På Club Havana i Oslo vanker norske forretningsmenn og krigsprofitører sammen med tyske SS-offiserer og vakre kvinner. Det er sensommer 1943, og krigslykken er i ferd med å snu. I Svik møter vi nattklubbsangerinnen Eva Karlsen (Lene Nystrøm) som forholder seg både til motstandsmenn og tyske svartebørshandlere. Hun skjuler mer enn okkupasjonsmakten og krigsprofitørene er klar over.

Regissør Håkon Gundersens filmbakgrunn strekker seg tilbake til 80-tallet, da han startet selskapet Viking Film. Han har vært co-produsent på flere utenlandske filmer, og jobbet på animajsonsprosjektene To trøtte typer og Slipp Jimmi fri. Han har også bakgrunn som forsker fra FAFO, og har skrevet flere samfunnsdebattbøker.

Thrilleren Svik er hans regidebut. Med seg har han fått et stjernelag av norske og tyske skuespillere. På Club Havana i Oslo, en slags blanding av en nattklubb og et horehus (som faktisk fantes) foregår mye av handlingen. Selve filmen er spilt inn i Ungarn.

– Club Havana var et paradis for tyskerne. Et sted hvor man trakk inn lettkledde damer, og man hadde cabaret og annen underholdning.  Det var et fristed for krigsprofitører og SS-offiserer, sier Håkon Gundersen på Blått Lerret.

Lene Nystrøm, eller bedre kjent som Agua-Lene, spiller den forføreriske sangerinnen Eva, som også er agent.

– Jeg hadde casting med mange forskjellige, men det som slo meg tidlig var at hun som spiller Eva må være en performer. Da jeg så Lene ble jeg fort klar over at det lå et potensialet der som gikk langt utover bare performance-delen. Hun hadde et stort skuespillertalent, forteller Gundersen.

Rollefiguren Eva er inspirert av en bekjent i familien (også ved navn Eva) som levde som motstandskvinne under krigen.

– Hun er tanta til kona mi, og har vært til stor inspirasjon. I 1945 var det ikke bra å snakke om kvinner som hadde gjort en skikkelig innsats under krigen. Kvinnenes rolle under krigen er skammelig behandlet i norske historie.

Skuespiller Götz Otto har rollen som Krüger – en slags moderne versjon av en mafiafyr.

– Vi hadde en morsom kombinasjon av tysk og norsk casting. Nordmennene måtte lære seg tysk og tyskerne måtte lære seg norsk. Det som ble artig, og som ikke var planlagt, var at for eksempel Fritdjov Såheim lærte Götz Otto norsk og ha lærte Fridtjov tysk.  Etter hvert ble jeg livredd for å prate med min sørlandske dialekt til Götz, for da han ble helt forvirret, forteller Gundersen.

Et mørkt bakteppe i Svik er de godt over 100 000 norske slavene som jobbet under 2. verdenskrig. Mange av dem jobbet for Norsk Hydro på Herøy.

– Disse slavene bygde deler av Sørlandsbanen, Nordlandsbanen, de bygget flere flyplasser, og jobbet for Norsk Hydro med aluminiumsproduksjon. Det er en skam at det ikke har stått mer om dette i lærebøkene.

Det historiske materialet kunne egnet seg godt til en dokumentarfilm forteller Gundersen, men påpeker at det var viktig å ha frie rammer.

– Det var veldig naturlig å gripe muligheten til å lage spillefilm. Jeg er interessert i det fiktive, og egentlig er det ingenting i denne filmen som er sant. Samtidig så er det en sann ramme rundt historien. Å ha et fiktivt univers der alle disse tingene foregår, og ikke være bundet av noe, syntes jeg var frigjørene.

Se hele intervjuet med regissør Håkon Gundersen på Web-tv, i samtale med Blått Lerrets programleder Silje Riise Næss.

Se traileren til Svik her: