Filmen er basert på Håvard Melnæs dokumentarbok med samme navn, om hans tid som journalist i Se og Hør. Boka har blitt beskrevet som en historie fra virkeligheten, uten helter. Med andre ord ikke en bok det lyser film av.

– Jeg leste boka da den kom og tenkte ikke på at det kunne være noen film i det materialet i det hele tatt før Erlend kom på banen med et manus, sier regissør Terje Rangnes.

– Boka er ikke et opplegg til en fiksjonsfilm, fordi den er episodisk og fragmentert. Sånn sett så ligger det ikke helt oppe i dagen, sier manusforfatter Erlend Loe.

– Først leste jeg boka, så leste jeg de delene av boka som ikke ble gitt ut, og så møtte jeg Håvard en rekke ganger for å finne ut mer. Det jeg var sikker på var at jeg ikke hadde lyst til å sitte å finne på noe om Se og Hør. Det ville vært for dumt.

Filmen kunne fort blitt en screwball-komedie om livet i Se og Hør-redaksjonen, men de skjønte tidlig at det ikke var den mest interessante veien å gå.
 

– Her ligger det også en del vonde historier, og den vondeste og viktigste, som er hele smertepunktet, er jo Sven O. Høiby-historien. Det var grunnen til at Håvard gikk ned og nærmest kollapset, sluttet i Se og Hør og skrev boka. Det er i hvert fall min oppfatning. Så jeg valgte å ta tak i det, sier Loe.

Selv om de ikke er så interesserte i selve bladet, ble de begge fascinerte av bokas innblikk i arbeidsmetodene.

– Jeg kasta meg jo over den boka fordi ryktene om arbeidsmetodene har jo versert en stund. Så når boka kom og alle veggene falt ned og skjelettene var ute av skapet, så var det jo noe utrolig fascinerende med å få en kikk inn på kikkerne selv. Den kikkeren kjenner jeg mer igjen enn interessen for selve bladet Se og Hør, sier Rangnes.

Rangnes forteller at de måtte gjøre en del grep for å få historien til å fungere som en fiksjonsfilm.

– Vi har i filmen måttet gjøre noen sånne dramaturgiske grep, litt amerikanisert. Han kommer inn i bladet med The Dream, korrumperes av et råttent system, skures ned, egen moral og etikk forvitrer og han blir fanget av systemet. Det høres jo veldig "Tom Cruise" ut, men det er en litt skandinavisk versjon av det.

– Vi har jo med forfatteren selv. Som forfatter og guide gjennom historien. Sånn at han korrigerer det fiksjonsbildet vi lager, legger han til.

Erlend Loe forteller at grepet var inspirert av filmer som Michael Winterbottoms 24 Hour Party People og A Cock and Bull Story.

– Lenge lurte vi på om dette kunne spilles av Håvard Melnæs selv? Eller kunne det være enda et lag med fiksjon sånn at det som vi kaller den faktiske Håvard Melnæs igjen er spilt av en skuespiller? Og hvor bra blir det i så fall? Vi endte med at Håvard faktisk spiller seg selv. Jeg synes den effekten funker. Fordi det forankrer det i Håvard, som faktisk har opplevd dette, sier Loe.

En av utfordringene med filmen ble det å skulle gå inn et så sensitivt materiale som det historien om Sven O. Høiby er.

– I utgangspunktet er jo hele historien om Sven O. og Mette-Marit noe som aldri hadde trengt offentlighetens lys. Men nå ble det som det ble. Se og Hør var en aktør i det, andre aviser var inne i det og hele underholdningsverdenen var der. Sven O. var fritt vilt! Han var jo en riksklovn og et vitseobjekt. På en måte så tenker jeg sånn at hans ettermæle kan ikke bli så mye verre enn det det allerede er. Ikke at motivasjonen for filmen var å gi Sven O. en oppreising. Men jeg synes gjennom Ingar Helge Gimles tolkning av ham, at han får en slags oppreising, sier Rangnes.

Loe legger til at han synes det er for få norske filmer som tar opp nyere historie, slik denne filmen gjør.

– Jeg synes også det har offentlighetens interesse dette spillet mellom en journalist og en veldig viktig kilde for et blad som har ekstremt mange leser. Flere leser det bladet i forhold til folketall enn noe annet tilsvarende blad i noe annet land. Dette er noe vi alle er en del av. Vi er noen slags medskyldige. Derfor synes jeg det er tilfredsstillende å kunne avkle det. Det kommer tross alt frem på en helt annen måte her enn det gjør i boka, som er en faktabok. Den har ikke så mye følelser i seg. Her er det noe mer av det. Det tror jeg er bra, sier Loe.

– Det er ikke en film om Sven O. Det er ikke å grave opp igjen Sven O. og lage en underholdningsfilm om ham. Det er en film om de mekanismene i et ukeblad som fører til at Sven O.-historien blir det den blir, presiserer Rangnes.

En helt vanlig dag på jobben har premiere 12. mars.

Se intervjuet med Loe og Rangnes – del 1.
Se intervjuet med Loe og Rangnes – del 2.
Se klipp fra filmen.