om kjøp av materialt. Når jeg har forlangt de samme priser som de selv opererer med har de blitt overrasket og oppbragt over mitt grove forlangende. Det ble ikke noe kjøp, og det er greit.
Forøvrig mener jeg at produsentforeningen (som jeg var medlem i på 90-tallet, var altfor servil overfor senderselskapene generelt og NRK spesielt. Jeg forsøkte å dra igang en debatt om dette, men ble lattermildt nedstemt. Jeg opplevde at hele produsentbransjen gled inn i rollen som servile kremmere. De grep ike muligheten til å sette seg skape en plattform for sine interesser (om de hadde det) til å lage skarpe og uavhengige ytringer. Det er langt mellom det i dag. Selv om den teaterals malmfulle røsten i brennpunktinnledningen forsøker å skape et annet inntrykk. Frie ytringer er mer enn hår på brøstet og lugubre avsløringer Det er den halvråtne frukten produsenten må svelge i dag.
Bare lurer har skrevet inn en kommentar her. Vil det si at man kan skrive sine kommentarer anonymt? Det er noe umusikalsk for en bransje som ønsker å profilere seg som ytringsfihetens og etterrettelighetens forvalter.
Alle pengene som NRK har brukt på arkivet kommer vel fra folket via lisens og skatt (overføring). Dermed skulle tilgangen vært gratis.
Jeg syns ikke den skal være gratis.Det følger driftskostnader med et så stort arkiv. Men prisene er oppblåste, fordi NRK fortsatt HAR tilnærmet monopol i denne sammenhengt. I et demokrati burde makt føre til ansvar. Men dette og det meste vi opplever av handel og vandel i dag er markedsliberalisme med menneskedyret som hovedaktør. Spis eller bli spist er ordspråket. Váre men viktige stemmer har ingen plass i her. Den ytringen som ikke betaler seg, er heller ikke verdt å ytre fører til en uangripelig sensur mot alt som ikke roper slik makta vil, om det ser aldri så tøft og farlig ut. Det som kunne gripe inn og virkelig provosere selger oftest ikke. Det unseelige og váre enser man ikke. Det kompliserte skyr man i frykt for at store kjøperskarer faller ut. Det fjollete, det brave og markskrierske forkledd som kontært og farlig får god plass. Salgstallene gutter og jenter. Salgstallene.
NRK kunne bidratt til at denne delen av kulturarven blir lettere tilgjengelig. Gjennom arbeid med lokalhistorie i Fredrikstad, ble jeg klar over at NRK produserte et stykke for Fjernsynsteateret basert på Sigurd Evensmos Grenseland på et lokalt teglverk. Etter få eposter, ga vi opp å gå videre med å få sett dette materialet. Etter de 6 episodene av Grenseland, har aldri dette blitt vist igjen.