Oppdraget et tredvetall representanter for norsk filmliv fikk var å lage en liste med det de anser som de ti beste norske filmene fra de siste ti årene (altså perioden 2000-2009). Disse jurymedlemmene har sendt inn hver sin liste i prioritert rekkefølge som redaksjonen har satt sammen til en endelig liste. Juryens medlemmer har bestått av blant annet filmkritikere, filmvitere, filmhistorikere, ledere av festivaler og cinemateker (les mer om medlemmene og sjekk ut deres respektive lister).

Under filmbransjens julebord på Studio A lørdag 19.desember, var det filmfotograf Philip Øgaard og skuespiller Joachim Calmeyer som tok imot prisen på vegne av filmen (Bent Hamer befinner seg på opptak til sin neste film, Hjem til Jul).

Tiårets beste norske filmer (2000-20009):

1.Salmer fra kjøkkenet (2003)

Ideen til Salmer fra kjøkkenet fikk Hamer fra en artikkel i et ukeblad om det svenske sosialdemokratiets forskning på kvinners kjøkkenrutiner, der formålet var å skape et mer rasjonelt kjøkken («istedet for at husmoren skal behøve å gå en distanse tilsvarende Sverige–Kongo i løpet av ett års matlaging, bør hun nå ikke gå lenger enn til Nord-Italia for å få maten på bordet», som det heter i filmens kvasi-filmavis). Hva om man trakk denne historiske kjensgjerningen enda lenger, over grensen til Norge og lenger inn i fiksjonen? Dermed lå alt til rette for et uortodoks møte mellom to menn fra det som den gang var to svært forskjellige land – som likevel hadde den samme krampaktige tro på vitenskap og nasjonsbygging. De svenske feltarbeiderne ankommer et lite stykke Norge for å observere enslige menn og deres bruk av kjøkkenet.

    Bent Hamer har skapt en unik atmosfære i Salmer fra kjøkkenet, godt hjulpet av scenograf Billy Johanson som egenhendig bygde de karakteristiske campingvognene de svenske observatørene bruker i filmen.  Femtitallsmusikken er også med på å fordype epokens særegne uttrykk, særlig pianist Jan Johanssons kombinasjon av moderne og tradisjonelle toner kler filmen perfekt.

      Filmen fikk Amanda for årets beste film, og 13 internasjonale priser på ulike filmfestivaler.

Regi: Bent Hamer Manus: Jörgen Bergmark, Bent Hamer Foto: Philip Øgaard Produsent: Bent Hamer, Jørgen Bergmark

2. Reprise (2006)

Joachim Trier og Eskil Vogts ambisiøse film ble en suksess innen den internasjonale arthousesirkelen og en av den europeiske filmens sterkeste langfilmdebuter det året.  Filmens balansegang mellom harselering og empati med noen bråkjekke vestkantgutter med intellektuelle aspirasjoner, fant moderat gjenklang hos publikum her hjemme. Men en kritiker i New York Times mente den kanskje var årets beste utenlandske film og utlendingene oppfatter det urbane generasjonsportrettet som universelt. Her hjemme fikk også filmen strålende kritikker og ble tildelt Amanda for beste film, beste regi og beste manus, samt Kanonprisen for beste regi og klipp. – Manuset vårt er fullt av digresjoner og anekdoter. Vi lot mye slippe til i Reprise. Filmen har litt anarkisme i seg. Vi ønsket generelt å gå bort fra den publikumskontrakten film bygger på for tiden, med plotdrevet dramastruktur, kunne Trier og Vogt fortelle til Rushprint
Regi: Joachim Trier Manus: Joachim Trier, Eskil Vogt Foto: Jakob Ihre Produsent: Spillefilmkompaniet 4 ½ ved Karin Julsrud

3. Den brysomme mannen (2006)
Den brysomme mannen er en underfundig og absurd helvetesvisjon av det norske sosialdemokratiske lykkelandet. Vi befinner oss i et framtidsscenario der Storbror ser deg, men ikke på den måten George Orwell beskrev det. Andreas blir utsatt for forfølgelse fordi han leter etter en mening bak fasaden, han forstår ikke poenget med hustruens stadige nye malestrøk i leiligheten, den smakløse maten eller den følelsesløse sexen. Men det er ikke plass til den typen brysomme menn i dette universet. Som filmens Storesøster, spilt av Ellen Horn, sier det med skuffet mine når Andreas sendes til forvisning: ”Alle er fornøyde her”. Filmen Amanda for beste regi, manus og mannlig hovedrolle (Trond Fausa Aurvåg), Kanonpris for beste mannlige hovedrolle og besre nyskapning, og sist, men ikke minst – kritikerprisen i Cannes.
Regi: Jens Lien  Manus: Per Schreiner  Foto: John Christian Rosenlund  Produsent: Tordenfilm
     
4. Vinterkyss (2005)
Sara Johnsens debut er en av de stødigste i moderne norsk film og den første der de sentrale fagfunksjonene besto av tidligere filmskolelever fra Lillehammer. Med handlingen lagt til et småsamfunn i Midt-Norge, knytter Johnsen og manusforfatter Ståle Stein Berg en rekke ulike skjebner sammen: Victoria (Annika Hallin) som har søkt seg til småstedet for å glemme sønnens død, flyktninger som har havnet der høyst ufrivillig og den lokale snøbrøytekjøreren (Kristoffer Joner) som griper inn i Victorias sorgprosess på en livgivende måte. Filmen fikk en Amanda for beste kvinnelige hovedrolle i 2006, og Kanonprisen for beste regi, manus, foto og produsent.
Regi: Sara Johnsen Manus: Ståle Stein Berg, Sara Johnsen Foto: Odd Reinhardt Nicolaysen  Produsent: Friland

5. deUSYNLIGE (2008)
De usynlige er en film som utfordrer både tematisk, strukturelt og stilmessig – og ble belønnet med strålende kritikker. Regissør Erik Poppe ønsket å utforske begreper som forsoning og håp, kunne han fortelle Rushprint før premieren: – Jeg ville grave enda dypere enn sist og brette historien ut som bortimot en bibelsk problemstilling. Men bibelske premisser blir lett svulstige. Derfor ligger en litt mer realistisk ramme i bunn. Utfordringen ligger nettopp i det pretensiøse: Vi la opp til store påstander i manuset, store situasjoner og nesten svulstig dialog.
      Filmen fikk Amanda for beste musikk og klipp, Kanonpris for beste mannlige hovedrolle.
Regi: Erik Poppe Manus: Harald Rosenløw-Eeg, Erik Poppe Foto: John Christian Rosenlund  Produsent: Paradox

6. Upperdog (2009)
Upperdog er en lavmælt flettverksfortelling om fire menneskers liv som knyttes sammen i Oslo. Mads forsøker å finne seg til rette etter en traumatisk opplevelse som soldat i Afghanistan. Han innleder et forhold til Yanne som jobber i restauranten på hjørnet. Vestkantgutten Axel er i likhet med Yanne adoptivbarn og lever med en indre konflikt han ikke helt finner ut av. Med elegante grep pirker Johnsen borti undersiden av vår oljesmurte hverdag, og viser at det faktisk kan gjøre vondt. Tittelen henspiller på det skiftende maktspillet mellom rollefigurene: Alle bærer på en eller annen form for skyld som gjør at de med jevne mellomrom inntar offerrollen, før de i neste øyeblikk befinner seg ovenpå.
Regi/manus: Sara Johnsen   Foto: John Andreas Andersen Produsent: Friland

7. Heftig og Begeistret (2001)
Knut Erik Jensens dokumentar om mannskoret fra det forblåste Berlevåg tok Norge med storm i 2001. Filmen ble en formidabel suksess som var i dyp berøring med den norske folkesjela, viste det seg. Det var noe ved disse mannfolkene og deres stoiske holdning i møte med avfolking og arbeidsløshet som rørte over 600 000 nordmenn. Sammen med de to fotografene Svein Krøvel og Aslaug Holm makter Jensen å komme under huden på mange av mennene, men uten at det blir utleverende på noen pinlig måte. Mens havet presser seg uforsonlig på i bakgrunnen, trer de fram i all sin skrøpelighet og dårskap, og vi må bare overgi oss. Filmen skulle gå sin seiersgang på internasjonale festivaler under navnet Cool and Crazy og hentet blant annet hjem Den europeiske dokumentarfilmprisen. Her hjemme fikk den Amanda for beste film og for beste dokumentar.
Regi/Manus: Knut Erik Jensen  Foto: Svein Krøvel, Aslaug Holm Produsent: Norsk Film as

8. Hawaii, Oslo (2004)
Erik Poppes andre film i sin ”Oslo-trilogi” utspiller seg i den hektiske hovedpulsåren Grünerløkka. Stedet er et knutepunkt for alle karakterene i filmen, og med et flerdelt perspektiv speiler Poppe byens tempo og mylder, og antyder at vi lever tett på hverandre, men sjelden «ser» hverandre. Filmen begynner med en ambulanse som kjører ned noen midt på natten. Denne ulykken danner rammen for alle historiene, og innhentes mot slutten av filmen. Vi følger de ulike karakterene som er involvert i ulykken i løpet av 24 timer. Det er deres døgn og deres ulike drømmer som utgjør de ulike historiene .– Hver historie viser ulike former for kjærlighet og historiene er ment å krysse eller berøre hverandre uten at de ulike karakterene selv styrer dette, fortalte Poppe til Rushprint under premieren. Filmen fikk Amanda for beste film og beste manus.
Regi: Erik Poppe Manus: Harald Rosenløw-Eeg  Foto: Ulf Brantås  Produsent: Paradox Spillefilm

9. Slipp Jimmy fri (2006)
Slipp Jimmy fri var en liten kulturrevolusjon i norsk film som den første 3D-animasjonsfilmen som retter seg mot et ungdommelig og voksent publikum. I filmen bryter Nielsen de fleste konvensjoner for animasjonsfilmen slik vi kjenner den, blant annet ved å skildre sex og dopmisbruk – og ved å ha en narkoman elefant i hovedrollen. Slipp Jimmy fri er animasjonsfilmens Trainspotting, med en røff og kompromissløs stil som tar høyde for alt fra Cumshot-versjonen av ”Sami Ædnan” til en uforglemmelig elg i den norske fjellheimens solnedgang. Også filmens produksjonshistorie er uvanlig. Prosessen bak Slipp Jimmy fri er sannsynligvis den mest langvarige beretningen om en films tilblivelse i norsk filmhistorie.  Slipp Jimmy fri fikk en internasjonale karriere som avslutningsfilm under Kritikeruken i Cannes i 2006, og vant hovedprisen i Annecy og Amanda for beste kinofilm, samt Kanonprisen for beste musikk og publikumsprisen.
Regi/manus: Christopher Nielsen  Sfx-studio: Storm Studio, AnimagicNet Produsent: Storm Studio

10. Sønner (2006)
Erik Richters Strands debutfilm handler om Lars (Nils Jørgen Kaalstad) som får sine vonde ungdomsminner tilbake da han oppdager at en voksen mann plukker opp unge gutter i svømmehallen der han er badevakt. Det viser seg at dette er Hans (Henrik Mestad), den samme mannen som hadde seksuelle relasjoner til Lars og kompisene hans da de var i 13-14-årsalderen. Lars bestemmer seg for å stoppe overgriperen, både for å redde de unge guttene og for å hevne sine egne traumer. Sønner er en psykologisk kompleks og nyansert film, som kombinerer tematikk rundt overgrep med action og dramatikk på en måte som kritikerne berømmet. – Vi hadde 12 millioner til disposisjon og valgte derfor å legge oss på et filmspråk vi hadde ressurser til. Men vi har jobbet med å lage en konsekvent fargepalett og å gi filmen sitt egne særpregede uttrykk, fortalte Richter Strand til Rushprint. Filmen fikk både Amanda og Kanonpris for beste birolle (Mestad)
Regi: Erik Richter Strand  Manus: Thomas Seeberg Torjussen, Richter Strand  Foto: Johan Fredrik Bødker Produsent: Tordenfilm

Jurymedlemmene:

Kalle Løchen Kortfilmkonsulent i NFI  Terje Eidsvåg Filmanmelder iAdresseavisen Ola Lund Renolen Leder av Kosmorama film festival Anne Hoff  Kulturjournalist i NRK Ingunn Økland Filmanmelder i Aftenposten Per Haddal Aftenpostens hovedfilmanmelder fram til 2009 Gunnar Iversen Professor i filmvitenskap ved NTNU Martha Otte Leder av Tromsø internasjonale filmfestival Einar Guldvog Staalesen Filmkritiker i NRK Radio Ulrik Eriksen  Filmskribent i Morgenbladet Ingrid Rommetveit Studieansvarlig, Norsk filmklubbforbund Øyvor Dalan Vik Filmanmelder i Dagens Næringsliv Audun Engelstad: Førsteamanuensis i film- og fjernsynsvitenskap (HIL) Irene Torp Halvorsen Leder av Cinemateket i Kristiansand Kristin Aalen Filmanmelder i Stavanger Aftenblad Håkon Skogrand Programansvarlig, Den norske filmfestivalen Alf Kjetil Walgermo Filmanmelder i Vårt Land Jon Iversen  Daglig leder av Norsk filmklubbforbund  Alex Huser  Filmanmelder i Nettavisen Ingrid Dokka Filmkonsulent i NFI  Kjell Runar Jensen Programmedarbeider, Cinemateket Oslo Jan Langlo  Seksjonsleder, Cinemateket Oslo  Jon Selås  Filmanmelder i VG Jon Inge Faldalen  Filmviter, skribent i Rushprint  Morten Andreas Steingrimsen  Filmjournalist, Rushprint Svein Inge Sæther daglig leder, Cinemateket Trondheim Christin Berg  Filmsjef, Oslokino Ole Petter Bakken daglig leder, Cinemateket Bergen Dag Sødtholt filmskribent Film & Kino Vegard Larsen  Filmanmelder i Dagbladet Julie Ova Programansvarlig, Film fra Sør Ove Solum Førsteamanuensis, film- og fjernsynsvitenskap IMK

De individuelle listene blir publisert på web nærmere nyttår.