– Vi mangler en pris

I år var det sterke kandidater til en pris for beste produksjonsdesign i norsk film. Derfor var det trist at kategorien ikke eksisterte da Kanonprisene ble delt ut, skriver Eli Bø fra Den Norske Filmskolen i dette innlegget.

Så er filmfestivalen Kosmorama over og  filmbransjens egen fagorienterte pris, Kanonprisen, er delt ut ”til de mest eksepsjonelle prestasjonene i norsk film i året som gikk”. Flere viktige fagfunksjoner er kommet til siden prisen først ble lansert i 2005, nå berømmes de fleste essensielle filmfaglige bragder – men fortsatt finnes det ingen egen kategori for beste produksjonsdesign i en norsk film.

Produksjonsdesign blir ofte her i landet omtalt som scenografi for film. Men der scenografi tilhører scenekunsten og refererer til scenerommet, inkluderer produksjonsdesign alt fra episke landskap med tordenvær og snøstorm i store totalbilder, til den minste rekvisitt eller den enkelte snøkrystall i et ultranært bilde. Innenfor dette enorme spennet i målestokk kan alt få like stor visuell oppmerksomhet, fordi de enkelte scenografiske elementene fotograferes og klippes sammen etterpå. Dette gir fantastiske visuelle muligheter.     

                               
Produksjonsdesign i norsk film handler også om hvordan vi ser Norge – om hvordan vi bruker norske steder for å fortelle en historie. Steder kan være sentrale visuelle virkemidler, og kan i høyeste grad brukes dramaturgisk.

 

I år var det to eksepsjonelt sterke kandidater til å få pris for beste produksjonsdesign i norsk film. Derfor var det ganske tragisk at kategorien ikke eksisterte da Kanonsprisene ble delt ut. Filmene jeg tenker på var Kautokeino-opprøret og Max Manus. Disse filmene har oppnådd utrolige seertall, og er med rette blitt nominert til 12 Kanonpriser, fordelt på alle kategorier. Alle de priste fagsjefene bak disse filmene er altså svært begavede filmarbeidere, men begge filmene bærer det umiskjennelig ambisiøse og visjonære stemplet til vår aller fremste produksjonsdesigner, Karl Juliusson.

 

Kalli har på sedvanlig vis skapt de visuelle fysiske rammene rundt disse historiene. Han har gjort research på epokene, på Norge og på menneskene her. Han har hatt et overordnet blikk gjennom bruk av locations og terreng. Han har designet store gatescener og tegnet vakre og tidsriktige interiører. Han har ledet byggearbeidene og sørget for at universene som presenteres i filmene består av steder, kostymer, gjenstander og kjøretøy som alle tilhører samme visuelle plan.

 

Kallis arbeider er aldri helt naturalistiske, han tar seg alltid kunstneriske friheter, stiliserer og fortolker, men de verdener han skaper er alltid overbevisende og troverdige, innenfor de rammene filmteamet har satt seg fore å utforske. Dette har vi sett med stor fornøyelse i Budbringeren, Gymnaslærer Pedersen, Breaking the waves og mange andre filmer fra hans hånd.

 

Det står mange dyktige håndverkere bak oppbyggingen av slike fysiske miljøer for film. Fagpersoner som kostymedesignere, dekorsnekkere, dekoratører, rekvisitører, rekvisittmakere og pyroteknikere. Disse yrkesgruppene må vi gi gode arbeidsforhold, slik at den verdifulle kunnskapen deres ikke forsvinner ut av bransjen.

 

Vi skal lage mange ulike typer filmer i Norge som skal berøre ulike sider ved vår kultur.  Det viktigste er at vi lager visuelle filmer. Og her har en god og variert norsk produksjonsdesign en essensiell rolle å spille.

 

I blant får en norsk filmscenograf er hederspris, en ærespris eller en utmerkelse for lang og tro tjeneste. Personlig er jeg ikke nødvendigvis tilhenger av å premiere kunst. Men jeg tar til orde for at den norske filmbransjen skal erkjenne at bruk av god design er viktig for produksjon av god visuell film. Og at god arkitektur og formgivning her som ellers i samfunnet reflekterer identitet, integritet, selvbilde og kultur.

 

Til det må det antakelig en Kanonpris til.

 

Eli Bø
Hovedlærer i Produksjonsdesign
Førsteamanuensis ved Den Norske Filmskolen
 

4 kommentarer til – Vi mangler en pris

  1. Helt enig! Produksjonsdesign er en essensiell del av bildet og danner det viktige visuelle grunnlaget for oss fotografer. Kalli er en produksjonsdesigner i verdensklasse som vi kan være lykkelige over å ha her i Norge. Takk Kalli!!!

  2. Dette er jeg også helt enig i. Det vil også hjelpe til å etablere produksjonsdesigneren som en selvfølgelig tredjedel av den kreative ledelsen i (ideelt sett) enhver norsk filmproduksjon sammen med regi og fotograf, og slik løfte rammebetingelsene for designavdelingen generelt.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

– Vi mangler en pris

I år var det sterke kandidater til en pris for beste produksjonsdesign i norsk film. Derfor var det trist at kategorien ikke eksisterte da Kanonprisene ble delt ut, skriver Eli Bø fra Den Norske Filmskolen i dette innlegget.

Så er filmfestivalen Kosmorama over og  filmbransjens egen fagorienterte pris, Kanonprisen, er delt ut ”til de mest eksepsjonelle prestasjonene i norsk film i året som gikk”. Flere viktige fagfunksjoner er kommet til siden prisen først ble lansert i 2005, nå berømmes de fleste essensielle filmfaglige bragder – men fortsatt finnes det ingen egen kategori for beste produksjonsdesign i en norsk film.

Produksjonsdesign blir ofte her i landet omtalt som scenografi for film. Men der scenografi tilhører scenekunsten og refererer til scenerommet, inkluderer produksjonsdesign alt fra episke landskap med tordenvær og snøstorm i store totalbilder, til den minste rekvisitt eller den enkelte snøkrystall i et ultranært bilde. Innenfor dette enorme spennet i målestokk kan alt få like stor visuell oppmerksomhet, fordi de enkelte scenografiske elementene fotograferes og klippes sammen etterpå. Dette gir fantastiske visuelle muligheter.     

                               
Produksjonsdesign i norsk film handler også om hvordan vi ser Norge – om hvordan vi bruker norske steder for å fortelle en historie. Steder kan være sentrale visuelle virkemidler, og kan i høyeste grad brukes dramaturgisk.

 

I år var det to eksepsjonelt sterke kandidater til å få pris for beste produksjonsdesign i norsk film. Derfor var det ganske tragisk at kategorien ikke eksisterte da Kanonsprisene ble delt ut. Filmene jeg tenker på var Kautokeino-opprøret og Max Manus. Disse filmene har oppnådd utrolige seertall, og er med rette blitt nominert til 12 Kanonpriser, fordelt på alle kategorier. Alle de priste fagsjefene bak disse filmene er altså svært begavede filmarbeidere, men begge filmene bærer det umiskjennelig ambisiøse og visjonære stemplet til vår aller fremste produksjonsdesigner, Karl Juliusson.

 

Kalli har på sedvanlig vis skapt de visuelle fysiske rammene rundt disse historiene. Han har gjort research på epokene, på Norge og på menneskene her. Han har hatt et overordnet blikk gjennom bruk av locations og terreng. Han har designet store gatescener og tegnet vakre og tidsriktige interiører. Han har ledet byggearbeidene og sørget for at universene som presenteres i filmene består av steder, kostymer, gjenstander og kjøretøy som alle tilhører samme visuelle plan.

 

Kallis arbeider er aldri helt naturalistiske, han tar seg alltid kunstneriske friheter, stiliserer og fortolker, men de verdener han skaper er alltid overbevisende og troverdige, innenfor de rammene filmteamet har satt seg fore å utforske. Dette har vi sett med stor fornøyelse i Budbringeren, Gymnaslærer Pedersen, Breaking the waves og mange andre filmer fra hans hånd.

 

Det står mange dyktige håndverkere bak oppbyggingen av slike fysiske miljøer for film. Fagpersoner som kostymedesignere, dekorsnekkere, dekoratører, rekvisitører, rekvisittmakere og pyroteknikere. Disse yrkesgruppene må vi gi gode arbeidsforhold, slik at den verdifulle kunnskapen deres ikke forsvinner ut av bransjen.

 

Vi skal lage mange ulike typer filmer i Norge som skal berøre ulike sider ved vår kultur.  Det viktigste er at vi lager visuelle filmer. Og her har en god og variert norsk produksjonsdesign en essensiell rolle å spille.

 

I blant får en norsk filmscenograf er hederspris, en ærespris eller en utmerkelse for lang og tro tjeneste. Personlig er jeg ikke nødvendigvis tilhenger av å premiere kunst. Men jeg tar til orde for at den norske filmbransjen skal erkjenne at bruk av god design er viktig for produksjon av god visuell film. Og at god arkitektur og formgivning her som ellers i samfunnet reflekterer identitet, integritet, selvbilde og kultur.

 

Til det må det antakelig en Kanonpris til.

 

Eli Bø
Hovedlærer i Produksjonsdesign
Førsteamanuensis ved Den Norske Filmskolen
 

4 Responses to – Vi mangler en pris

  1. Helt enig! Produksjonsdesign er en essensiell del av bildet og danner det viktige visuelle grunnlaget for oss fotografer. Kalli er en produksjonsdesigner i verdensklasse som vi kan være lykkelige over å ha her i Norge. Takk Kalli!!!

  2. Dette er jeg også helt enig i. Det vil også hjelpe til å etablere produksjonsdesigneren som en selvfølgelig tredjedel av den kreative ledelsen i (ideelt sett) enhver norsk filmproduksjon sammen med regi og fotograf, og slik løfte rammebetingelsene for designavdelingen generelt.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY