Den amerikanske TV-serien Mad Men har gått på norske TV-skjermer i over ett år, uten særlig oppmerksomhet. Nå er serien den mest omtale i USA, og Norge følger etter. – Dessverre står ikke oppmerksomheten i stil med hvor mange som ser serien, sier Alex Iversen.
Manhattans reklamebransje på tidlig 60-tallet. Det er settingen for den kritikerroste dramaserien Mad Men, som skildrer livet til de ansatte i Madison Avenue advertising. I over ett år har serien gått på norsk fjernsyn, uten å ha blitt lagt særlig merke til. Ufortjent, mener kanskje noen.
– Mad men er sannsynligvis den beste TV-serien etter The Wire. Den holder en høy kvalitet, sier medieviter og fast Rushprint-spaltist Alex Iversen.
I USA vises Mad Men på kanalen AMC (American Movie Classics), som tidligere ikke har vist dramaserier.
– De satset friskt på Mad Men for to år siden, og har fått mye igjen for investeringen i bøtter og spann, sier Iversen.
Men den store satsingen til tross – noen høye seertall fikk aldri serien.
– På det meste har Mad Men hatt 1 million seere. Serien er ikke et massefenomen i det hele tatt. Det er en smal kvalitetsserie. Men ”buzzen” rundt serien har vært stor. Det har satt AMC på kartet, og gjort kanalen hot og relevant. Den har også fått mye skryt for den mørke serien Breaking Bad, som også er høyst severdig, forteller Iversen.
Var aktuell hos HBO
Siden 2002 var manusforfatter av Mad Men, Matthew Weiner, ansatt som en av manusforfatterne i The Sopranos. HBO hadde muligheten, men var ikke interesert i å produsere Mad Men da Weiner la frem ideen.
– Sammen med David Chase, skaperen av Sopranos, gikk Matthew Weiner til HBO med manuset til Mad Men. De takket nei, og siden har de nektet plent å svare på noen spørsmål om hvorfor de avviste Weiner. Det er lett å forstå. Serien ville vært perfekt for HBO, og det å sende Weiner til AMC vitner om katastrofal dømmekraft, sier Iversen.
Da Mad Men ble lansert i Norge den 20. april 2008, kunne man lese i norske medier om det som skulle bli den store ”Sopranos-arvtageren”. I tillegg hadde den allerede vunnet både Golden Globe og Emmy da den for første gang ble vist i Norge.
Men Viasat 4 hadde i gjennomsnitt 9500 seere da første sesong gikk på lufta. Kanalen valgte derfor på nyåret å flytte serien fra søndag klokken halv åtte, til mandag kl 2230. Dette hjalp heller ikke stort på seertallene.
– Dessverre står ikke oppmerksomheten i stil med hvor mange som ser serien. Men det er grunn til å tro at all oppmerksomheten også vil gi seg utslag på ratingene, tror Iversen.
Solid DVD-salg
– Den positive buzzen rundt Mad Men toppet seg da den vant Emmy for Beste TV-serie i fjor. Nå som AMC er i gang med den tredje sesongen, har buzzen eksplodert. Det snakkes ustanselig om Mad Men i alle amerikanske medier om dagen. Serien er trolig det aller hotteste i amerikansk popkultur akkurat nå, sier Iversen.
I Norge har både seertallene og medieomtalen latt vente på seg. Samtidig finner vi sesong 1 og 2 av serien på Bestselger-lista hos Platekompaniet. Og i går hadde Aftenposten en lengre reportasje om seriens merkbare profilering på nettsamfunnet Twitter.
– I norsk sammenheng har det absolutt vært skrevet om Mad Men, men det har vært nokså begrenset. The Wire opplevde det samme. Den gikk i flere år før folk virkelig begynte å snakke om den. Samtidig gikk DVD-boksene mellom film- og tv-intereserte folk som de var varmt hvetebrød. Det samme er i ferd å skje med Mad Men, tror Iversen.
– Besettende drama
Skaperne av Mad Men har fått skryt for å ha klart å gjenskape 60-tallet på en bunnsolid og gjennomført måte. Alex Iversen er stor fan av serien, som han omtaler som et besettende fascinerende drama.
– Den har alle de kvalitetene som jeg setter høyest med amerikanske kvalitetsserier. Den er karakterdrevet, henvender seg til et voksent intelligent publikum, og er uhyre stilfull. For meg er nok likevel det mest fascinerende med Mad Men måten serien skildrer hvordan 50-tall blir til 60-tall. Karakterene i Mad Men er i ferd med å styrte rett inn i 60-tallets kulturrevolusjon, men de lever med beina plantet i en patriarkalsk, homofob og rasistisk 50-tallskultur, som fra vårt ståsted virker både naivt eksotisk og umenneskelig brutal på samme tid. Det blir det besettende fascinerende drama ut av, avslutter Iversen.
Les Alex Iversens tidligere artikler om Mad Men:
HBO i kreativ krise? (Mars 2008)
Hollywoods tapte status (April 2009)
Se promoen for Mad Men sesong 3:
Den amerikanske TV-serien Mad Men har gått på norske TV-skjermer i over ett år, uten særlig oppmerksomhet. Nå er serien den mest omtale i USA, og Norge følger etter. – Dessverre står ikke oppmerksomheten i stil med hvor mange som ser serien, sier Alex Iversen.
Manhattans reklamebransje på tidlig 60-tallet. Det er settingen for den kritikerroste dramaserien Mad Men, som skildrer livet til de ansatte i Madison Avenue advertising. I over ett år har serien gått på norsk fjernsyn, uten å ha blitt lagt særlig merke til. Ufortjent, mener kanskje noen.
– Mad men er sannsynligvis den beste TV-serien etter The Wire. Den holder en høy kvalitet, sier medieviter og fast Rushprint-spaltist Alex Iversen.
I USA vises Mad Men på kanalen AMC (American Movie Classics), som tidligere ikke har vist dramaserier.
– De satset friskt på Mad Men for to år siden, og har fått mye igjen for investeringen i bøtter og spann, sier Iversen.
Men den store satsingen til tross – noen høye seertall fikk aldri serien.
– På det meste har Mad Men hatt 1 million seere. Serien er ikke et massefenomen i det hele tatt. Det er en smal kvalitetsserie. Men ”buzzen” rundt serien har vært stor. Det har satt AMC på kartet, og gjort kanalen hot og relevant. Den har også fått mye skryt for den mørke serien Breaking Bad, som også er høyst severdig, forteller Iversen.
Var aktuell hos HBO
Siden 2002 var manusforfatter av Mad Men, Matthew Weiner, ansatt som en av manusforfatterne i The Sopranos. HBO hadde muligheten, men var ikke interesert i å produsere Mad Men da Weiner la frem ideen.
– Sammen med David Chase, skaperen av Sopranos, gikk Matthew Weiner til HBO med manuset til Mad Men. De takket nei, og siden har de nektet plent å svare på noen spørsmål om hvorfor de avviste Weiner. Det er lett å forstå. Serien ville vært perfekt for HBO, og det å sende Weiner til AMC vitner om katastrofal dømmekraft, sier Iversen.
Da Mad Men ble lansert i Norge den 20. april 2008, kunne man lese i norske medier om det som skulle bli den store ”Sopranos-arvtageren”. I tillegg hadde den allerede vunnet både Golden Globe og Emmy da den for første gang ble vist i Norge.
Men Viasat 4 hadde i gjennomsnitt 9500 seere da første sesong gikk på lufta. Kanalen valgte derfor på nyåret å flytte serien fra søndag klokken halv åtte, til mandag kl 2230. Dette hjalp heller ikke stort på seertallene.
– Dessverre står ikke oppmerksomheten i stil med hvor mange som ser serien. Men det er grunn til å tro at all oppmerksomheten også vil gi seg utslag på ratingene, tror Iversen.
Solid DVD-salg
– Den positive buzzen rundt Mad Men toppet seg da den vant Emmy for Beste TV-serie i fjor. Nå som AMC er i gang med den tredje sesongen, har buzzen eksplodert. Det snakkes ustanselig om Mad Men i alle amerikanske medier om dagen. Serien er trolig det aller hotteste i amerikansk popkultur akkurat nå, sier Iversen.
I Norge har både seertallene og medieomtalen latt vente på seg. Samtidig finner vi sesong 1 og 2 av serien på Bestselger-lista hos Platekompaniet. Og i går hadde Aftenposten en lengre reportasje om seriens merkbare profilering på nettsamfunnet Twitter.
– I norsk sammenheng har det absolutt vært skrevet om Mad Men, men det har vært nokså begrenset. The Wire opplevde det samme. Den gikk i flere år før folk virkelig begynte å snakke om den. Samtidig gikk DVD-boksene mellom film- og tv-intereserte folk som de var varmt hvetebrød. Det samme er i ferd å skje med Mad Men, tror Iversen.
– Besettende drama
Skaperne av Mad Men har fått skryt for å ha klart å gjenskape 60-tallet på en bunnsolid og gjennomført måte. Alex Iversen er stor fan av serien, som han omtaler som et besettende fascinerende drama.
– Den har alle de kvalitetene som jeg setter høyest med amerikanske kvalitetsserier. Den er karakterdrevet, henvender seg til et voksent intelligent publikum, og er uhyre stilfull. For meg er nok likevel det mest fascinerende med Mad Men måten serien skildrer hvordan 50-tall blir til 60-tall. Karakterene i Mad Men er i ferd med å styrte rett inn i 60-tallets kulturrevolusjon, men de lever med beina plantet i en patriarkalsk, homofob og rasistisk 50-tallskultur, som fra vårt ståsted virker både naivt eksotisk og umenneskelig brutal på samme tid. Det blir det besettende fascinerende drama ut av, avslutter Iversen.
Les Alex Iversens tidligere artikler om Mad Men:
HBO i kreativ krise? (Mars 2008)
Hollywoods tapte status (April 2009)
Se promoen for Mad Men sesong 3:
Legg igjen en kommentar