Hvem har ansvaret for ukulturen?

Norsk Filmforbund kritiserer det enorme overtidsforbruket i norsk filmproduksjon. Lineproducer Erik M. Disch er kritisk til at ansvaret legges på produsentene. – Ingen tjener på denne overtidsbruken, heller ikke produsentene.

Leder for Norsk Filmforbund, Sverre Pedersen, fortalte til NRK i går om en enorm overtidsbruk i norsk filmproduksjon. I følge Filmforbundets tall jobbet Max Manus-teamet i snitt nesten 100 timer overtid på 4 uker, 4 ganger så mye som arbeidsmiljøloven tillater. Filmforbundet har sett på de siste 8 åras spillefilmproduksjoner og mener det er en klar tendens. Han kritiserer også produsentene for ikke å gjøre overtiden lovlig ved å søke dispensasjon fra Arbeidstilsynet. Han påpeker også at de harde arbeidsforholdene resulterer i at flere slutter i jobbene sine og finner seg andre yrker.

 

Max Manus-produsent og styreleder i produsentforeningen, Sveinung Golimo kjenner seg ikke igjen i kritikken, og er skeptisk til Filmforbundets fremstilling.

– Vi har ikke fått noen eksempler fra «Max Manus»-produksjonen, verken fra enkeltmedarbeidere, tillitsvalgte, verneombud eller Filmforbundet. Vi har dårlig erfaring med timelister satt opp av Filmforbundet tidligere, og deres etterrettelighet i forhold til dokumentasjon, sier han til NRK

Erik M. Disch som jobber som lineproducer kritiserer Filmforbundets ensidige fokus på produsentenes ansvar i denne saken. Han understreker overfor Rushprint at ingen er tjent med denne typen overtidsbruk, heller ikke produsentene.

– En produsent vil kunne ha fordeler av å bruke overtid for å utnytte ressurser som teknisk utstyr innenfor kortest mulig tid, for å oppnå færre skuespillerdager og færre dager på de som er fast ansatt. Men det er omtrent det. Denne fordelen gjelder ikke lenger når filmarbeidere ifølge avtale etter 3 timers overtid har krav på 100% overtidsbetaling og i enkelte tilfeller har krav på 200%. Produsentene ønsker ikke denne overtiden!

– Filmforbundet opplever overtidsforbruket som et problem for dem; det er faktisk et større problem for produsentene som aldri har kalkulert med dette overforbruket, mener han.

Mange av filmforbundets egne medlemmer er ansvarlige for overtidsbruken mener Disch. Produsentene er tjent med å sette inn ekstra arbeidskraft på tunge arbeidsdager. Han mener problemet ofte er at fagsjefene ikke melder fra om sine behov. Dermed blir det ikke planlagt i tide og resultatet blir overtid.

– Det er fagsjefenes oppgave å melde fra når det er behov for ekstra arbeidskraft. Filmforbundet er en fagorganisasjon for både underordnete og fagsjefer. Som fagorganisasjon har de aldri tatt på seg ansvaret for å videreutdanne fagsjefene, men valgt posisjonen som interesseorganisasjon for lønnsmottakere. De bør se på mulighetene for videreutdanning av fagsjefene innen administrasjon og logistikk. I stedet for å gå til angrep på produsentene burde man heller snakke om hvordan vi kan finne frem til løsninger.

Filmforbundet har to muligheter, mener Disch: De må velge om de vil ta ansvar for situasjonen gjennom bevisstgjøring og ansvarliggjøring av fagsjefene, eller om de vil eksludere fagsjefene fra forbundet og be dem organisere seg der fagsjefer hører hjemme.

 

NRK:  – For hardt å jobbe med film

 

2 kommentarer til Hvem har ansvaret for ukulturen?

  1. Produsentforeningen kjenner ikke igjen den beskrivelsen Filmforbundet kommer med, og den generalisering de gjør av alle aktørene. Etter vår oppfatning har bransjen blitt mye mer profesjonell og ryddig de senere år. Vi vet at det i enkelte situasjoner ikke går som planlagt og at dagene kan bli lange.

    Filmforbundet hevdet overfor NRK at de har gjort en undersøkelse, og at det foreligger en rapport basert på en gjennomgang av filmer de siste ni årene. Vi har etterspurt denne, men har ikke sett den. Vi mener det ville være mye mer naturlig å ta det med oss og eventuelt med Filminstituttet før man gikk til NRK.

    Vi vil svært gjerne diskutere konkrete bedringer. Som Erik Disch påpeker er dette et felles ansvar for alle parter som er involvert.

    Vi ber Filmforbundet og de tillitsvalgte på den enkelte produksjon om aktivt samarbeid med produsenten, line-producer og fagsjefer for å sikre at produksjonene kan gjennomføres på forsvarlig måte.

    Filmforbundet og Produsentforeningen har i lang tid forhandlet om spillefilmavtalen og ikke lykkes med å bli enige. Noe av det som skaper uenighet er reisetidsbestemmelser og nattarbeid. Partene er enige om at det ikke er mulig å lage film uten å reise, eller å gjøre opptak om natten, men striden går primært på kompensasjon. Vi har heller ikke lykkes i å bli enige om regulering av dagsatsene, da Filmforbundet ikke aksepterer at finanskrisen har hatt betydning for produsentenes evne til å finansiere opp sine produksjoner.

    Filmforbundet og Produsentforeningen kan sikkert enes i ønsket om at budsjettene for den enkelte film skal økes, men vi må unngå en diskusjon som senker ambisjonene og gir politikerne mindre grunn til å støtte opp under bransjen.

    Produsentforeningens medlemmer skal forholde seg til norsk lov og inngåtte avtaler og overenskomster, og vi kan ikke forsvare grove brudd dersom de forekommer. Men vi kan sammen som arbeidsgivere og arbeidstakere forsøke å unngå at det skjer.

  2. Kjære Leif og Erik!
    Norsk filmforbund er ikke ute etter å finne ”syndebukker” og vi har ikke behov for å konstruere konflikter. Vi ønsker en ryddig, forutsigbar og bærekraftig bransje og da er HMS, arbeidstid og arbeidsmiljø sentrale forhold.
    Vårt fokus på dette og vårt mandat fra våre 800 medlemmer for å jobbe for trygge, gode og anstendige arbeidsforhold er bakgrunnen for at vi har startet kursing av verneombud og tillitsvalgte. Det er bakgrunnen til at vi har foretatt undersøkelser av lønns- og arbeidsforhold i bransjen og derfor har vi gjentatte ganger bedt om statistikk fra NFI. Det fantes ingen statistikk og derfor ba vi NFI om å velge ut 5 tilfeldige produksjoner fra hvert av årene fra 2001 til og med 2009, slik at vi selv kunne gå igjennom disse for å få fram et statistisk bilde av hvordan budsjettene har utviklet seg i tiden etter at Norsk filmfond ble vedtatt etablert og fram til i dag. Vi ville også se på hvordan den planlagte og budsjetterte overtiden har utviklet seg i løpet av denne perioden. Dette har vi sammenholdt med dagsrapporter og timelister fra en del produksjoner de siste årene og dette arbeidet er det NRK har referert til som Filmforbundets undersøkelse.
    Jeg ble spurt av NRK om hvem som er ”skurken” ift overtidsbruken. Jeg svarte at jeg ikke tror det finnes noen skurk, men at bransjen må ta tak og rydde opp når folk er så slitne at noen folk slutter som følge av arbeidsforholdene, at noen av de mest etterspurte fagsjefene begynner å søke på jobber ut av bransjen og at mange opplever at de er så slitne etter en produksjon at de blir sykemeldt rett og slett fordi ”batteriet er helt flatt”.
    Norsk filmforbund lager ikke timelister. Vi mottar timelister og ber om dagsrapporter fra produksjonene. Timelistene som NRK viste til var timelister attestert og godkjent av produksjonsselskap og som det har blitt betalt ut lønn på grunnlag av. Det eneste vi gjorde med timelistene vi viste til NRK var å anonymisere dem.
    Svært mange film- og TV-arbeidere opplever at arbeidsforholdene i bransjen er uholdbare og de har dokumenterbart forverret seg de siste årene. Erik Poppe kom med følgende kloke refleksjons i dagens Kulturnyttsending: ”Med de rammevilkårene vi har nå, bør det lages færre filmer. Det ville sikre at det er en mer forsvarlighet både rundt budsjetteringen av filmene, og gjennomføringen. Målet om 25 filmer i året er et bra mål, men det forutsetter at filmene er forsvarlig budsjettert, og ikke underbudsjettert som altfor mange norske filmer er i dag”.
    Norsk filmforbund er opptatt av resultater på dette feltet og vi er derfor veldig innstilt på å gå i dialog med alle gode krefter i bransjen som deler denne ambisjonen.
    Innslagene fra NRK kan høres, sees og leses på:
    http://www.nrk.no/programmer/sider/kulturnytt/ (sendingene 17.02 kl 16:03 og 18.02 kl 08:05)
    http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/202107
    http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.6999340

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Hvem har ansvaret for ukulturen?

Norsk Filmforbund kritiserer det enorme overtidsforbruket i norsk filmproduksjon. Lineproducer Erik M. Disch er kritisk til at ansvaret legges på produsentene. – Ingen tjener på denne overtidsbruken, heller ikke produsentene.

Leder for Norsk Filmforbund, Sverre Pedersen, fortalte til NRK i går om en enorm overtidsbruk i norsk filmproduksjon. I følge Filmforbundets tall jobbet Max Manus-teamet i snitt nesten 100 timer overtid på 4 uker, 4 ganger så mye som arbeidsmiljøloven tillater. Filmforbundet har sett på de siste 8 åras spillefilmproduksjoner og mener det er en klar tendens. Han kritiserer også produsentene for ikke å gjøre overtiden lovlig ved å søke dispensasjon fra Arbeidstilsynet. Han påpeker også at de harde arbeidsforholdene resulterer i at flere slutter i jobbene sine og finner seg andre yrker.

 

Max Manus-produsent og styreleder i produsentforeningen, Sveinung Golimo kjenner seg ikke igjen i kritikken, og er skeptisk til Filmforbundets fremstilling.

– Vi har ikke fått noen eksempler fra «Max Manus»-produksjonen, verken fra enkeltmedarbeidere, tillitsvalgte, verneombud eller Filmforbundet. Vi har dårlig erfaring med timelister satt opp av Filmforbundet tidligere, og deres etterrettelighet i forhold til dokumentasjon, sier han til NRK

Erik M. Disch som jobber som lineproducer kritiserer Filmforbundets ensidige fokus på produsentenes ansvar i denne saken. Han understreker overfor Rushprint at ingen er tjent med denne typen overtidsbruk, heller ikke produsentene.

– En produsent vil kunne ha fordeler av å bruke overtid for å utnytte ressurser som teknisk utstyr innenfor kortest mulig tid, for å oppnå færre skuespillerdager og færre dager på de som er fast ansatt. Men det er omtrent det. Denne fordelen gjelder ikke lenger når filmarbeidere ifølge avtale etter 3 timers overtid har krav på 100% overtidsbetaling og i enkelte tilfeller har krav på 200%. Produsentene ønsker ikke denne overtiden!

– Filmforbundet opplever overtidsforbruket som et problem for dem; det er faktisk et større problem for produsentene som aldri har kalkulert med dette overforbruket, mener han.

Mange av filmforbundets egne medlemmer er ansvarlige for overtidsbruken mener Disch. Produsentene er tjent med å sette inn ekstra arbeidskraft på tunge arbeidsdager. Han mener problemet ofte er at fagsjefene ikke melder fra om sine behov. Dermed blir det ikke planlagt i tide og resultatet blir overtid.

– Det er fagsjefenes oppgave å melde fra når det er behov for ekstra arbeidskraft. Filmforbundet er en fagorganisasjon for både underordnete og fagsjefer. Som fagorganisasjon har de aldri tatt på seg ansvaret for å videreutdanne fagsjefene, men valgt posisjonen som interesseorganisasjon for lønnsmottakere. De bør se på mulighetene for videreutdanning av fagsjefene innen administrasjon og logistikk. I stedet for å gå til angrep på produsentene burde man heller snakke om hvordan vi kan finne frem til løsninger.

Filmforbundet har to muligheter, mener Disch: De må velge om de vil ta ansvar for situasjonen gjennom bevisstgjøring og ansvarliggjøring av fagsjefene, eller om de vil eksludere fagsjefene fra forbundet og be dem organisere seg der fagsjefer hører hjemme.

 

NRK:  – For hardt å jobbe med film

 

2 Responses to Hvem har ansvaret for ukulturen?

  1. Produsentforeningen kjenner ikke igjen den beskrivelsen Filmforbundet kommer med, og den generalisering de gjør av alle aktørene. Etter vår oppfatning har bransjen blitt mye mer profesjonell og ryddig de senere år. Vi vet at det i enkelte situasjoner ikke går som planlagt og at dagene kan bli lange.

    Filmforbundet hevdet overfor NRK at de har gjort en undersøkelse, og at det foreligger en rapport basert på en gjennomgang av filmer de siste ni årene. Vi har etterspurt denne, men har ikke sett den. Vi mener det ville være mye mer naturlig å ta det med oss og eventuelt med Filminstituttet før man gikk til NRK.

    Vi vil svært gjerne diskutere konkrete bedringer. Som Erik Disch påpeker er dette et felles ansvar for alle parter som er involvert.

    Vi ber Filmforbundet og de tillitsvalgte på den enkelte produksjon om aktivt samarbeid med produsenten, line-producer og fagsjefer for å sikre at produksjonene kan gjennomføres på forsvarlig måte.

    Filmforbundet og Produsentforeningen har i lang tid forhandlet om spillefilmavtalen og ikke lykkes med å bli enige. Noe av det som skaper uenighet er reisetidsbestemmelser og nattarbeid. Partene er enige om at det ikke er mulig å lage film uten å reise, eller å gjøre opptak om natten, men striden går primært på kompensasjon. Vi har heller ikke lykkes i å bli enige om regulering av dagsatsene, da Filmforbundet ikke aksepterer at finanskrisen har hatt betydning for produsentenes evne til å finansiere opp sine produksjoner.

    Filmforbundet og Produsentforeningen kan sikkert enes i ønsket om at budsjettene for den enkelte film skal økes, men vi må unngå en diskusjon som senker ambisjonene og gir politikerne mindre grunn til å støtte opp under bransjen.

    Produsentforeningens medlemmer skal forholde seg til norsk lov og inngåtte avtaler og overenskomster, og vi kan ikke forsvare grove brudd dersom de forekommer. Men vi kan sammen som arbeidsgivere og arbeidstakere forsøke å unngå at det skjer.

  2. Kjære Leif og Erik!
    Norsk filmforbund er ikke ute etter å finne ”syndebukker” og vi har ikke behov for å konstruere konflikter. Vi ønsker en ryddig, forutsigbar og bærekraftig bransje og da er HMS, arbeidstid og arbeidsmiljø sentrale forhold.
    Vårt fokus på dette og vårt mandat fra våre 800 medlemmer for å jobbe for trygge, gode og anstendige arbeidsforhold er bakgrunnen for at vi har startet kursing av verneombud og tillitsvalgte. Det er bakgrunnen til at vi har foretatt undersøkelser av lønns- og arbeidsforhold i bransjen og derfor har vi gjentatte ganger bedt om statistikk fra NFI. Det fantes ingen statistikk og derfor ba vi NFI om å velge ut 5 tilfeldige produksjoner fra hvert av årene fra 2001 til og med 2009, slik at vi selv kunne gå igjennom disse for å få fram et statistisk bilde av hvordan budsjettene har utviklet seg i tiden etter at Norsk filmfond ble vedtatt etablert og fram til i dag. Vi ville også se på hvordan den planlagte og budsjetterte overtiden har utviklet seg i løpet av denne perioden. Dette har vi sammenholdt med dagsrapporter og timelister fra en del produksjoner de siste årene og dette arbeidet er det NRK har referert til som Filmforbundets undersøkelse.
    Jeg ble spurt av NRK om hvem som er ”skurken” ift overtidsbruken. Jeg svarte at jeg ikke tror det finnes noen skurk, men at bransjen må ta tak og rydde opp når folk er så slitne at noen folk slutter som følge av arbeidsforholdene, at noen av de mest etterspurte fagsjefene begynner å søke på jobber ut av bransjen og at mange opplever at de er så slitne etter en produksjon at de blir sykemeldt rett og slett fordi ”batteriet er helt flatt”.
    Norsk filmforbund lager ikke timelister. Vi mottar timelister og ber om dagsrapporter fra produksjonene. Timelistene som NRK viste til var timelister attestert og godkjent av produksjonsselskap og som det har blitt betalt ut lønn på grunnlag av. Det eneste vi gjorde med timelistene vi viste til NRK var å anonymisere dem.
    Svært mange film- og TV-arbeidere opplever at arbeidsforholdene i bransjen er uholdbare og de har dokumenterbart forverret seg de siste årene. Erik Poppe kom med følgende kloke refleksjons i dagens Kulturnyttsending: ”Med de rammevilkårene vi har nå, bør det lages færre filmer. Det ville sikre at det er en mer forsvarlighet både rundt budsjetteringen av filmene, og gjennomføringen. Målet om 25 filmer i året er et bra mål, men det forutsetter at filmene er forsvarlig budsjettert, og ikke underbudsjettert som altfor mange norske filmer er i dag”.
    Norsk filmforbund er opptatt av resultater på dette feltet og vi er derfor veldig innstilt på å gå i dialog med alle gode krefter i bransjen som deler denne ambisjonen.
    Innslagene fra NRK kan høres, sees og leses på:
    http://www.nrk.no/programmer/sider/kulturnytt/ (sendingene 17.02 kl 16:03 og 18.02 kl 08:05)
    http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/202107
    http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.6999340

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY