Mens spillefilmproduksjonen har stabilisert seg på 20-25 filmer i året, forsyner Filmskolen bransjen med seks nye manusforfattere, regissører, fotografer, produsenter, lyddesignere og klippere annethvert år. De kastes ut i et overfylt arbeidsmarked – tett fulgt av en flom aspirerende filmarbeidere med utdannelse fra utlandet og ymse privatskoler. Det er snart så trangt at vi ikke ser vannet i andedammen. Hvordan er det mulig å overleve i denne nådeløse konkurransen?

Mange konkluderer med at det ikke er mulig. De stikker en tå i vannet og bestemmer seg for at det er for kaldt og møkkete. Mange av dem er kvinner, og mange av dem gjør et klokere valg enn sine mannlige kolleger i forhold til inntekt og livskvalitet. Men fremdeles er dammen så full av fjærkre at en hel kulturkomité kan gå tørrskodd over.

Så hvordan skal du overleve i denne pølen? Glem lettvinte suksessoppskrifter. Glem ”How To Write The World’s Best Screenplay in Three Days.” Det fins ingen snarveier. For å klare deg i Norges tøffeste arbeidsmarked trenger du velprøvde, klassiske dyder.

1. AUDERE EST FACERE.
Å våge er å gjøre. Å ønske det er ikke nok, den kreative impulsen må være sterk nok til at du faktisk gyver løs på oppgaven. Du har sikkert noe du kan selge for å få råfilm. Det er dørstokkmila som er den lengste. Hvis allerede motet svikter, har du i hvert fall ikke noe å gjøre i dette bikkjeslagsmålet.

2. ARTE ET LABORE.
Dyktighet og flid. Det vanskeligste er ikke å trykke på rec-knappen, men å vite hvilket bilde du skal ta, og hvorfor. Dette er en kunnskapsindustri. Uten et systematisk foredlet talent har du ingen ting. Da kan du like godt først som sist kjøpe en bærepose med øl og slå deg ned under brua.

3. VINCIT OMNIA INDUSTRIA.
Hardt arbeid overvinner alt. Det fins bare tre suksessfaktorer: Talent, flaks og arbeid. Talent og flaks kan du ikke gjøre noe med. Og da er det bare én faktor igjen, ikke sant? Når du syns 12-timersøktene blir lange, så tenk på at du ikke behøver å holde ut evig. Du må bare strekke deg litt lenger enn konkurrentene. Du kan godt trøste deg med at motgang adler mannen, men du får ikke foten i dørsprekken ved å være edel.

4. USQUE CONABOR.
Jeg skal prøve hardere. Ni av ti prosjekter blir aldri realisert. Du må tåle å få ni skuffelser – ni jernbeslåtte beksømstøvler i trynet – for hver eneste seier. Du må tåle å jobbe umenneskelig hardt for knapper og glansbilder uten å få en eneste meter eksponert film igjen for strevet. Du må tåle å se på Haiti som et land av melk og honning sammenlignet privatøkonomien din. Du må tåle å bruke lange nattetimer på å forbanne døvblinde produsenter, åndssvake konsulenter og hele horden av byråkrater som sitter på feite, faste lønninger bare for å gjøre livet ditt så miserabelt som mulig. Du må aldri gi deg, selv om du vet at det sannsynligvis vil gå ti år mellom hver gang du får laget en film. Og det gjelder dere også, jenter!

5. NOMINA RUTRUM RUTRUM.
Kall en spade en spade. OK, så var den ene filmen du fikk laget dette tiåret en gedigen flopp. Noe langt bortenfor din kontroll gikk galt. Plakaten så ut som et brukt kjøkkenhåndkle. En invasjon i Langtvekkistan stjal førstesiden fra deg. Anmelderen hadde akkurat fått vite at hun hadde kreft. Men mest sannsynlig dreit du simpelthen på draget. Du, selveste du. Det hjelper ikke å prøve å bortforklare det. Se sannheten i øynene, brett opp ermene, stram inn livreima og ta fatt på neste prosjekt.

Visjonen lever jo i deg. Hvis du lukker øynene, kan du se fargene allerede. Følelsen trer klarere og klarere fram, musikken spiller opp… Skal vi si synopsis om en måned?

(* Kom igjen!/Hold ut!)

Eirik Ildahl er forfatter og dramatiker, og fast spaltist på Rushprint.no. Du kan lese hans tidligere innlegg her:

Bransje i ubalanse
Framtiden var ifjor
Mangfold på anbud
Damenes tale
Kunst eller troverdighet?
Writers Cut