– Dersom man kunne fortalt en historie uten mafiaen, ville Sicilia fremstått som det vakreste sted på jord, forteller Giuseppe Tornatore som avsluttet BIFF med festpremiere på storfilmen Baaría.
– Dersom man kunne fortalt en historie uten mafiaen, ville Sicilia fremstått som det vakreste sted på jord, forteller Giuseppe Tornatore som avsluttet BIFF med festpremiere på storfilmen Baaría.
BIFF avsluttet med festpremiere på Giuseppe Tornatores siste film Baarìa denne uken. Den er blitt Cinema Paradiso-regissørens mest personlige film, et gigantprosjekt av en slektskrønike som spenner over femti år og med hundrevis av skuespillere involvert. Tornatore har laget filmer både før og etter Cinema Paradiso, men ingen har fått helt samme oppmerksomhet som fortellingen om smågutten Toto og hans vennskap med kinomaskinisten Alfredo. I likhet med Cinema Paradiso utspiller også Baarìa seg på Tornatores fødested Sicilia, hvor tre av hans ni filmer er laget. Men denne gangen har Toratore lagt handlingen til hjembyen sin.
– Filmen er min mest personlige, men den er ikke selvbiografisk. En selvbiografi er bare en gjenfortelling av det som har hendt i livet, men Baarìa er noe mer. Noen av hendelsene og personene er virkelige, men mye er også ren fiksjon, forklarer Tornatore.
Filmen skildrer tre generasjoner fra 1930-tallet og gjennom fem tiår. Tornatore prøver å gripe over mange hendelser i denne provinsbyen, men med ekko fra den nasjonale historien. Fremveksten av den kommunistiske bevegelsen er sentralt, men historien starter med gjetergutten Ciccos oppvekst under fascismen. Tornatore har flere ganger brukt barn som utgangspunkt for handlingen i filmene sine, blant annet i Cinema Paradiso og Malena.
– Jeg prøver alltid å finne barn som likner mest mulig på rollen de skal uttrykke. Jeg prøver ikke å få de til å spille en rolle, men lar dem være seg selv, lar dem tro at det er en lek, sier regissøren om castingmetoden sin.
LOKAL TROVERDIGHET
Flere barn har sentrale roller i filmen, men det er Ciccos sønn Peppino som i voksen alder blir filmens hovedkarakter, spilt av Fransesco Scianna. Å finne rett mann til rollen bød på utfordringer.
– Jeg tenkte egentlig å finne en berømt skuespiller til hovedrollen, men det var ikke enkelt. Han måtte ha riktig alder på rundt 25-26 år siden han både skulle spille veldig ung, men også aldres i filmen. Det var også veldig vanskelig å finne kjente skuespillere som kunne lære seg dialekten i filmen. Så jeg begynte å lete blant mindre berømte skuespillere, og møtte Scianna. Jeg oppdaget med én gang at han hadde noe, men han måtte gjennom mange prøver før vi til slutt fant ut at han var rett person.
Scianna behersket altså dialekten, som nettopp er sentral i filmen. Byen Baarìa heter egentlig Bagheria på italiensk, Baaría er slang på den lokale sicilianske dialekten. At skuespillerne snakket riktig dialekt var svært viktig for filmens troverdighet, ifølge Tornatore.
– Hele filmen er skrevet på dialekt, og jeg har lett etter skuespillere som enten kunne den eller som var i stand til å tilegne seg den.
Tornatore bruker mange sicilianske skuespillere i filmen.
– Mange, men ikke alle. Det er dessuten mange ulike dialekter på Sicilia. Bare et fåtall av skuespillerne kjente godt til min egen dialekt, alle de andre måtte lære den, og det har vært veldig, veldig slitsomt. Jeg var selv lærer for alle sammen. Jeg spilte inn alle dialogene på dialekt, og deretter måtte skuespillerne lytte og pugge fra opptakene.
STORE DIMENSJONER
200 skuespillere har vært involvert i prosjektet som Tornatore har jobbet døgnet rundt med i 3 år, og som på alle måter har store dimensjoner.
– Filmen har vært veldig krevende fordi det er så mange mennesker med, og spesielt fordi så mange barn involvert. Men ikke minst på grunn av all researchen som ligger bak de historiske hendelsene og scenografien.
For å gjenskape tidsriktige utgaver av Baarìa i de ulike tiårene, bygget de en kopi av byen i Tunisia, der mesteparten av filmen er spilt inn. Men han kunne ikke flytte alle skuespillerne med seg frem og tilbake mellom de to landene.
– I Tunisia brukte vi faktisk folk som bodde der. Vi lette etter folk med ansikter som liknet sicilianske, for de er ikke så ulike. Så dersom det var hundre mennesker i en scene, var kanskje bare femti av de fra Sicilia. De viktigste rollene, eller de som kom tydeligst frem, kom fra Sicilia. Men det ville vært helt umulig å flytte alle skuespillere med oss til Tunisia.
MAFIA OG MORRICONE
Sicilia er uløselig knyttet til mafiaen. Men er det mulig å lage en film om Sicilia uten å berøre dette temaet?
– Ja, absolutt. Jeg gjør jo det i Cinema Paradiso. Men det var umulig å gjøre det i Baarìa. Hvis du skal lage en historisk film, i hvert fall nyere historie, er det umulig å ikke omtale mafiaen. Dersom man kunne fortalt en historie uten mafiaen, ville Sicilia fremstått som det vakreste sted på jord.
På Baarìa har Tornatore igjen samarbeidet med en av verdens mest anerkjente filmmusikkomponister, Ennio Morricone.
– Vi har jobbet sammen i 22 år og gjort åtte filmer sammen. Vi har mer enn et vanlig arbeidsforhold, det er et vennskap og en stor innbyrdes forståelse mellom oss. Morricone er en slags følgesvenn på reisen som alltid klarer å gi filmen det rette uttrykket. Og han gjør det med stor ydmykhet.
Filmen er blitt en svært kostbar produksjon, angivelig med budsjett på over 217 millioner kroner. Tornatore avviser at det har føltes som et ekstra press.
– Nei, det har ikke stresset meg, i hvert fall ikke under arbeidet med filmen. Det som har plaget meg er at det ble sagt rundt omkring at dette var den dyreste filmen i italiensk historie, og det er det faktisk ikke. Det er riktignok en av de dyreste fra de siste årene, men mange andre italienske filmer har vært mye dyrere enn denne. Det var mer arbeidet med filmen som var stressende, enn tanken på det økonomiske aspektet.
På grunn av dimensjonene på prosjektet hadde han ikke trodd han noensinne kom til å få lage Baarìa. Han har båret på historien i mange år, og har flere ganger nevnt det for produsentene sine, men nærmest som et urealistisk drømmeprosjekt.
– Til slutt var det imidlertid produsentene som henvendte seg til meg for å få realisert prosjektet, forteller Tornatore. – Det er jo ikke ofte det foregår på den måten.
Baaria har foreløpig ikke norsk distributør.
Carina Økland er informasjonsansvarlig i Nordiske Mediedager.
Se traileren:
– Dersom man kunne fortalt en historie uten mafiaen, ville Sicilia fremstått som det vakreste sted på jord, forteller Giuseppe Tornatore som avsluttet BIFF med festpremiere på storfilmen Baaría.
BIFF avsluttet med festpremiere på Giuseppe Tornatores siste film Baarìa denne uken. Den er blitt Cinema Paradiso-regissørens mest personlige film, et gigantprosjekt av en slektskrønike som spenner over femti år og med hundrevis av skuespillere involvert. Tornatore har laget filmer både før og etter Cinema Paradiso, men ingen har fått helt samme oppmerksomhet som fortellingen om smågutten Toto og hans vennskap med kinomaskinisten Alfredo. I likhet med Cinema Paradiso utspiller også Baarìa seg på Tornatores fødested Sicilia, hvor tre av hans ni filmer er laget. Men denne gangen har Toratore lagt handlingen til hjembyen sin.
– Filmen er min mest personlige, men den er ikke selvbiografisk. En selvbiografi er bare en gjenfortelling av det som har hendt i livet, men Baarìa er noe mer. Noen av hendelsene og personene er virkelige, men mye er også ren fiksjon, forklarer Tornatore.
Filmen skildrer tre generasjoner fra 1930-tallet og gjennom fem tiår. Tornatore prøver å gripe over mange hendelser i denne provinsbyen, men med ekko fra den nasjonale historien. Fremveksten av den kommunistiske bevegelsen er sentralt, men historien starter med gjetergutten Ciccos oppvekst under fascismen. Tornatore har flere ganger brukt barn som utgangspunkt for handlingen i filmene sine, blant annet i Cinema Paradiso og Malena.
– Jeg prøver alltid å finne barn som likner mest mulig på rollen de skal uttrykke. Jeg prøver ikke å få de til å spille en rolle, men lar dem være seg selv, lar dem tro at det er en lek, sier regissøren om castingmetoden sin.
LOKAL TROVERDIGHET
Flere barn har sentrale roller i filmen, men det er Ciccos sønn Peppino som i voksen alder blir filmens hovedkarakter, spilt av Fransesco Scianna. Å finne rett mann til rollen bød på utfordringer.
– Jeg tenkte egentlig å finne en berømt skuespiller til hovedrollen, men det var ikke enkelt. Han måtte ha riktig alder på rundt 25-26 år siden han både skulle spille veldig ung, men også aldres i filmen. Det var også veldig vanskelig å finne kjente skuespillere som kunne lære seg dialekten i filmen. Så jeg begynte å lete blant mindre berømte skuespillere, og møtte Scianna. Jeg oppdaget med én gang at han hadde noe, men han måtte gjennom mange prøver før vi til slutt fant ut at han var rett person.
Scianna behersket altså dialekten, som nettopp er sentral i filmen. Byen Baarìa heter egentlig Bagheria på italiensk, Baaría er slang på den lokale sicilianske dialekten. At skuespillerne snakket riktig dialekt var svært viktig for filmens troverdighet, ifølge Tornatore.
– Hele filmen er skrevet på dialekt, og jeg har lett etter skuespillere som enten kunne den eller som var i stand til å tilegne seg den.
Tornatore bruker mange sicilianske skuespillere i filmen.
– Mange, men ikke alle. Det er dessuten mange ulike dialekter på Sicilia. Bare et fåtall av skuespillerne kjente godt til min egen dialekt, alle de andre måtte lære den, og det har vært veldig, veldig slitsomt. Jeg var selv lærer for alle sammen. Jeg spilte inn alle dialogene på dialekt, og deretter måtte skuespillerne lytte og pugge fra opptakene.
STORE DIMENSJONER
200 skuespillere har vært involvert i prosjektet som Tornatore har jobbet døgnet rundt med i 3 år, og som på alle måter har store dimensjoner.
– Filmen har vært veldig krevende fordi det er så mange mennesker med, og spesielt fordi så mange barn involvert. Men ikke minst på grunn av all researchen som ligger bak de historiske hendelsene og scenografien.
For å gjenskape tidsriktige utgaver av Baarìa i de ulike tiårene, bygget de en kopi av byen i Tunisia, der mesteparten av filmen er spilt inn. Men han kunne ikke flytte alle skuespillerne med seg frem og tilbake mellom de to landene.
– I Tunisia brukte vi faktisk folk som bodde der. Vi lette etter folk med ansikter som liknet sicilianske, for de er ikke så ulike. Så dersom det var hundre mennesker i en scene, var kanskje bare femti av de fra Sicilia. De viktigste rollene, eller de som kom tydeligst frem, kom fra Sicilia. Men det ville vært helt umulig å flytte alle skuespillere med oss til Tunisia.
MAFIA OG MORRICONE
Sicilia er uløselig knyttet til mafiaen. Men er det mulig å lage en film om Sicilia uten å berøre dette temaet?
– Ja, absolutt. Jeg gjør jo det i Cinema Paradiso. Men det var umulig å gjøre det i Baarìa. Hvis du skal lage en historisk film, i hvert fall nyere historie, er det umulig å ikke omtale mafiaen. Dersom man kunne fortalt en historie uten mafiaen, ville Sicilia fremstått som det vakreste sted på jord.
På Baarìa har Tornatore igjen samarbeidet med en av verdens mest anerkjente filmmusikkomponister, Ennio Morricone.
– Vi har jobbet sammen i 22 år og gjort åtte filmer sammen. Vi har mer enn et vanlig arbeidsforhold, det er et vennskap og en stor innbyrdes forståelse mellom oss. Morricone er en slags følgesvenn på reisen som alltid klarer å gi filmen det rette uttrykket. Og han gjør det med stor ydmykhet.
Filmen er blitt en svært kostbar produksjon, angivelig med budsjett på over 217 millioner kroner. Tornatore avviser at det har føltes som et ekstra press.
– Nei, det har ikke stresset meg, i hvert fall ikke under arbeidet med filmen. Det som har plaget meg er at det ble sagt rundt omkring at dette var den dyreste filmen i italiensk historie, og det er det faktisk ikke. Det er riktignok en av de dyreste fra de siste årene, men mange andre italienske filmer har vært mye dyrere enn denne. Det var mer arbeidet med filmen som var stressende, enn tanken på det økonomiske aspektet.
På grunn av dimensjonene på prosjektet hadde han ikke trodd han noensinne kom til å få lage Baarìa. Han har båret på historien i mange år, og har flere ganger nevnt det for produsentene sine, men nærmest som et urealistisk drømmeprosjekt.
– Til slutt var det imidlertid produsentene som henvendte seg til meg for å få realisert prosjektet, forteller Tornatore. – Det er jo ikke ofte det foregår på den måten.
Baaria har foreløpig ikke norsk distributør.
Carina Økland er informasjonsansvarlig i Nordiske Mediedager.
Se traileren:
Legg igjen en kommentar